Debatt ● elise waagen
Fagfolka vet best, til og med bedre enn Høyre
Tre mål med tillitsreformen: Mer tid til hovedoppgavene. Mindre byråkrati. Mer tillit til utdanningssektoren.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Høyre som pleier å lytte til fagfolk, burde stille seg helhjertet bak behovet for en tillitsreform. I et innlegg fra Kari- Anne Gjønnes (H) stiller hun spørsmålstegn ved regjeringens tillitsreform. Hovedformålet med reformen er å gi fagfolk mer albuerom, fremfor detaljstyring fra oss politikere.
Arbeiderpartiet gikk ikke til valg på detaljerte «oppskrifter», men et løfte om en helt ny styring av norsk offentlig sektor. Sammen skal vi sette målene og viser retning for hva vi vil prioritere for å skape en bedre utdanningssektor.
Vi kan oppnå bedre resultater ved å vise tillit til fagpersoner, fremfor å styre gjennom rapportering og detaljerte krav. Vi tror på bedre resultater gjennom økt tillit og overordnet nasjonal styring.
Jeg vil trekke frem tre mål med tillitsreformen:
- Frigjøre tid til hovedoppgavene. Vi vil rydde i tiden til forskere og ansatte på universitet og høyskoler. Vi mener utdanningssektoren trenger mer tid til hovedoppgavene, mindre rapportering og detaljstyring.
- Gi bedre kvalitet. Ved å fjerne unødvendig byråkrati og rapportering, kan fagfolk gjøre jobben heller i stedet for å rapportere på den. Det er ikke et mål for Ap å spare penger på offentlig sektor, men å gjøre forskningen, utdanningene og sektoren bedre.
- Skape tillit til utdanningssektoren. Kunnskap er vår viktigste nasjonale kapital, og grunnlaget for vår nasjonale velferd, vekst og verdiskaping. Men kunnskapen har liten verdi hvis ikke vi som fellesskap har grunnleggende tillit til kunnskapen som produseres. Vi vil legge til rette for at det fortsatt skal være høy tillit både mellom myndighetene og utdanningssektoren, til fagkompetansen og det faglige engasjementet høyere utdanning og forskningen leverer hver eneste dag. Skal kunnskapen ha legitimitet må utdanningssektoren styres på en måte som bygger tillit.
Vi tror ikke at forskningen og utdanningene blir bedre bare budsjettene blir litt strammere. Tvert imot.
Elise Waagen, stortingsrepresentant og utdanningspolitisk talsperson for Arbeiderparitet
Vår tillitsreform står i kontrast til Solberg-regjeringens ABE-reform (Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen). Forskerforbundet har tidligere beregnet at UH-sektoren har 1,7 milliarder mindre å rutte med i 2022 enn det de hadde i 2014 på grunn av ostehøvelkuttene.
- Les også: Regjeringen har glemt studentene på holdeplassen
- Les også: Regjeringen satser på studentene
I tillegg kommer flere engangskutt i Forskningsrådet. Vi vil fjerne ordningen med ABE-kutt og erstatte den med målrettede prosesser. Vi tror ikke at forskningen og utdanningene blir bedre bare budsjettene blir litt strammere. Tvert imot.
Dyktige fagfolk bruker i dag dyrebar tid på å skrive lange søknader og enda lengre rapporter for å kunne finansiere sine hovedoppgaver. Det er etter vår mening unødvendig sløsing av fellesskapets ressurser, og unødvendige hindringer.
Tillitsreformen er i støpeskjeen. Hadde vi i regjering eller Storting presentert en ferdig reform uten å involvere sektoren, hadde reformen virket mot sin hensikt. Både arbeidet med nytt finansieringssystem og arbeidet med ny lov for universiteter og høgskoler er viktige enkeltsaker i arbeidet med reformen.
De beste løsningene har de som sitter tettest på. I tiden fremover vil vi sammen med alle de dyktige fagfolka og tillitsvalgte finne de gode løsningene, og sammen meisle ut en reform for mer tillit, og mindre detaljstyring.
Jeg håper Høyre revurderer sitt standpunkt og blir med på jobben for å gi fagfolka den tilliten de fortjener.
Les også:
Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside