Europeiske universiteter har mottatt over tre milliarder fra fossilindustrien siden 2016

Lørdag kunne Khrono avdekke at oljeselskaper har finansiert norsk forskning for rundt en milliard kroner de siste fem årene. Men det er ikke bare i Norge det regner oljepenger over kvinner, menn og andre i hvite lab-frakker.

Tall som er samlet inn og bearbeidet av Investigate Europe i tospann med Open Democracy, viser at europeiske universiteter har mottatt minst tre milliarder kroner etter dagens kurs fra fossilindustrien siden 2016.

Mange har ikke har svart på forespørslene om innsyn. De reelle tallene er mest sannsynlig veldig mye høyere.

Klima

— Alltid en sjanse for grønnvasking, men behov for oljeforskning

Studentunion: Universitetene må ut av olje og gass

— Vi mener våre høyere utdanningsinstitusjoner må gå i spissen og jobbe for et rettferdig og bærekraftig samfunn, og da må de ut av olje og gass, sier Emily MacPherson i Den europeiske studentunion (ESU) til Khrono.

Studentunionen har vedtatt en uttalelse om bærekraft der den krever at utdanningsinstitusjoner ikke skal inngå avtaler med olje-, gass- og kullselskaper som involverer finansiering av petroleums- og kullforskning som kommer i konflikt med FNs bærekraftsmål.

— Forskningen har en betydelig rolle i det å finne nye løsninger, men vi er helt avhengige av at det reflekteres over både de direkte og indirekte etiske aspektene ved både finansiering og gjennomføring, sier MacPherson.

— Vi må finnes løsninger på klimaproblemene, og da kan ikke pengene komme fra fossilindustrien.

Hun forteller at studentbevegelsen i mange land i Europa har tatt et tydelig standpunkt i disse spørsmålene.

— Det har blant annet vært store protester og boikotter for å få oljeindustrien ut av campus, sier MacPherson.

klima

Rektor: — Ikke verre å samarbeide med olje­næringen enn med andre

Storbritannia størst

Fordelt på land er det universitetene i Storbritannia som har klart mest inntekter fra fossilnæringene. Tallene fra Open Democracy og Investigate Europe viser at 60 britiske universiteter har fått inn i underkant av to milliarder norske kroner fra den fossile industrien mellom 2016 og 2023. 

De største bidragsyterne til dette beløpet er Shell, British Petroleum og det statlige malaysiske oljeselskapet Petronas. Mesteparten av pengene kommer direkte fra selskaper i konsernene, men det er også noe som kommer fra fond og selskaper som ikke er heleid av industrien.

Til Investigate Europe sier Shell at de gjennom samarbeidet tar sikte på å kombinere de klokeste hodene med de rette ressursene, samt med muligheten til å skalere opp og implementere nye energiløsninger med lavere co₂-utslipp.

Men det er ikke alle som er like begeistret for samarbeidet, deriblant Caroline Lucas, parlamentsmedlem fra UK Green Party.

— Studentene ville blitt forferdet om de hadde visst om den lyssky og manipulative påvirkningen fossilindustrien utøver på campus. De prøver å reparere ryktet sitt, og å påvirke det akademiske innholdet, men kan ikke skjule det faktum at utslippene de forårsaker setter de unges fremtid i fare, sier hun til Open Democracy.

Ett britisk universitet får like mye som alle norske til sammen

Mens både Oxford og Cambridge får betydelige summer fra næringen, henholdsvis rundt 209 og 140 millioner kroner, har Imperial College London stukket av med nesten halve den britiske potten, over 788 millioner kroner.

Til Investigate Europe understreker en talsperson fra universitetet at de i 2020 avga løfte om at de bare vil samarbeide med fossile selskaper hvis forskningen er del av selskapets omstilling til lavere utslipp, og bare hvis selskapet kan vise til realistiske planer for å nå netto null utslipp innen 2050.

De 788 millionene til Imperial College London er omtrent like mye som Investigate Europe har kommet fram til at olje-, gass og kullindustrien har investert i norske universiteter i samme periode. Men i likhet med tallene Khrono presenterte lørdag hefter det stor usikkerhet også ved disse tallene. 

