Debatt ● Gjermund Forfang Rongved

Tvungen samskriving er både skadelig og unødvendig 

Tvungen samskriving av bacheloroppgaver ved Høgskolen i Innlandet er ikke bare skadelig, det fremstår også unødvendig. Det finnes alternativ som ikke er «langt verre», men som tvert imot er bedre og akseptable.

Håper på dialog: Forfatteren håper fakultetsledelsen vil komme de fagansatte i møte. — Gi oss anledning til å samarbeide om og foreslå kutt som kan spare inn like mye penger som den tvungne samskrivingen ville gjort — men da uten at studiene våre ødelegges, skriver han.
Gjermund Forfang Rognved
Førsteamanuensis i økonomisk historie Gjermund Forfang Rognved
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Khrono kunne fredag følge opp en viktig sak fra Gudbrandsdølen Dagningen og NRK om at Handelshøgskolen — Fakultet for økonomi og samfunnskunnskap ved Høgskolen i Innlandet har hastebesluttet å innføre tvungen samskriving av alle BA-oppgaver. Dette skyldes høgskolens økonomi. Dekan Roland er sitert på at «alternativet er langt verre», og at dette kommer istedenfor andre kutt.

Det er dårlig økonomi i universitets- og høgskolesektoren. Høgskolen i Innlandet er i tillegg kommet i en særskilt dårlig stilling, på grunn av prosessen for å forsøke å bli et universitet. 

Målet virker å være nådd, men studenter og mange ansatte vil nok oppleve dette som en Pyrrhos-seier. Det som har vært en god høgskole på nasjonalt plan på Lillehammer, har måttet kutte massivt i det som en gang var institusjonens viktigste aktiva, nemlig studiekvalitet, i jakten på prestisjen som ligger i å smykke seg med universitetstittel.

I denne prosessen har ansatte ved fakultetet for økonomi og samfunnskunnskap fulgt lojalt opp, selv om vi har måttet svelge mange kameler. Ledelsen har fortalt at vi ikke skal utsettes for ostehøvelkutt. Men ostehøvelkutt har det blitt, og det til gagns. De som rammes er studentene i form av stadige kutt i studiekvaliteten — mindre tid til forelesninger, mindre tid til veiledning, mindre tid til oppfølging. Og de ansatte blir bedt om å løpe raskere, skrive fortere — kort sagt gjøre mer på mindre tid — for å bidra til å få orden i økonomien igjen.

Selv om de ansatte skjønner at det må kuttes, og bidrar konstruktivt til å få det til på hensiktsmessige måter, så er det engang slik at ostehøvelkutt rammer ganske ulikt. Alle som har brukt en ostehøvel vet at det må være ost igjen for at det ikke skal gå utover kjøkkenbenken. Noen kutt er rett og slett skadelige. For studenter på mitt studieprogram, Internasjonale Studier, så er den foreløpige beslutningen om tvungen samskriving av BA-oppgaver nettopp et slikt skadelig ostehøvelkutt.

De som rammes er studentene i form av stadige kutt i studiekvaliteten.

Gjermund Forfang Rongved

La meg poengtere at studentsamarbeid kan være helt topp — og det gjør våre studenter mye av allerede og fra første dag. Innenfor noen fagfelt kan også samskriving av BA-oppgaver ha en positiv pedagogisk verdi. For slike fag er ikke tvungen samskriving et like stort problem.

For Internasjonale studier derimot, er dette imidlertid en rød strek. Vårt studium består av flere fag — historie, statsvitenskap og noe filosofi — som alle har det til felles at en helt essensiell del av fagtradisjonen er selvstendig fordypning og analyse. Dette er tradisjonelle humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag innenfor akademia, hvor den individuelle intellektuelle tenkningen og skrivingen er helt sentral. Den selvstendige fordypningen i et selvvalgt tema, og den individuelle skrivingen har en faglig-utviklende og pedagogisk hensikt. Det betyr at hos oss kan man ikke bare beslutte tvungen samskriving fordi det må kuttes.

Våre dyktige og reflekterte studenter på Internasjonale studier har argumentert godt i både lokale og nasjonale medier for hvorfor dette er en uakseptabel beslutning. Fra ansatthold kan jeg ikke annet enn å slutte meg til studentene. Og ikke bare pulveriseres viktige kjerneelementer i studiet: Beslutningen fører til at studenter ikke kan komme inn på masterprogram de ønsker i utlandet fordi å vise til selvstendige fordypningsarbeid fra lavere grad mange steder kan være en forutsetning for opptak. Tydeligere kan devalueringen av graden egentlig ikke være.

Dette kuttet er ikke bare skadelig, det fremstår også unødvendig. Via våre tillitspersoner har de ansatte lenge forsøkt å få ledelsen i tale, hvor vi i samarbeidets ånd kan presentere andre lokale kutt og omdisponering av ressurser som vil ha samme økonomiske effekt, uten at det på kritisk vis går ut over studentene og studiekvaliteten. Vi mener altså at det finnes alternativ som ikke er «langt verre», men som tvert imot er bedre og akseptable. 

Det er i alles interesse at samarbeidet fortsetter, og ledelsen ved høgskolen bør ha tillit til at de ansatte kan gjøre gode vurderinger og har noe å bidra med i denne prosessen. Når rektor Svenkerud i mai presenterte den økonomiske miseren og «oppfordret alle ansatte til å puste med magen og stole på at ledelsen tar fornuftige valg», så kan det være på sin plass å sende denne oppfordringen tilbake til ledelsen både sentralt og på Fakultet for økonomi og samfunnskunnskap. 

For tross de økonomiske vanskelighetene bruker de ansatte enormt med tid på å bygge studiekvalitet, det publiseres, det jobbes gratis, og mange er villig til å strekke seg enda lengre for å samarbeide om å komme over avgrunnen.

Kort sagt legger de ansatte ned enorme ressurser hver eneste dag for at det som nå skal bli et universitet skal ha god nok kvalitet, og ikke bare fremstå som en billig genser med påsydd fancy merkelapp. Men da må også ledelsen ha tillit til de ansatte, og være villig til å diskutere løsninger og samarbeide om å oppnå felles mål uten at beslutningene som er mest ødeleggende for studiekvaliteten blir tredd ned over hodet på oss. Hvis ikke er det nok slik at tilliten fort blir tynnslitt, og det blir svært vanskelig å «stole på at ledelsen tar fornuftige valg».

Som en frustrert ansatt ved Internasjonale studier håper jeg at ledelsen ved Fakultet for økonomi og samfunnskunnskap nå benytter denne anledningen til å komme de fagansatte i møte og åpner opp for dialog. Gi oss anledning til å samarbeide om og foreslå kutt som kan spare inn like mye penger som den tvungne samskrivingen ville gjort — men da uten at studiene våre ødelegges, studentene rammes, og tilliten — og de ansatte — forsvinner.

høgskolen i innlandet gjermund forfang rongved debatt økonomi samskriving tvungen samskriving meninger
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS