Debatt ● Hanne Glemmestad, Marit Selfors Iversen og Ole Henrik Kråkenes
Sosialarbeidere må ta mer klimaansvar
I møte med klimaendringene blir de mest sårbare hardest rammet. Derfor står grønt sosialt arbeid på dagsorden når FO, forbundet for sosialarbeidere, møtes til landsmøte denne uka.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Sosialarbeidere jobber i hele velferdsstaten, og har nok av utfordringer å ta tak. Man kan spørre: Skal de også ta ansvar for klima, i tillegg til alt annet de holder på med? Svaret er ja. Et tydelig ja, fordi grønt sosialt arbeid er et svar på trusselen mot vårt livsgrunnlag. Vi er ille ute hvis vi ikke klarer å håndtere klima, miljø og naturødeleggelser.
Verden står ovenfor en omfattende klima- og miljøkrise. Regnskog forsvinner, havet forsøples og polisene smelter. Både mennesker, dyr og naturmangfold er truet av raske endringer i livsgrunnlaget vårt som følge av klimaendringene. De mest sårbare blir hardest rammet, og ulikhet og strukturelle forskjeller blir særlig tydelig når vi som samfunn møter slike kriser.
Derfor står grønt sosialt arbeid på dagsorden når FO, forbundet for sosialarbeidere, møtes til landsmøte denne uka. Fordi sosialarbeidere både må hjelpe dem som rammes av klimaendringer, men også kan bidra til å forebygge og finne løsninger på klima-, miljø- og naturødeleggelsene.
Grønt sosialt arbeid er et relativt nytt faglig begrep innen sosialt arbeid. I begrepet ligger at sosialarbeidere inkluderer klima-, miljø- og naturperspektiver i sitt sosialfaglige arbeid.
Begrepet grønt sosialt arbeid oppsto i England på slutten av 2000-tallet, med professor Lena Dominelli som viktig bidragsyter til utviklingen av det faglige innholdet i fagretningen. Hun mener at sosialarbeidere må anerkjenne at mennesker og naturen er avhengige av hverandre. Videre påpeker hun at grønt sosialt arbeid innebærer en kritikk av forbrukersamfunnet og nyliberale modeller som ødelegger klima og miljø i jakten på profitt.
Det grønne skriftet må finne feste, ikke bare hos den enkelte, men i det strukturelle på arbeidsplassen.
Glemmestad, Isaksen og Kråkenes
Begrepet har fått internasjonalt feste, og i fjor vedtok den internasjonale sosialarbeiderorganisasjonen (IFSW) enstemmig uttalelsen «Sosialarbeidernes rolle i å fremme en ny økososial verden». Og nå er grønt sosialt arbeid på full fart inn i Norge.
Mange ildsjeler driver grønt sosialt arbeid allerede i dag, selv om ikke alle tenker over at det er grønt sosialt arbeid de gjør. Når noen sosialarbeidere hjelper familier til å bruke gjenbruksstasjoner og utstyrssentraler, tar naturen i bruk i endringsarbeid i barnevernet, eller dyrker egen mat sammen med beboere i boliger for mennesker med utviklingshemming, så er det grønt sosialt arbeid. Det er også grønt sosialt arbeid når sosialarbeidere engasjerer seg i utviklingen av grønne og bærekraftige møteplasser og lokalsamfunn, og protesterer mot naturødeleggelser eller for urfolks rettigheter.
Grønt sosialt arbeid er for viktig til å være avhengig av ildsjeler. Derfor må dette arbeidet inn i strukturer på arbeidsplassen. Tillitsvalgte har gode muligheter til å ta dette opp med arbeidsgiver, og kreve at det grønne sosiale arbeidet får en tydelig plass og at arbeidsplassen drives så bærekraftig som mulig. Det grønne skriftet må finne feste, ikke bare hos den enkelte, men i det strukturelle på arbeidsplassen.
Mange av FNs bærekraftsmål sammenfaller med sosialarbeidernes faglige mandat. Det er lett å tilslutte seg både rettferdighetsmålene og utviklingsmålene. I den internasjonale definisjonen for sosialt arbeid står det at «Prinsippene om sosial rettferdighet, menneskerettigheter, kollektivt ansvar og respekt for mangfoldet er sentrale i sosialt arbeid.» Vi mener at klimaansvar og grønt sosialt arbeid hører naturlig hjemme i denne definisjonen av sosialt arbeid.
Det er en rettesnor i alt sosialt arbeid å tale for menneskerettigheter på alle nivå og ta ansvar for hverandres livsvilkår, forstå og respektere den gjensidige avhengigheten som eksisterer mellom mennesker, og mellom mennesker og miljø. Klimakrisen bidrar til fattigdom og underernæring, tap av arbeid, utrygge boforhold, krig og konflikt, og sosialarbeidere må bidra til å hjelpe og forebygge.
FO ønsker å løfte vårt alles klimaansvar, og jobber for grønne tariffkrav Tidligere har vi gitt ut en grønn veileder rettet mot tillitsvalgte i FO. Og i forbindelse med landsmøtet vårt lanserer vi fagboken «Grønt sosialt arbeid — grønn omstilling i helse- og sosialfaglig praksis». Antologien viser en rekke eksempler på hva grønt sosialt arbeid er eller kan være. Gjennom boka vil FO sette søkelys på den pågående klima-, miljø- og naturkrisen, og hvilke konsekvenser de har for sosialfaglige arbeidsområder, og hvordan sosialarbeidere kan være en del av løsningen på utfordringene. Vi håper boka kan bidra til kunnskapsutvikling i praksisfeltet og de sosialfaglige studieretningene.
Ingen er fritatt fra ansvaret for å bidra i det grønne skiftet. Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre noe. Derfor bidrar sosialarbeidere i det grønne skiftet.
