Her er NTNUs begrunnelse for å tvangsflytte professor Steinnes

(Saken er oppdatert med kommentarer fra dekan Anne Kristine Børresen).

Den omplasserte professoren og tidligere leder i Forskerforbundet på NTNU, Kristian Steinnes, er lei av spekulasjonene om den egentlige grunnen til at han blir tvangsflyttet.

Steinnes har lenge etterlyst en inngående skriftlig begrunnelse for omplasseringen. Og 11.september fikk han begrunnelsen tilsendt fra HR/HMS-avdelingen ved Det humanistiske fakultet.

Steinnes: Dekanen sår mistanke

Professoren selv har ikke hatt noe ønske om at NTNUs begrunnelse skulle publiseres og bli offentlig. Men nå har han ombestemt seg.

— Først og fremst fordi dekanen sår mistanke om at noe alvorlig kan ligge bak ved å henvise til at dette er en personalsak hun ikke vil eller kan kommentere, sier Steinnes til Khrono.

Senest i et intervju i Forskerforum tirsdag antydet dekan Anne Kristine Børresen at det ikke var ansattes kritikk mot arbeidsmiljøet ved Institutt for historiske studier som er bakgrunnen for saken.

— Det handler ikke om den saken, det har rot i noe helt annet, sa Børresen.

Dette og tidligere svar har skapt grobunn for en rekke spekulasjoner om hva som er den egentlige årsaken til omplasseringen. «Noe må det jo være», er omkvedet.

Manglende tillit og kommunikasjon

Her er NTNUs skriftlige begrunnelse:

• Du har ikke tillit til instituttleder og du ønsker ikke å forholde deg til ham.
• Manglende overholdelse av spilleregler for kommunikasjon har vært tatt opp flere ganger, uten at dette har endret seg. Dette handler om spillereglene for kommunikasjon og ikke adgangen til å ytre seg kritisk.
• Relasjonen mellom deg og instituttleder har vært en utfordring over lang tid, og det har vært brukt mye ressurser på dette.
• Det har over tid vært forsøkt flere tiltak uten at dette har bedret situasjonen. Situasjonen vurderes som fastlåst og uholdbar.
• Konflikten har påvirket både din og instituttleders helsesituasjon.
• Konflikten har gitt negative effekter på arbeidsmiljøet ved instituttet.
• Arbeidsgiver har i en slik situasjon både en omsorgsplikt og aktivitetsplikt. Disse pliktene gjelder både overfor deg, instituttleder og arbeidsmiljøet ved instituttet.

Oppkonstuert og misvisende

Kristian Steinnes mener NTNU-ledelsens begrunnelse er oppkonstruert og misvisende.

— Jeg fikk ikke inn noe av det jeg vil mene var hovedpunkter i referatene fra møtene som de bygger sin argumentasjon på, sier han til Khrono.

Selv mener han at saken mot han startet etter at han i februar 2016 skrev en kronikk i Universitetsavisa som tillitsvalgt kritiserte NTNU for økende bruk av tilrettevisninger (advarsler red.mrk).

— Men du har ikke tillit til instituttleder og du ønsker ikke å forholde deg til ham?

— Det er riktig at jeg – som mange andre kolleger – har synkende tillit til instituttleder. Dette gjelder forhold som likebehandling av ansatte, instituttleders behandling av tillitsvalgte og verneombudet, hans kones rolle ved instituttet, hans håndtering av og grunnlaget for å tilrettevise en ansatt, manglende transparens, konflikthåndtering og så videre, sier Steinnes, og legger til:

— Men kanskje særlig gjelder det forhold knyttet til mitt virke som tillitsvalgt. Mest graverende i så måte er kanskje at instituttleder Tore Einar Fagerland forlangte å få vite navnene på dem som hadde varslet meg som tillitsvalgt angående arbeidsmiljøet ved instituttet.

Kontaktet fakultetet

— «Manglende overholdelse av spilleregler for kommunikasjon» er et punkt. Hva menes med det?

— Med brudd på spilleregler siktes det antagelig til at jeg har kontaktet fakultetet angående forhold på instituttet. Det er noe overraskende at dette skal inngå i en begrunnelse for tvangsflytting. Jeg forstår heller ikke hvordan dette henger sammen med argumentet om at flyttingen er begrunnet i en personkonflikt. Rent konkret gjelder dette at jeg har henvendt meg til fakultetet angående forhold som tidligere er tatt opp med instituttleder, både som tillitsvalgt og senere, uten at det har kommet respons. Og dels handler det også om forhold som angår instituttlederens kone som også jobber på instituttet, forklarer Steinnes.

— «Det har over tid vært forsøkt flere tiltak» heter det. Hva slags tiltak er det snakk om?

— Jeg regner med at de her sikter til møter med meg. For meg har disse tiltakene verken i form eller innhold framstått som reelle forsøk på å bedre tillitsforholdet, men mer som forsøk på disiplinering av en tidligere tillitsvalgt, sier Steinnes.

— NTNU -ledelsen mener at konflikten har gitt negative effekter på arbeidsmiljøet ved instituttet?

— Her er årsakssammenhengen heller omvendt. Det er instituttleders håndtering, blant annet av sakene nevnt over som har hatt negative effekter på arbeidsmiljøet og undergravd tilliten hans, sier Steinnes.

