Professor og tidligere leder i Forskerforbundet ved NTNU, Kristian Steinnes, er fortsatt delvis sykmeldt og merket av konfliktene ved instituttet han jobber på. Foto: Runhild Heggem
Professor og tidligere leder i Forskerforbundet ved NTNU, Kristian Steinnes, er fortsatt delvis sykmeldt og merket av konfliktene ved instituttet han jobber på. Foto: Runhild Heggem

Tidligere leder i Forskerforbundet på NTNU omplasseres mot sin vilje

Konflikt. «Illegitim maktbruk», sier kritikere. «Arbeidsgivers styringsrett», sier NTNU. Professor og tidligere leder i Forskerforbundet blir omplassert. Mot sin vilje.

Publisert   Sist oppdatert
Fakta

Konflikt på Institutt for historie på NTNU

12 faglige ansatte ved Institutt for historiske studier reagerer på at deres kollega, og tidligere leder av Forskerforbundet på NTNU, Kristian Steinnes, blir foreslått omplassert til et annet institutt - mot sin vilje.

De 12 som har signert brevet ber NTNU-ledelsen om å reversere vedtaket.

Etter at dette brevet bles krevet er det sendt et nytt brev fra den «andre siden» av denne konflikten. En gruppe på 14 ansatte sendte midt i sommerferien, 9.juli, brev til dekanen på fakultetet, Anne Kristine Børresen, med kopi NTNUs ledelse der de reagerer på brevet til de 12 første brevskriverne. Og sterkest reagerer de på at saken er blitt kjent i media.

Det eneste alle synes å være enige om er at det er store arbeidsmiljøproblemer på instituttet, noe også den siste arbeidsmiljøundersøkelsen (ARK 2017) viser.

Der er det er tydelige utslag på spørsmål om personlige konflikter, sosialt klima og tillit til ledelsen, både ved instituttet og til en viss grad også fakultetet, selv om det er store standardavvik.

Her kan du lese det første brevet til NTNUs ledelse i saken.

Konflikten rundt tvangsflyttingen av tidligere leder i Forskerforbundet på NTNU, Kristian Steinnes, har eskalert gjennom sommeren og tidlig høst. Arbeidsmiljøproblemene på Institutt for historiske studier ved landets største universitet har ikke blitt mindre, snarere tvertimot.

Les også: Ansatte reagerer på «illegitim maktbruk» mot kollega ved NTNU

Hovedpersonen selv, Kristian Steinnes, er fortsatt delvis sykmeldt, men måtte i går, onsdag, takke ja til omplassering. Og nå angrer han på at han i sin tid tok på seg verv som tillitsvalgt ved NTNU.

— Hadde jeg visst det jeg vet nå, ville jeg nok brukt energien min på andre områder, sier Steinnes til Khrono.

Illegitim maktbruk

I begynnelsen av juli i år omtalte Khrono at 12 vitenskapelig ansatte hadde skrevet brev til NTNU-ledelsen og bedt om en reversering av vedtaket om å omplassere Steinnes til et annet institutt. De 12 kalte håndteringen av Steinnes-saken for «illegitim maktbruk» fra NTNU-ledelsens side. Og de kritiserte at det de mente var store arbeidsmiljøproblemer ved instituttet var blitt til gjort om til en personalsak og personkonflikt mellom instituttleder Tor Einar Fagerland og Steinnes.

Samtidig ga brevskriverne uttrykk for manglende tillit til saksbehandlingen og mente at dekan ved Det humanistiske fakultet, Anne Kristine Børresen, var inhabil i saken, både fordi hun var tidligere ansatt på instituttet og samtidig personlig venn med instituttleder Fagerland og hans kone som også er ansatt som professor på instituttet.

Spørsmål om tilrettevisning

Steinnes var fram til i fjor leder i Forskerforbundet på NTNU. Han mener at konflikten startet etter at han som tillitsvalgt tok opp problemet med økende bruk av tjenestelige tilrettevisninger (advarsler, red.mrk) ved universitetet, i en kronikk i Unviersitetsavisa i 2016.

Les kronikken her: NTNUs forvaltning av den akademiske frihet

Den prinsippielle kronikken ble publisert omtrent samtidig med at en ansatt ved Institutt ved historiske studier hadde fått en kontroversiell tilrettevisning gitt av nettopp instituttleder Fagerland.

Et titalls personer ved det samme instituttet henvendte seg også til tillitsvalgt Steinnes og varslet om bekymringer over arbeidsmiljøet ved instituttet, noe Steinnes bragte videre til institutt- og fakultetsledelse. Han forteller at de ikke ble møtt med gehør.

Siden den gang har arbeidsmiljøproblemer og personkonflikter tilspisset seg, og det er sendt brev og motbrev mellom ulike leire blant de ansatte og ledelsen.

Det eneste alle synes å være enige om er at det er store arbeidsmiljøproblemer på instituttet, noe også den siste arbeidsmiljøundersøkelsen (ARK 2017) viser. Der er det er tydelige utslag på spørsmål om personlige konflikter, sosialt klima og tillit til ledelsen, både ved instituttet og til en viss grad også fakultetet, selv om det er store standardavvik.

Hadde jeg visst det jeg vet nå, ville jeg nok brukt energien min på andre områder.
Kristian Steinnes
Tidligere tillitsvalgt, NTNU

— Vi kommer også til å anstrenge oss for å følge opp alle parter som er berørt i saken etter sommeren, sa dekan og øverste leder ved fakultetet, Anne Kristine Børresen, til Khrono i forkant av sommeren.

Flere brevskrivere

Siden Khrono sist omtalte saken er det flere som har skrevet brev. En gruppe på 14 ansatte sendte midt i sommerferien, 9.juli, brev til dekanen på fakultetet, Anne Kristine Børresen, med kopi NTNUs ledelse der de reagerer på brevet til de 12 første brevskriverne. Og sterkest reagerer de på at saken er blitt kjent i media.

«Vi er veldig skuffet og lei oss over innholdet og tonen i den siste tidens mediedekning av Institutt for historiske studier (IHS). Ingen arbeidsplass er perfekt, men vi kjenner definitivt ikke igjen det bildet som skapes av IHS i brevet du mottok fra en gruppe av våre kollegaer og i avisartiklene. », heter det i brevet. De 14 underskriverne mener også at det er nødvendig med en kritisk, åpen og faktabasert diskusjon om arbeidsmiljøutfordringene ved instituttet, men sier videre at den diskusjonen hører hjemme ved instituttet, ikke i media.

Ros for åpen dialog med ledelsen

«Vi vil gjerne fremheve den omfattende innsatsen instituttets ledelse har lagt ned over de siste fem årene ved å ta opp arbeidsmiljørelaterte saker på en positiv, åpen og kollegial måte. Vi vil rose dem for å ha skapt et rom hvor kollegaer kan ytre seg fritt og åpent og for at de oppmuntrer til åpen dialog», heter det også.

Brevet er signert (i alfabetisk rekkefølge) av:

Pieter de Wilde, Michael J. Geary, Carine S. Germond, Jan Frode Hatlen, Britta Kägler, Michael Kahn, Wolfram Kaiser, Universitetslektor Monica Miscali, Professor Magne Njåstad, Førsteamanuensis John Kwadwo Osei-Tutu, Leif Inge Ree Petersen, Tore Tingvold Petersen, Lise Rye og Randi Bjørshol Wærdahl.

(Professor Lise Rye er gift med instituttleder Tor Einar Fagerland. Red.mrk)

Ingen vil uttale seg

Så langt Khrono har klart å bringe på det rene er det ingen av underskriverne som ønsker å uttale seg om saken. Kilder sier også at det aldri var meningen at «støttebrevet» til ledelsen skulle bli kjent i mediene.

Det argumenteres også med at brevet ikke er et partsinnlegg i Steinnes-saken, men at det ble skrevet for å støtte opp om arbeidet for et bedre arbeidsmiljø og fordi man ikke kjente seg igjen i medienes beskrivelse av situasjonen på instituttet. Også Universitetsavisa og Adresseavisen omtalte konflikten før sommerferien.

Khrono har fått tilgang til brev, klager, epostutveksling og en rekke dokumenter i saken fra ulike hold.

Munkeby svarer

Organisasjonsdirektør ved NTNU Ida Munkeby har også skrevet brev. 22.august i år svarte hun de første 12 brevskriverne som reagerte på tvangsflyttingen av Steinnes, og hun kommer ikke kritikerne i møte på noen punkt.

Ida Munkeby, organisasjonsdirektør NTNU.
Ida Munkeby, organisasjonsdirektør NTNU.

Munkeby skriver blant annet at hun har gått gjennom saken en gang til og konkluderer med at «det ikke er grunnlag for si at omplassering er et uttrykk for «illegitim maktbruk».»

Overfor Khrono understreker hun det samme.

— Vi har gått grundig gjennom all dokumentasjon i denne saken, etter anmodning fra dekanen, spesielt fordi det ble stilt spørsmål med habiliteten hennes her, sier Munkeby, som også legger til at NTNUs øverste ledelse har full tillit til saksbehandlingen i saken.

— Men dekan og instituttleder er venner privat. Kan ikke det gi habilitetsproblemer?

Jeg kan forsikre om at det er gjennomført mange møter med Steinnes og at prosessen er grundig belyst og dokumentert.
Anne Kristine Børresen
Dekan, NTNU

— Jeg er kjent med det argumentet, og at det har vært tema i saken, så det er også vurdert. Men utifra det vi kjenner til så er ikke vennskapet av en sånn art at det skal ha virket inn på håndteringen av saken, sier Munkeby, som understreker at det også er derfor dekanen har bedt rektor og hans stab svare brevskriverne.

Steinnes klaget til rektor

Gunnar Bovim, rektor.
Gunnar Bovim, rektor.

To dager senere, 24.august, sendte Steinnes en fire siders klage, samt en rekke vedlegg, til rektor Gunnar Bovim, og ba han om å omgjøre vedtaket om omplassering. Men rektor ønsket ikke å gripe inn i saken.

— Når Ida Munkeby svarer, så er det rektor som svarer, sier rektor Bovim i en kommentar til Khrono og legger til:

— Vi har ingen grunn til å ta denne saken ut fra fakultetet.

I juli sa dekan Anne Kristine Børresen til Khrono at:

— Vi kommer også til å anstrenge oss for å følge opp alle parter som er berørt i saken etter sommeren.

Skjedde fort denne uka

Da Khrono møter Steinnes mandag denne uka er han fortsatt 50 prosent sykmeldt og sterkt preget av saken og den langvarige konflikten, men likevel ved godt mot fordi han ennå ikke har fått svar på klagen om vedtaket om omplassering som da lå på rektor Gunnar Bovims bord.

Men så skjer alt fort: Dagen etter, tirsdag, får Steinnes beskjed om at rektor Bovim ikke vil gripe inn i saken, men sender den tilbake til håndtering på fakultetet. Dagen etter der igjen, onsdag denne uka, gir fakultetet Steinnes beskjed om at de ikke ser noen grunn til å gjøre om vedtaket.

Det vises til at det «ikke er kommet frem nye momenter i klagen som gir grunnlag for en ny vurdering». Videre heter det at «... beslutning er truffet med grunnlag i arbeidsgivers styringsrett. Dette innebærer at det ikke er klageadgang i forvaltningslovens forstand».

Kastet kortene - foreløpig

Kristian Steinnes, professor og tidligere tillitsvalgt, NTNU. Foto: Runhild Heggem
Kristian Steinnes, professor og tidligere tillitsvalgt, NTNU. Foto: Runhild Heggem

Den tidligere lederen i Forskerforbundet på NTNU, kastet derfor sent i går kveld foreløpig kortene og må finne seg til rette på et nytt institutt.

Arbeidsgiver hadde gitt Steinnes absolutt siste frist til 5.september med å velge mellom to ulike institutter ved NTNU som sin nye arbeidsplass.

— Hvordan har du det nå, snart tre måneder etter at du fikk vite at du skulle omplasseres?

— Jeg er svært skuffet over arbeidsgivers behanding av meg etter mange års innsats, både som vitenskapelig ansatt, men også som tillitsvalgt og leder av Forskerforbundet ved NTNU, sier han.

Onsdag ga han beskjed til fakultetets ledelse at dersom han må velge et nytt arbeidssted så blir det Institutt for språk og litteratur som er det mest nærliggende.

Til Khrono opplyser han at han har vært i samtale med instituttlederen der og at han er trygg på at han er velkommen.

Ikke personkonflikt

— Noen mener at dette er en personkonflikt mellom deg og instituttleder blant annet fordi du søkte instituttlederjobben som han fikk i sin tid. Hva slags konflikt mener du det er?

