klimatoppmøtet

Flere norske forskere og en rektor til Glasgow

Flere norske universiteter og forskningsinstitutter og sentre sender forskere til klimatoppmøtet i Glasgow.

Berit Kristoffersen, førsteamanuensis ved Institutt for samfunnsvitenskap, UiT Norges arktiske universitet skal til klimatoppmøtet i Glasgow sammen med tre andre kolleger.

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Førsteamanuensis Berit Kristoffersen fra UiT Norges arktiske universitet reiser til klimatoppmøte for fjerde gang. Med seg har hun tre forskerkolleger fra UiT.

– Jeg er forsiktig optimist, sier Kristoffersen i forkant av FNs klimatoppmøte i Glasgow, til universitetets hjemmeside.

FAKTA

Klimatoppmøtet i Glasgow

  • FNs klimatoppmøte, COP26, holdes i Glasgow i Skottland mellom 31. oktober og 12. november 2021. Det skulle vært holdt i fjor, men ble utsatt på grunn av koronapandemien. Årets konferanse er den 26. i rekken. Den første ble holdt i Berlin i 1995.
  • COP står for «Conference of the parties», og viser til de 197 landene som har sluttet seg til Klimakonvensjonen fra 1992. Konvensjonen har som mål å stabilisere konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren på et nivå som vil hindre farlig, menneskeskapt påvirkning av klimasystemet.
  • Hvert år arrangeres klimatoppmøtet for alle som har signert klimakonvensjonen. Det er på disse møtene de internasjonale klimaforhandlingene finner sted. Det er Storbritannia og Italia som sammen har presidentskapet for COP26.

Kilde: Uit.no

Møtet i Glasgow blir det fjerde av de årlige klimatoppmøtene Kristoffersen deltar på, og et møte førsteamanuensen ved Institutt for samfunnsvitenskap altså går til som forsiktig optimist på klimaets vegne.

— Vi har hatt en lang koronanedstengning, og kanskje er det slik at vi har kjent litt på vår egen omstillingsevne og at det derfor nå i etterkant er et større politisk handlingsrom – både lokalt, nasjonalt og globalt – når det kommer til evne og vilje til omstilling også for klima. Sånn sett er jeg forsiktig optimist i forkant av møtet, sier hun.

— Det gjelder å finne den rette oppskriften, enten det er nasjonalt eller lokalt. Tromsø kommune har varslet at den ønsker å bli en av Europas 100 utslippsfrie byer innen 2030. En slik målsetting er et godt eksempel på et lokalt løft som kan bidra til å vise vei for andre – dersom man lykkes, sier Kristoffersen, til uit.no.

Hun ser ellers fram til side-events og faglige diskusjoner i Glasgow – og å bidra i feltarbeidet for de to masterstudentene Embla Aalgaard Sveinsdottir og Ola Grindheim Onsøyen som hun skal reise med.

Observatør-universitet siden 2016

NMBU har hatt status som observatør på FNs klimakonferanse siden 2016. Det betyr at representanter fra NMBU kan delta på møtene, men at de ikke har stemmerett. I år deltar stipendiatene Magnus Merkle og Tomohiro Harada. De tar doktorgradene sine ved henholdsvis Handelshøgskolen og Institutt for internasjonale miljø- og utviklingsstudier, skriver NMBU på sine hjemmesider.

— Det er første gang jeg får mulighet til å delta på en slik konferanse, så det er veldig spennende. Det er en fin mulighet til å lære, og til å møte forhandlere og andre forskere, sier Merkle, til nmbu.no.

Rektor Curt Rice er også i Glasgow under møtet, og skal snakke til næringslivet om sirkulærøkonomi.

Både Merkles og Haradas doktorgradsprosjekter handler om ulike aspekter ved internasjonale klimaforhandlinger. Merkles prosjekt, som er i startfasen, handler om sosioøkonomiske effekter av klimapolitikk. Harada forsker på urfolks deltakelse i internasjonale klimaforhandlinger. Under toppmøtet forhandles det om flere temaer parallelt. Både Harada og Merkle er spesielt interessert i å følge forhandlingene om Parisavtalens artikkel 6. Målet for disse forhandlingene er å få på plass et regelverk for handel med utslippskutt mellom land. Norge og Singapore leder forhandlingene.

— Landene har forsøkt å bli enige om reglene rundt dette ved tidligere klimatoppmøter, uten å lykkes. Det blir spennende å se om det blir løst denne gangen, sier Merkle.

Følg UiB og Bjerknes-senterets deltakere

Forskere ved Universitetet i Bergen (UiB) og Bjerknessenteret deltar 4. og 6. november i Glasgow.

FAKTA

UiB og Glasgow

Følg Universitetet i Bergen (UiB) og Bjerknessenteret sine forskere på klimatoppmøtet:

Offisielle side-events på klimatoppmøtet kan følges på nettsiden: Side events webcast page | UNFCCC.

Kilde: UiB.no

— Hele verden stoppet opp under pandemien. Dessverre var det eneste som ikke stoppet klimaendringene. Det overordnede målet med årets klimatoppmøte er å få land til å forplikte seg til mer ambisiøse, detaljerte planer for å kutte sine klimagassutslipp og kollektivt bremse klimaendringene, sier direktør for Bjerknessenteret for klimaforskning, Kikki Kleiven, i følge nettsidene til UiB.

Hun skal delta på klimatoppmøtet i Glasgow (COP26), og har store forventninger. Også professor Lise Øvreås, direktør for Senter for bærekraftig hav ved UiB skal delta i Glasgow.

— Jeg er optimistisk og forventer at klimatoppmøtet skal føre til konkrete avtaler og planer for å redusere utslipp av klimagasser. Videre forventer jeg at det settes et større fokus på havets viktighet i klimadebatten og den internasjonale politikkutformingen. Jeg håper også koblingen mellom klimaproblemene og tap av biologisk mangfold blir løftet og diskutert, sier Øvreås til uib.no, og legger til:

— Jeg ønsker mer opplyste politikere som hører på fagmiljøene, ser konsekvensene av ødeleggende politikk og som tenker langsiktig.

I Glasgow i fem dager

Fra forskningsinstituttet Cicero deltar Solveig Aamodt. Dette er hennes andre toppmøte.

— Noen er der for å forske, som meg. Andre er der for å få nettverk, både til informanter og til andre forskere, sier Aamodt til Forskerforum.

— Det er en boble, sier Aamodt, og legger til overfor Forskerforum:

— Alle går rundt og tenker at det er her de sentrale spørsmålene i global politikk diskuteres. Du blir revet med av stemningen.

Aamodt som til vanlig leder et forskningsprosjekt om indisk klimapolitikk, skal være i Glasgow i fem dager.

— Jeg skal i hovedsak observere Indias rolle. Da vil jeg se på hvilke saker som blir viktige, hvordan India stiller seg i disse sakene, og om de kommer med noen spesielle annonseringer og mål, sier Aamodt til Forskerforum.

Aamodt deltok også på klimatoppmøtet i Bonn i 2017.

Powered by Labrador CMS