Det kan være mindre opplagte selskaper hvis innbetalinger er feil registrert, og det kan være penger som kommer via tredjepart. I tillegg er det også forskjeller på hvilke perioder de ulike universitetene har svart for, og også i hvor stor grad de har svart.

For eksempel har italienske universiteter meldt tilbake at de har mottatt drøyt 58 millioner kroner siden 2016, men bare halvparten av universitetene har svart på Investigate Europe sin forespørsel, noe som gjør at de reelle tallene nok er vesentlig mye høyere.

Det underbygges også av olje- og gasselskapet Eni, som selv har fortalt at de alene har gitt rundt 116 millioner til italienske universiteter bare det siste året, altså dobbelt så mye som universitetene selv oppgir å ha fått de siste sju årene.

— Bør behandles som tobakksindustrien

Totalt har Østerrike, Italia, Irland, Polen, Spania, Sverige og Sveits til sammen mottatt i hvert fall i underkant av 253 millioner kroner siden 2017. 

Men investeringene fører til opprørsstemning enkelte steder. I Italia sa forskningsdirektør Marco Grasso opp stillingen sin i protest mot avtalen Eni inngikk med universitetet han jobbet ved.

— For dem er de pengene ingenting. Det er smuler. Eni hadde et overskudd på over 256 milliarder kroner i fjor. Men med den ene avtalen kan de si «se på oss, vi driver med et prosjekt om energiomstilling ved et offentlig universitet», sier han til Investigate Europe.

Eni på sin side svarer at de ikke ser noen motsetning mellom å det å investere i forskning på den ene siden, og det å fortsette produksjonen av tradisjonell energi på den andre.

Men det er ikke Stuart Parkin, administrerende direktør ved Storbritannias Scientists for Global Responsibility, enig i.

— Dette bør behandles på samme måte som vi behandlet tobakksindustrien, som i mange finansierte forskning som undergravde forsøkene på å få ned tobakksbruken. Til slutt takket universitetene nei til penger derfra fordi det ble ansett som dårlig reklame. Det er den retningen vi bør bevege oss når det gjelder fossilindustrien også, sier han til Investigate Europe.

Fornybare i navnet, men så langt ikke i gavnet

Fossile brensler står for omtrent 75 prosent av verdens utslipp av klimagasser, og en utfasing av olje og gass til fordel for fornybar energi er blitt pekt på som prekært for å unngå eller begrense en global klimakatastrofe.

Derfor er det også blitt lagt politisk press på oljeselskapene for å vri virksomheten mot utvikling av ny og grønn energi. Flere av prosjektene selskapene betaler for på universitetene, er nettopp slike prosjekter som skal bidra til det grønne skiftet. De fleste av de store selskapene har ambisiøse planer om å utvikle fornybar energiproduksjon. Samtidig har de sluttet å kalle seg nettopp det, oljeselskaper. Statoil byttet navn til Equinor i 2017.

Men fortsatt er oljeselskapenes energiproduksjon i all hovedsak fossil: I 2022 var 0,4 prosent av energien Equinor produserte fornybar.

Tidligere i høst gikk rekke miljøorganisasjoner i Frankrike og USA sammen om et klimasøksmål mot Total, en av bidragsyterne til flere europeiske universiteter.

Protestene mot koblingene til oljeindustrien kommer også fra innsiden av universitetene. Før sommeren okkuperte klimaaktivister universiteter i en rekke europeisk land.

I 2022 signerte 500 akademikerne et opprop for å få britiske og amerikanske universiteter til å kutte båndene til oljeindustrien. Oppropet sammenlignet finansiering av klimaforskning, (som foregår ved de samme universitetene) med å la tobakksindustrien finansiere helseforskning.

Også i Norge har akademikere stilt seg i spissen for protester mot blant annet Equinor de siste årene, og kampanjer fra studenter og ansatte har vært med på presse fram mer ambisiøse klimamål for driften av institusjonene selv.