NTNUs ledelse har her vist at det ikke er takhøyde nok for at ansatte kan ytre seg kritisk.
Ingar Kaldal
Professor, NTNU

— Jeg har både som tillitsvalgt og som medlem av arbeidsmiljøgruppen på instituttet fått i oppdrag å bære fram synspunkter og saker relatert til arbeidsmiljøet på instituttet. Noe av dette har falt instituttlederen tungt for brystet. Selv om jeg har gjort dette på en saklig, ryddig og konstruktiv måte, har han framstilt dette som en konflikt bunnet i at jeg ikke fikk instituttlederjobben for mange år siden. Det er en god illustrasjon på hvordan han har søkt å trekke oppmerksomheten bort fra budskapet jeg har fått i oppdrag å bære fram.

— Jeg jobbet ikke på instituttet da jeg søkte instituttlederjobben, og jeg gikk inn i rollen som leder av Forskerforbundet ved NTNU. Jeg har i ettertid hatt helt andre fokus. Jeg har ikke ønsket instituttlederjobben, søkte ikke ved sist utlysning og har aldri hatt noe problem med det.

Steinnes mener at konflikten handler om at han er - og har vært - uenig i sak i mange av sakene som er håndtert av instituttleder Fagerland.

Arbeidsmiljøet er verre nå

— Vil det løse konfliktene ved instituttet at du nå blir flyttet?

— Nei. Beslutningen om å flytte meg har i betydelig grad forverret arbeidsmiljøet ved instituttet, sier Steinnes.

— Angrer du på at du ble tillitsvalgt?

— Som fastlegen sa til meg: Å være tillitsvalgt kan være en risikosport. Slik burde det imidlertid ikke være, særlig ikke ved en stor og viktig institusjon som NTNU. Jeg har lært mye, og møtt mange hyggelige mennesker, men hadde jeg visst det jeg vet nå, ville jeg nok brukt min energi på andre områder, sier han.

— Og ditt eget forbund, Forskerforbundet støtter deg heller ikke i denne saken?

— Så langt har de sagt at jeg ikke har noe valg og bare må finne meg i og bli omplassert. Det er arbeidsgivers styringsrett. Men jeg har nå sendt søknad om om få støtte til egen advokat, så får vi se hvordan den behandlingen går, sier Steinnes.

Forskerforbundet bekrefter søknad

Generalsekretær Hilde Gunn Avløyp i Forskerforbundet bekrefter overfor Khrono at de har mottatt søknad fra Steinnes om økonomisk støtte til privat advokathjelp.

— Den saken ligger nå på generalsekretærens bord, sier generalsekretæren.

Generalsekretær Hilde Gunn Avløyp i Forskerforbundet.
Generalsekretær Hilde Gunn Avløyp i Forskerforbundet.

— At medlemmer som er i trøbbel også har vært mangeårig tillitsvalgte, blir ikke tillagt vekt i vurderingene?

— Vi har vedtekter å følge i Forskerforbundet. Der står det at enten man er tilltisvalgt eller ansatt har rett og krav til hjelp i forhold til arbeidsforholdet sitt, sier Avløyp og avstår fra videre kommentarer.

Fryktkultur ved NTNU

En av de opprinnelige brevskriverne, professor Ingar Kaldal, er opprørt over måten saken er håndtert på og at kollega Steinnes sannsynligvis nå må forlate instituttet.

Han mener at håndteringen skaper en fryktkultur blant de ansatte.

— Jeg vil si at ledelsen i denne saken viser at den håndterer situasjonen så dårlig at det bare er egnet til å forsterke, heller enn å løse, problemene, sa Kaldal til Universitetsavisa tidligere i sommer.

Han mener fortsatt det samme.

— NTNUs ledelse har her vist at det ikke er takhøyde nok for at ansatte kan ytre seg kritisk. Det må være både legitimt og viktig å kunne ytre seg kritisk til ledelsen. Her er det ingen grunn til å tvile på at Steinnes blir omplassert fordi ledelsen har sett hans kritikk som brysom og vanskelig å takle, sier Kaldal til Khrono.

Slapt støttebrev

Professor Kaldal har ikke lest «støttebrevet», men da Khrono gjør han kjent med innholdet blir han ikke imponert.

— Instituttleder har henvist til dette brevet i nyhetsbrev som er sendt ut til de ansatte blant annet, men når jeg nå kjenner innholdet kan jeg ikke si annet enn at det var slapt. Egentlig er det bare en erklæring om at underskriverne har sympati med ledelsen, sier Kaldal.

— Men tror du nå at arbeidsmiljøproblemene ved instituttet blir mindre, dersom Steinnes bytter arbeidsplass?

Ingar Kaldal, professor, NTNU.
Ingar Kaldal, professor, NTNU.

