Debatt sjur baardsen

Tverrfaglig forskning i knipe

Kutt i støtten til Fellesløftet er en lissepasning fra avgått statsråd Henrik Asheim som Ola Borten Moe bør utnytte.

«Alt henger sammen med alt». Dermed er tverrfaglig forskning avgjørende for å løse klimaproblemet, mener NMBU-professor Sjur Baardsen.

«Alt henger sammen med alt». Dermed er tverrfaglig forskning avgjørende for å løse klimaproblemet, mener NMBU-professor Sjur Baardsen.

Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Verdens ledere er samlet i Glasgow for å redde klimaet. Målet er å bli mest mulig enige om regelverk, forpliktelser og rapportering. Politiske forpliktelser krever oppfølging. Hvordan?

«Alt henger sammen med alt», sa Gro Harlem Brundtland, og Vladimir Lenin før henne. Disse sammenhengene krever kunnskap! Derfor er det snodig at det her hjemme kuttes i tverrfaglig forskning. Klimaløsningene krever nettopp tverrfaglig tilnærming. Klima utgjør en viktig del av FNs bærekraftsmål, som i kanskje enda høyere grad er avhengige av mer tverrfaglig forskning.

Aftenposten har spurt både avtroppende statsråd Henrik Asheim og sittende statsråd Ola Borten Moe om kuttet i støtten til det såkalte Fellesløftet - en pott med midler øremerket tverrfaglig forskning. Khrono har fulgt opp med egen artikkel. Borten Moe vil ikke svare hvorvidt han vil sørge for finansieringen. At avtroppende statsråd kutter er kanskje politisk forklarbart, men allikevel uheldig. Samtidig gir det sittende statsråd en lissepasning han bør utnytte.

Vi kan ikke løse bærekraftsmålene uten en tverrfaglig tilnærming.

Med 17 mål kan vi danne 289 ulike par. Ta mål 1 (Utrydde fattigdom) og mål 2 (Utrydde sult). De er ikke uavhengige. Jo mer fattigdom som bekjempes, jo færre vil sulte. Slik kan vi fortsette. Mål 7 (Ren energi) kan f.eks. kræsje med mål 15 (Livet på land) når villreinen hindres av vindkraftanlegg (veier, kraftledninger, vindturbiner) eller når fugler kvestes av vindturbinene. Det finnes 169 definerte delmål, og dermed nesten 30 000 slike relasjoner mellom ulike delmål. Noen vil være positive, noen nøytrale, og andre negative.

Vi må ha kunnskap om denne kompleksiteten for å kunne styre utviklingen mot best mulig oppnåelse av både klimamålene mer snevert og bærekraftsmålene mer generelt. Vi kommer nok et stykke med kjent kunnskap, f.eks. om virkningene av klimagasser, men vi kommer ikke i mål.

Kompleksiteten krever mer kunnskap om disse sammenhengene, og ikke minst at vi kan sortere dem etter deres vesentlighet. Først da kan vi sikre en best mulig utvikling. Tverrfaglighet er stikkordet her.

Vi har mye dybdekunnskap innenfor disipliner og fag. Samtidig må vi erkjenne at vi kan langt mindre om tverrfaglige relasjoner, f.eks. mellom naturvitenskap og samfunnsvitenskap.

Fellesløftet er grunnleggende tverrfaglig, og et 50/50 spleiselag mellom universiteter og forskningsinstitutter på den ene siden, og Forskningsrådet på den andre. Det er vanskelig å se for seg at Fellesløftet ikke fortsetter. Vi trenger denne tverrfaglige forskningen mer enn noen gang.

Jeg er glad for at stadig flere legger vekt på bærekraft og tverrfaglighet, slik vi gjør ved NMBU. Det er utfordringer nok til alle, statsrådene inkludert. De skal alle levere på bærekraft. Men den som kan gjøre noe med Fellesløftet er statsråd Borten Moe. Målet er åpent - tar du ballen, statsråd?

Les også:

Les flere debattinnlegg på Khronos debattside

Powered by Labrador CMS