Debatt ● elise waagen

Fagfolka vet best, til og med bedre enn Høyre

Tre mål med tillitsreformen: Mer tid til hovedoppgavene. Mindre byråkrati. Mer tillit til utdanningssektoren.

— Arbeiderpartiet gikk ikke til valg på detaljerte «oppskrifter», men et løfte om en helt ny styring av norsk offentlig sektor, skriver Elise Waagen. — Vi kan oppnå bedre resultater ved å vise tillit til fagpersoner, fremfor å styre gjennom rapportering og detaljerte krav.
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Elise Waagen
Elise Waagen
Stortings-representant og utdanningspolitisk talsperson for Arbeiderparitet

Høyre som pleier å lytte til fagfolk, burde stille seg helhjertet bak behovet for en tillitsreform. I et innlegg fra Kari- Anne Gjønnes (H) stiller hun spørsmålstegn ved regjeringens tillitsreform. Hovedformålet med reformen er å gi fagfolk mer albuerom, fremfor detaljstyring fra oss politikere.

Arbeiderpartiet gikk ikke til valg på detaljerte «oppskrifter», men et løfte om en helt ny styring av norsk offentlig sektor. Sammen skal vi sette målene og viser retning for hva vi vil prioritere for å skape en bedre utdanningssektor.

Vi kan oppnå bedre resultater ved å vise tillit til fagpersoner, fremfor å styre gjennom rapportering og detaljerte krav. Vi tror på bedre resultater gjennom økt tillit og overordnet nasjonal styring.

Jeg vil trekke frem tre mål med tillitsreformen:

  1. Frigjøre tid til hovedoppgavene. Vi vil rydde i tiden til forskere og ansatte på universitet og høyskoler. Vi mener utdanningssektoren trenger mer tid til hovedoppgavene, mindre rapportering og detaljstyring.

  2. Gi bedre kvalitet. Ved å fjerne unødvendig byråkrati og rapportering, kan fagfolk gjøre jobben heller i stedet for å rapportere på den. Det er ikke et mål for Ap å spare penger på offentlig sektor, men å gjøre forskningen, utdanningene og sektoren bedre.

  3. Skape tillit til utdanningssektoren. Kunnskap er vår viktigste nasjonale kapital, og grunnlaget for vår nasjonale velferd, vekst og verdiskaping. Men kunnskapen har liten verdi hvis ikke vi som fellesskap har grunnleggende tillit til kunnskapen som produseres. Vi vil legge til rette for at det fortsatt skal være høy tillit både mellom myndighetene og utdanningssektoren, til fagkompetansen og det faglige engasjementet høyere utdanning og forskningen leverer hver eneste dag. Skal kunnskapen ha legitimitet må utdanningssektoren styres på en måte som bygger tillit.

Vi tror ikke at forskningen og utdanningene blir bedre bare budsjettene blir litt strammere. Tvert imot.

Elise Waagen, stortingsrepresentant og utdanningspolitisk talsperson for Arbeiderparitet

Vår tillitsreform står i kontrast til Solberg-regjeringens ABE-reform (Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen). Forskerforbundet har tidligere beregnet at UH-sektoren har 1,7 milliarder mindre å rutte med i 2022 enn det de hadde i 2014 på grunn av ostehøvelkuttene.

I tillegg kommer flere engangskutt i Forskningsrådet. Vi vil fjerne ordningen med ABE-kutt og erstatte den med målrettede prosesser. Vi tror ikke at forskningen og utdanningene blir bedre bare budsjettene blir litt strammere. Tvert imot.

Dyktige fagfolk bruker i dag dyrebar tid på å skrive lange søknader og enda lengre rapporter for å kunne finansiere sine hovedoppgaver. Det er etter vår mening unødvendig sløsing av fellesskapets ressurser, og unødvendige hindringer.

Tillitsreformen er i støpeskjeen. Hadde vi i regjering eller Storting presentert en ferdig reform uten å involvere sektoren, hadde reformen virket mot sin hensikt. Både arbeidet med nytt finansieringssystem og arbeidet med ny lov for universiteter og høgskoler er viktige enkeltsaker i arbeidet med reformen.

De beste løsningene har de som sitter tettest på. I tiden fremover vil vi sammen med alle de dyktige fagfolka og tillitsvalgte finne de gode løsningene, og sammen meisle ut en reform for mer tillit, og mindre detaljstyring.

Jeg håper Høyre revurderer sitt standpunkt og blir med på jobben for å gi fagfolka den tilliten de fortjener.

Les også:

Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside

kari-anne jønnes høyre elise waagen regjeringen debatt arbeiderpartiet abe-reformen uh-sektoren tillitsreform meninger
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS