Flere norske forskere og en rektor til Glasgow

Førsteamanuensis Berit Kristoffersen fra UiT Norges arktiske universitet reiser til klimatoppmøte for fjerde gang. Med seg har hun tre forskerkolleger fra UiT.

– Jeg er forsiktig optimist, sier Kristoffersen i forkant av FNs klimatoppmøte i Glasgow, til universitetets hjemmeside.

Møtet i Glasgow blir det fjerde av de årlige klimatoppmøtene Kristoffersen deltar på, og et møte førsteamanuensen ved Institutt for samfunnsvitenskap altså går til som forsiktig optimist på klimaets vegne.

— Vi har hatt en lang koronanedstengning, og kanskje er det slik at vi har kjent litt på vår egen omstillingsevne og at det derfor nå i etterkant er et større politisk handlingsrom – både lokalt, nasjonalt og globalt – når det kommer til evne og vilje til omstilling også for klima. Sånn sett er jeg forsiktig optimist i forkant av møtet, sier hun.

— Det gjelder å finne den rette oppskriften, enten det er nasjonalt eller lokalt. Tromsø kommune har varslet at den ønsker å bli en av Europas 100 utslippsfrie byer innen 2030. En slik målsetting er et godt eksempel på et lokalt løft som kan bidra til å vise vei for andre – dersom man lykkes, sier Kristoffersen, til uit.no.

Hun ser ellers fram til side-events og faglige diskusjoner i Glasgow – og å bidra i feltarbeidet for de to masterstudentene Embla Aalgaard Sveinsdottir og Ola Grindheim Onsøyen som hun skal reise med.

Observatør-universitet siden 2016

NMBU har hatt status som observatør på FNs klimakonferanse siden 2016. Det betyr at representanter fra NMBU kan delta på møtene, men at de ikke har stemmerett. I år deltar stipendiatene Magnus Merkle og Tomohiro Harada. De tar doktorgradene sine ved henholdsvis Handelshøgskolen og Institutt for internasjonale miljø- og utviklingsstudier, skriver NMBU på sine hjemmesider.

— Det er første gang jeg får mulighet til å delta på en slik konferanse, så det er veldig spennende. Det er en fin mulighet til å lære, og til å møte forhandlere og andre forskere, sier Merkle, til nmbu.no.

Rektor Curt Rice er også i Glasgow under møtet, og skal snakke til næringslivet om sirkulærøkonomi.

Både Merkles og Haradas doktorgradsprosjekter handler om ulike aspekter ved internasjonale klimaforhandlinger. Merkles prosjekt, som er i startfasen, handler om sosioøkonomiske effekter av klimapolitikk. Harada forsker på urfolks deltakelse i internasjonale klimaforhandlinger. Under toppmøtet forhandles det om flere temaer parallelt. Både Harada og Merkle er spesielt interessert i å følge forhandlingene om Parisavtalens artikkel 6. Målet for disse forhandlingene er å få på plass et regelverk for handel med utslippskutt mellom land. Norge og Singapore leder forhandlingene.

— Landene har forsøkt å bli enige om reglene rundt dette ved tidligere klimatoppmøter, uten å lykkes. Det blir spennende å se om det blir løst denne gangen, sier Merkle.

Følg UiB og Bjerknes-senterets deltakere

Forskere ved Universitetet i Bergen (UiB) og Bjerknessenteret deltar 4. og 6. november i Glasgow.

— Hele verden stoppet opp under pandemien. Dessverre var det eneste som ikke stoppet klimaendringene. Det overordnede målet med årets klimatoppmøte er å få land til å forplikte seg til mer ambisiøse, detaljerte planer for å kutte sine klimagassutslipp og kollektivt bremse klimaendringene, sier direktør for Bjerknessenteret for klimaforskning, Kikki Kleiven, i følge nettsidene til UiB.

Hun skal delta på klimatoppmøtet i Glasgow (COP26), og har store forventninger. Også professor Lise Øvreås, direktør for Senter for bærekraftig hav ved UiB skal delta i Glasgow.

— Jeg er optimistisk og forventer at klimatoppmøtet skal føre til konkrete avtaler og planer for å redusere utslipp av klimagasser. Videre forventer jeg at det settes et større fokus på havets viktighet i klimadebatten og den internasjonale politikkutformingen. Jeg håper også koblingen mellom klimaproblemene og tap av biologisk mangfold blir løftet og diskutert, sier Øvreås til uib.no, og legger til:

— Jeg ønsker mer opplyste politikere som hører på fagmiljøene, ser konsekvensene av ødeleggende politikk og som tenker langsiktig.

I Glasgow i fem dager

Fra forskningsinstituttet Cicero deltar Solveig Aamodt. Dette er hennes andre toppmøte.

— Noen er der for å forske, som meg. Andre er der for å få nettverk, både til informanter og til andre forskere, sier Aamodt til Forskerforum.

— Det er en boble, sier Aamodt, og legger til overfor Forskerforum:

— Alle går rundt og tenker at det er her de sentrale spørsmålene i global politikk diskuteres. Du blir revet med av stemningen.

Aamodt som til vanlig leder et forskningsprosjekt om indisk klimapolitikk, skal være i Glasgow i fem dager.

— Jeg skal i hovedsak observere Indias rolle. Da vil jeg se på hvilke saker som blir viktige, hvordan India stiller seg i disse sakene, og om de kommer med noen spesielle annonseringer og mål, sier Aamodt til Forskerforum.

Aamodt deltok også på klimatoppmøtet i Bonn i 2017.