UiB må satse på nytenkning, innovasjon og tverrfaglighet

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

I år er det både 200-årsjubileum og rektorvalg ved Universitet i Bergen (UiB). UiB kan vise til en imponerende historie med mange viktige og banebrytende resultater. Samtidig vet vi at vi må arbeide like hardt de neste 200 årene for å beholde posisjonen som kunnskapsleverandør med stor akademisk frihet og samfunnsrelevans. 

Rektorlaget Øvreås har høye ambisjoner for UiB fremover. Vi vil særlig prioritere forskning, innovasjon og fremragende undervisning. Forskning og innovasjon blir stadig viktigere for å sikre framtiden og de krevende samfunnsutfordringene. Her må vi satse både på grunnforskning og anvendt forskning. Høye ambisjoner krever ressurser, og derfor vil vi jobbe for å øke ressurstilgangen vår gjennom konkurranseutsatte tildelinger og effektiv bruk av tildelte midler. Vi må derfor legge til rette for at flere får tilgang til avansert infrastruktur.

Det tar tid å bygge opp god forskning og utdanning. Strategisk planlegging og langsiktig finansiering er helt nødvendig. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved UiB skiftet nylig navn til Fakultet for naturvitenskap og teknologi (NT). Begrunnelsen er behovet for mer teknologi og innovasjon både i utdanningene og i forskningen vår. Skal fakultetsnavnet speile det vi faktisk holder på med, må vi også være villige til å satse på teknologi — ikke bare innad på NT- fakultetet, men også på tvers av fakulteter og fagmiljøer ved hele UiB.

Rektorval

Tok den siste debatten: — Stillinga mellom Oslo og Bergen er 18—2 i milliardar

Våre forskningsmiljøer må bli bedre rustet til å produsere forskning av høy kvalitet for å finne de løsningene som trengs i dag, i morgen og i framtiden. Samfunnsutfordringene går på tvers av sektorer, og konkurransen om både økonomiske midler og de gode kandidatene er global. Derfor trenger vi å styrke tverrfaglig samarbeid, som er nødvendig for å løse samfunnets komplekse utfordringer. Vi vil gi rom for nyskapning innen forskning, utdanning og innovasjon gjennom økt samhandling mellom fagmiljøer og fakulteter. 

Hvordan skal vi få dette til? 

Vi må prioritere de frie konkurransearenaene hvor kvalitet er i førersetet. Rektoratets jobb er å bidra til at fagmiljøene gjør det best mulig i slike konkurranser. Vi mener at UiB bør gjeninnføre insentiver for forskningsprosjekter finansiert av Norges Forskningsråd — disse ble dessverre fjernet under sittende rektor uten at konsekvensene for fremtidig søknadsvolum ble vurdert. 

Sverige

Sveriges forsknings­satsing vekker oppsikt: — Vi skal ikke være det «passe bra» landet

Tidligere statsminister i Italia og sjef for den europeiske sentralbanken, Mario Draghi, la i september 2024 fram en rapport om europeisk konkurransekraft. Sett med europeiske øyne er rapporten dyster lesning. Rapporten konkluderer med at europeisk konkurranseevne er kraftig svekket sammenlignet med USA og Kina. Det er tankevekkende at Europas tre største private investorer innen forskning og innovasjon kommer fra bilindustrien, mens det er innovasjons- og teknologibedrifter som danner grunnlaget for den store økonomiske veksten i USA. 

Dersom Europa skal lukke det såkalte innovasjonsgapet, må EU, ifølge rapporten, satse på avansert teknologi og fjerne reguleringer som hindrer innovasjon. Dette må få betydning også for universitetssektoren, som må gi vårt bidrag. Vi vil derfor rigge UiB slik at vi kan være i front av den fremragende forskningen og gjøre det enklere for enkeltforskerne å kommersialisere sine ideer. Analysen i Draghi-rapporten krever nytenkning både lokalt og internasjonalt! 

Heitor-rapporten, som ble skrevet av en ekspertgruppe ledet av professor og tidligere minister for vitenskap, teknologi og høyere utdanning i Portugal, Manuel Heitor, bør sees i sammenheng med Draghi-rapporten. Rapporten peker på at vi trenger en helhetlig tilnærming til forskning og innovasjon, hvor akademia spiller på lag med omverdenen. Vi ønsker derfor å bedre samarbeidet mellom akademia og næringsliv i vår region. Det er nødvendig både for UiB og for norsk konkurransekraft. 

Forskning i Europa

Mener Europa bør lære av Norge for å tiltrekke seg unge forskere

Konkurranseevnen handler også om ressursbruk og sirkulærøkonomi. Vi må gjennom tverrfaglig forskning definere og maksimere samfunnsverdien av naturressurser og minimere miljømessige og sosiale kostnader. Konkurranseevnen må ta hensyn til planetens tålegrenser og ressursbegrensninger, så her er det viktig å inkludere vår satsing innen bærekraft. Vi må være kreative, men iveren etter å fjerne barrierer mot økonomisk innovasjon kan ikke gå på akkord med økologiske begrensninger. 

Nylig annonserte forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland og sammen med kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun at Arbeiderpartiet vil opprette et nytt forskningsfond for å styrke forskningsinnsatsen i næringslivet, tydelig inspirert av nabolandene og utvikle løsninger som passer for oss. Dette er et initiativ vi ønsker varmt velkommen. 

Systemmeldingen

Nytt fond skal få næringslivet til å investere mer i forskning

UiB må prioritere kvalitet. Universitetenes rolle er avhengig av finansieringsordninger som støtter opp under fri forskning på høyt nivå. Da nytter det ikke å spre ressursene bredt og tynt. Oppgradering og mer effektiv organisering av viktig infrastruktur er helt nødvendig for å være et forskningsuniversitet i verdensklasse. Universitetet i Bergen må rigges slik at vi også i fremtiden får tilslag i åpne konkurranser om midler til forskningsinfrastruktur.

Infrastruktur kan være ressurskrevende, og vi må bruke våre ressurser klokt. Fakulteter deler allerede laboratorier, forskningssentre og andre ressurser for å støtte tverrfaglig arbeid. Her mener vi at vi kan bli enda bedre for å inkludere felles bruk av kompetent personell, teknologi og utstyr. Vi vil arbeide for mer deling av infrastruktur både nasjonalt og internasjonalt. Gode eksempler på avgjørende infrastruktur for forskning ved UiB er protonsenter, jordsystemmodeller, felleslaboratorium for elektronmikroskop, havgående droner, digitale samfunnsvitenskapelige kjernefasiliteter, ELIXIR (bioinformatikk data), NorHTE (robotisering innen kjemisk eksperimentering) for å nevne noen. Disse vil danne grunnlaget for neste generasjons fremragende forskere på Universitetet i Bergen. Og flere vil komme til — nye initiativer og infrastruktur som vi i dag ennå ikke vet om.