Dekanen: Dette er ingen gjengjeldelsessak

Dekan Anne Kristine Børresen er den fra NTNUs ledelse som uttaler seg i denne saken.

— Er dette hele begrunnelsen for flyttingen av Steinnes, eller ligger det enda mer bak?

— Dette er hele begrunnelsen.

— Saken «har rot i noe helt annet», sa du til Forskerforum tirsdag. Skjønner du at det kan føre til rykter?

— Det jeg svarte på da, var hvorvidt beslutningen om flytting hadde sammenheng med epostutveksling knyttet til ønsket Steinnes hadde om et møte i februar 2017. Så forstår jeg at det kan oppstå rykter i en personalsak der vi ikke kan kommentere innholdet i saken. Derfor vil jeg gjerne understreke hva denne saken ikke handler om: Det er ikke en gjengjeldelsesaksjon mot en som tidligere var leder av Forskerforbundet på NTNU, sier Børresen.

— Steinnes mener han ikke har fått med sine kommentarer inn i referatene fra møtene som er holdt og at beslutningen om omplassering er tatt på et skjevt grunnlag?

— Steinnes har ønsket å legge til momenter i referatene som ikke ble tatt opp i møtet. Derfor er kommentarene lagt ved referatene.

Ingen flere omplasseringer på gang

— Flere, 12 brevskrivere på instituttet blant annet, sier at de står i et spenningsforhold til instituttleder. Planlegges det omplasseringer av flere ansatte?

— Nei.

— Har man merket effekt på arbeidsmiljøet som følge av omplasseringen av Steinnes?

— Steinnes er ikke flyttet ennå. Som jeg tidligere har sagt, er det mange og sammensatte forklaringer på arbeidsmiljøproblemene ved Institutt for historiske studier som ikke kan forklares ut fra en enkeltsak, sier dekan Børresen.

Gjelder fram til 2021

NTNU-ledelsens vedtak om å flytte Steinnes gjelder fra nå og fram til instituttleder Fagerlands åremålsperiode er over, august 2021.

Flere ved instituttet har varslet om et spenningsfylt forhold til instituttlederen. I et brev i sommer, skrev 12 vitenskapelig ansatte, som var bekymret over illegitim maktbruk i omplasseringssaken, blant annet:

«Flere kolleger kan sies å stå i et spenningsfylt forhold til sin leder. Misnøye med ledelsen ble tydelig dokumentert gjennom ARK 2017 og toppet seg da verneombudet ved instituttet for mindre enn et år siden fant det nødvendig å trekke seg fra vervet. Arbeidsmiljøproblemene ved IHS kan ikke reduseres til personkonflikter og det er urimelig å legge ansvaret for en spenningsfylt relasjon utelukkende på en av partene gjennom et så drastisk tiltak».

Nedkvitne-sak eller Kafka?

Professor ved Universitetet i Oslo, Kristian Gundersen, delte Khronos sak om tvangsflyttingen på sin facebookside tidligere denne måneden og lurte på om det ikke var en ny Nedkvitne-sak. I statusen sin skrev han:

«En ny Nedkvitnesak? Slik går det når man avskaffer universitetsdemokratiet. Og hvorfor svarer ikke Gunnar Bovim selv i en sak som dette? Han bruker en direktør. Jeg kunne ikke tenke meg å jobbe ved et universitet som NTNU. Saken minner ellers om Nedkvitnesaken og man kan lure på hva det er med historikere», skrev Gundersen.

Leder av Forskerforbundet ved Universitetet i Bergen, Steinar Vagstad, svarte i tråden til Gundersen: «Er det ikkje litt mystisk at arbeidsgjevar er så lite interessert i å fortelle oss kva forbrytelse Steinnes skal ha gjort seg skuldig i? Dette lukter meir av Kafka enn av Nedkvitne.»

Tidligere denne uka sa generalsekretær i Forskerforbundet sentralt, Hilde-Gunn Avløyp til På Høyden at det er kommet påstander om at saken henger sammen med Steinnes’ verv som tillitsvalgt.

— Slike gjengjeldelsessaker er noe vi tar svært alvorlig, og dersom det er tilfelle, vil det også kunne endre sakens karakter. Men vi må utrede dette nærmere, sa hun.

Utilbørlig innblanding

Steinnes har bedt om støtte til advokathjelp fra forbundet sitt, men har ennå ikke fått svar. Lokallaget ved Universitetet i Bergen har vedtatt å støtte Steinnes med 40.000 kroner og Steinnes har nå skaffet seg en advokat.

Steinnes' egne tillitsvalgte lokalt på NTNU reagerer på innblandingen fra Bergen.

— For oss er det helt uaktuelt å blande oss inn i en sak på et annet universitet på en slik måte. Det oppleves som utilbørlig, og vi reagerer med forundring som det heter, sa Risvaag til Khrono nylig.

Etter at Khrono først omtalte saken i slutten av juni, har saken vært omtalt i en rekke medier og er også nå satt på dagsorden i hovedstyret i Forskerforbundet.

• Les også: Tidligere leder i Forskerforbundet på NTNU omplasseres mot sin vilje