Debatt ● Fekjær, Federici og Jamtvedt

Sykepleie- og lærerutdanning: Et valg for både hjertet og hjernen

Velger vi utdanning med hjertet eller med hjernen? Noen fremhever hjertet som den viktigste rettesnoren for utdanningsvalg, mens andre mener hjernen skal bestemme. Hva bør vi råde de som velger utdanning til å velge ut ifra — dersom vi blir invitert med på råd?

Hva skal man tenke på når man valger studie? Kronikkforfatterne argumenterer for at det er et valg som må involvere både hjerte og hode. Bildet er fra studiestart ved NMBU, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, på Ås.
Silje Bringsrud Fekjær
Prorektor for utdanning Silje Bringsrud Fekjær
Roger André Federici
Dekan, Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier Roger André Federici
Gro Jamtvedt
Dekan, Fakultet for helsevitenskap Gro Jamtvedt
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Er det mulig å ta rasjonelle utdanningsvalg basert på sjansen for å få jobb etterpå? «Ingen vet hvilke yrker det blir behov for i fremtiden, derfor bør man ikke tenke på hva som gir jobb etterpå», kan man hevde. 

Tja, så enkelt er det trolig ikke. 

Statistisk sentralbyrå (SSB) har siden 1994 publisert framskrivinger som beregner hvilke yrker det kommer til å bli mangel på. Å forutsi fremtiden er selvsagt ingen presis vitenskap. For eksempel var det ikke mange som hadde spådd det brå fallet i arbeidsmarkedet for geologer da oljebransjen stupte i 2014. Men slike raske endringer for enkeltyrker er unntaket. Leser vi SSBs rapporter fra 30 år tilbake i tid, ser vi at prediksjonene er relativt treffsikre når de beregner hvilke utdanninger som kommer til å gi en sikker jobb. For eksempel har de stødig forutsagt at det kommer til å bli bruk for flere med helsefaglig bakgrunn. 

Når SSB ser inn i framtida, beregner de at vi må utdanne minst like mange lærere som i 2021, hvis vi skal ha nok kvalifiserte lærere i 2040. Jobbsikkerhet bør tas med i beregningen når hodet spørres om råd, og å velge yrker som sykepleier eller lærer er, og har alltid vært, rimelig trygge valg for fremtiden.

At noen utdanningsvalg gjør det lettere å få jobb som nyutdannet, er ingen overraskelse. Men jobbsikkerhet handler også om hvilke muligheter du har alle de årene du skal være i arbeidslivet. Når de unge går ut av videregående, ser de trolig for seg et langt og stabilt yrkesliv. Men, for mange vil livet innebære perioder ute av arbeid. Omsorg for barn og sykdom er vanlige livshendelser som gir avbrudd. Når du skal tilbake, er det ikke likegyldig hvilken utdanning du har. Mens det i noen yrker kan være nesten umulig å returnere etter noen års fravær, er de fleste tradisjonelle profesjonsutdanningene gyldige inngangsbilletter til arbeidsmarkedet, som ikke går ut på dato. 

Når du er ung og velger utdanning, er det ikke sikkert du vet hvor du kommer til å bosette deg. Kanskje ender du med å bo helt andre steder enn planlagt, for eksempel når en partner eller barn kommer til og skal være med å bestemme. Noen utdanninger og karrierer låser deg til geografiske områder, ofte storbyene. Andre gir muligheter over hele Norge. Enkelte utdanninger, som sykepleie, gir deg også mulighet til å jobbe i et annet land. Hvorvidt det er viktig for deg å kunne flytte en gang i fremtiden, er også en faktor det er lurt å tenke over. 

Å få jobb er ikke bare et spørsmål om å komme innenfor arbeidsmarkedet, det er også et spørsmål om å få den jobben du ønsker deg, og å kunne bytte arbeidssted dersom det likevel kjennes feil. Mens det i noen yrker vil være lite å velge mellom, vil andre utdanninger gi deg et vell av jobbmuligheter. Er du lærer og ikke finner deg til rette på den skolen du er ansatt, vil du som oftest kunne få en ny mulighet på en annen skole. Sjansen for å få en jobb som er relevant for utdanningen du har tatt, er jevnt over god for studenter fra profesjonsutdanningene. 

Både sykepleiere og lærere har tilgang til et relativt bredt spekter av etter- og videreutdanningstilbud. For sykepleiere finnes det mange muligheter for spesialiseringer, slik som helsesykepleier, jordmor eller intensivsykepleier. Som lærer kan du fordype deg i spesifikke fag, i pedagogikk eller i ledelse, og med det utforske andre roller i skolen eller forvaltningen. Mulighetene for å lære hele livet legger ikke bare til rette for personlig og faglig utvikling, men kan også åpne for nye jobbmuligheter. 

Å velge sykepleier- eller lærerutdanninger er rasjonelle valg. 

Samtidig vet vi at hjertet også er viktig og for mange er sykepleie og lærer et hjertevalg, hvor ønsket om å få jobbe med mennesker og hjelpe andre er en viktig motivasjon. Det å oppleve jobben sin som meningsfull og givende er viktig — flere studier viser at dette har en positiv sammenheng med livskvalitet og helse, og sjansen for å bli stående i jobb.

De unge skal, uten tvil, velge utdanning etter sitt eget hode og hjerte. Å fortelle hva de bør eller må velge, er verken ønskelig eller mulig. Retten til å velge noe som for andre kan se «ufornuftig» ut, skal vi aldri frata dem. Å velge en vei man ikke ønsker seg fordi andre mener det er fornuftig, er sjelden en god idé. 

Dersom de unge selv ønsker råd, bør vi tenke gjennom hvilken kunnskap vi bruker og hvilke råd vi gir dem på veien. Valget har betydning for mulighetene i arbeidsmarkedet og for sjansene du får alle de årene du skal jobbe. At etablerte profesjonsutdanninger som lærer og sykepleier øker sjansen for å få jobb, er velkjent. I tillegg er det rasjonelle valg hvis du vil ha mulighet for å bytte jobb, få jobb der du vil bo, spesialisere deg og komme tilbake igjen i arbeidslivet etter avbrudd. Det gir også mulighet for livslang læring. Hvis vi blir invitert med inn i valget, er dette faktorer som er nyttige å tenke gjennom når man tar hjernen med på råd.

gro jamtvedt utdanningsvalg sykepleierutdanning lærerutdanning silje fekjær debatt meninger roger andre federici
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Powered by Labrador CMS