— Det vil ikke løse noen ting. Konflikten er heller blitt mer tilspissa, sier Kaldal.

Vara-verneombud ved instituttet, Øyvind Thomassen, sitter midt i arbeidet med å løse arbeidsmiljøproblemene og følge opp de svake resultatene fra arbeidsmiljøundersøkelsen. Av hensyn til nettopp arbeidet med arbeidsmiljøet og samtlige ansatte ønsker ikke Thomassen å kommentere saken.

— Omfattende brevskriving internt på et institutt sier vel noe om at det er ganske dårlig kommunikasjon og arbeidsmiljø?

— Brevskrivingen fører til at saken tilspisses, sier Thomassen.

Fagerland vil ikke svare

Khrono har vært i kontakt med instituttleder Tor Einar Fagerland, og spurt om han tror at arbeidsmiljøpPkonfliktene ved instituttet er over nå dersom Steinnes flyttes. Men han ønsker ikke å snakke med Khrono.

— Steinnes-saken håndteres av fakultetet og jeg må derfor henvise deg dit, svarer han på sms.

Ved fakultetet er det dekan Anne Kristine Børresen som svarer.

— Steinnes sier han løser deg fra taushetsplikten når det gjelder den egentlige grunnen til omplassering. Hva er begrunnelsen for at han må «tvangsflyttes»?

Tor Einar Fagerland, instituttleder.
Tor Einar Fagerland, instituttleder.

— Dette er en personalsak som jeg ikke vil kommentere. Jeg kan forsikre om at det er gjennomført mange møter med Steinnes og at prosessen er grundig belyst og dokumentert.

Omplassert fram til 2021

Dekan Børresen sier til Khrono at det ikke er konkret bestemt dato for når den fysiske forflyttingen vil skje.

— Hvor lenge skal omplasseringen vare? Er den midlertidig eller permanent?

— Omplasseringen er midlertidig og ut inneværende lederperiode. (Til høsten 2021. red.mrk)

— Folk på instituttet - i alle leire tør ikke/vil ikke snakke om forholdene i frykt for represalier blant annet. Er det en fryktkultur på instituttet?

— Jeg har ikke grunnlag for å si at det ikke er rom for å ytre seg kritisk til forhold på instituttet. Likevel viser arbeidsmiljøundersøkelsen at instituttet har utfordringer og at det er stort sprik i hvordan medarbeiderne opplever arbeidsmiljøet . Jeg ser ikke bort fra at dette kan påvirke ytingsklimaet, sier Børresen.

Anne Kristine Børresen, dekan og professor i moderne historie ved NTNU.
Anne Kristine Børresen, dekan og professor i moderne historie ved NTNU.

— Omfattende brevskriving er ingen god kommunikasjonsmåte - er det ikke et tegn på at det er en dårlig kultur og frykt for å snakke sammen?

— Jeg er enig i at brevskriving ikke er en god kommunikasjonsform. Derfor har dette gjentatte ganger vært tema for diskusjon i ulike møter på institutt og fakultet. Medarbeidere har blant annet blitt oppfordret til å ta opp det de er kritiske til direkte med ledelsen, fortsetter dekanen.

Lite privat kontakt

— Habiliteten din er blitt vurdert opp mot at du er personlig venn med instituttleder og hans kone. Hvor gode venner er dere egentlig?

— Vi var tidligere kolleger og venner. Etter at jeg ble dekan, har vi hatt svært lite kontakt privat. Jeg er likevel kjent med at relasjonen mellom instituttleder, hans kone og meg har vært et tema. Derfor har jeg bedt organisasjonsdirektøren vurdere min habilitet i saken.

— Steinnes sier han angrer på at han i sin tid ble tillitsvalgt. Er det trygt å være tillitsvalgt og skiller man godt nok på sak og person der?

— Det er trygt å være tillitsvalgt ved NTNU.

— Tror du at arbeidsmiljøproblemene på instituttet nå vil være løst når Steinnes flyttes?

— Arbeidsmiljøproblemene knytter seg til en rekke forhold. Derfor finnes det heller ikke en enkelt løsning på dem. Det er satt i gang en rekke tiltak for å bedre arbeidsmiljøet i kjølvannet av arbeidsmiljøundersøkelsen. Tiltakene ble utviklet gjennom en bred medvirkningsprosess. Vi har tro på at dette vil gi gode resultater på sikt, sier dekan Anne Kristine Børresen.