Debatt ● Fekjær, Federici og Jamtvedt
Sykepleie- og lærerutdanning: Et valg for både hjertet og hjernen
Velger vi utdanning med hjertet eller med hjernen? Noen fremhever hjertet som den viktigste rettesnoren for utdanningsvalg, mens andre mener hjernen skal bestemme. Hva bør vi råde de som velger utdanning til å velge ut ifra — dersom vi blir invitert med på råd?
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Er det mulig å ta rasjonelle utdanningsvalg basert på sjansen for å få jobb etterpå? «Ingen vet hvilke yrker det blir behov for i fremtiden, derfor bør man ikke tenke på hva som gir jobb etterpå», kan man hevde.
Tja, så enkelt er det trolig ikke.
Statistisk sentralbyrå (SSB) har siden 1994 publisert framskrivinger som beregner hvilke yrker det kommer til å bli mangel på. Å forutsi fremtiden er selvsagt ingen presis vitenskap. For eksempel var det ikke mange som hadde spådd det brå fallet i arbeidsmarkedet for geologer da oljebransjen stupte i 2014. Men slike raske endringer for enkeltyrker er unntaket. Leser vi SSBs rapporter fra 30 år tilbake i tid, ser vi at prediksjonene er relativt treffsikre når de beregner hvilke utdanninger som kommer til å gi en sikker jobb. For eksempel har de stødig forutsagt at det kommer til å bli bruk for flere med helsefaglig bakgrunn.
Når SSB ser inn i framtida, beregner de at vi må utdanne minst like mange lærere som i 2021, hvis vi skal ha nok kvalifiserte lærere i 2040. Jobbsikkerhet bør tas med i beregningen når hodet spørres om råd, og å velge yrker som sykepleier eller lærer er, og har alltid vært, rimelig trygge valg for fremtiden.
At noen utdanningsvalg gjør det lettere å få jobb som nyutdannet, er ingen overraskelse. Men jobbsikkerhet handler også om hvilke muligheter du har alle de årene du skal være i arbeidslivet. Når de unge går ut av videregående, ser de trolig for seg et langt og stabilt yrkesliv. Men, for mange vil livet innebære perioder ute av arbeid. Omsorg for barn og sykdom er vanlige livshendelser som gir avbrudd. Når du skal tilbake, er det ikke likegyldig hvilken utdanning du har. Mens det i noen yrker kan være nesten umulig å returnere etter noen års fravær, er de fleste tradisjonelle profesjonsutdanningene gyldige inngangsbilletter til arbeidsmarkedet, som ikke går ut på dato.
Når du er ung og velger utdanning, er det ikke sikkert du vet hvor du kommer til å bosette deg. Kanskje ender du med å bo helt andre steder enn planlagt, for eksempel når en partner eller barn kommer til og skal være med å bestemme. Noen utdanninger og karrierer låser deg til geografiske områder, ofte storbyene. Andre gir muligheter over hele Norge. Enkelte utdanninger, som sykepleie, gir deg også mulighet til å jobbe i et annet land. Hvorvidt det er viktig for deg å kunne flytte en gang i fremtiden, er også en faktor det er lurt å tenke over.
Å få jobb er ikke bare et spørsmål om å komme innenfor arbeidsmarkedet, det er også et spørsmål om å få den jobben du ønsker deg, og å kunne bytte arbeidssted dersom det likevel kjennes feil. Mens det i noen yrker vil være lite å velge mellom, vil andre utdanninger gi deg et vell av jobbmuligheter. Er du lærer og ikke finner deg til rette på den skolen du er ansatt, vil du som oftest kunne få en ny mulighet på en annen skole. Sjansen for å få en jobb som er relevant for utdanningen du har tatt, er jevnt over god for studenter fra profesjonsutdanningene.
Både sykepleiere og lærere har tilgang til et relativt bredt spekter av etter- og videreutdanningstilbud. For sykepleiere finnes det mange muligheter for spesialiseringer, slik som helsesykepleier, jordmor eller intensivsykepleier. Som lærer kan du fordype deg i spesifikke fag, i pedagogikk eller i ledelse, og med det utforske andre roller i skolen eller forvaltningen. Mulighetene for å lære hele livet legger ikke bare til rette for personlig og faglig utvikling, men kan også åpne for nye jobbmuligheter.
Å velge sykepleier- eller lærerutdanninger er rasjonelle valg.
Samtidig vet vi at hjertet også er viktig og for mange er sykepleie og lærer et hjertevalg, hvor ønsket om å få jobbe med mennesker og hjelpe andre er en viktig motivasjon. Det å oppleve jobben sin som meningsfull og givende er viktig — flere studier viser at dette har en positiv sammenheng med livskvalitet og helse, og sjansen for å bli stående i jobb.
De unge skal, uten tvil, velge utdanning etter sitt eget hode og hjerte. Å fortelle hva de bør eller må velge, er verken ønskelig eller mulig. Retten til å velge noe som for andre kan se «ufornuftig» ut, skal vi aldri frata dem. Å velge en vei man ikke ønsker seg fordi andre mener det er fornuftig, er sjelden en god idé.
Dersom de unge selv ønsker råd, bør vi tenke gjennom hvilken kunnskap vi bruker og hvilke råd vi gir dem på veien. Valget har betydning for mulighetene i arbeidsmarkedet og for sjansene du får alle de årene du skal jobbe. At etablerte profesjonsutdanninger som lærer og sykepleier øker sjansen for å få jobb, er velkjent. I tillegg er det rasjonelle valg hvis du vil ha mulighet for å bytte jobb, få jobb der du vil bo, spesialisere deg og komme tilbake igjen i arbeidslivet etter avbrudd. Det gir også mulighet for livslang læring. Hvis vi blir invitert med inn i valget, er dette faktorer som er nyttige å tenke gjennom når man tar hjernen med på råd.
