Sliter med å få tak i kvalifiserte ansatte. Forbund peker på dårlige arbeidsforhold

— Vi sliter med rekrutteringen. Det er et generasjonsskifte hvor mange erfarne ansatte med førstekompetanse går av, samtidig som det er for få unge som har doktorgrad, sier Marit Kirkevold, instituttleder for sykepleierne ved OsloMet.

Situasjonsbeskrivelsen gir gjenklang lenger nord.

— Vi sliter med å få rekruttert nok vitenskapelig ansatte med førstekompetanse til sykepleierutdanningene, og da spesielt de med helsefaglig bakgrunn, sier instituttleder Solveig Kirsti Grudt ved NTNU.

Og enda lenger nord.

— Vi sliter med få søkere til stillingene. Ofte ender vi opp med universitetslektorer, og jobber mye med å kvalifisere egne ansatte gjennom doktorgradsløp og førstelektorprogram, sier Bjarte Toftaker, fakultetsdirektør for sykepleie ved Nord universitet.

Økonomi

Tillitsvalgte frykter kutt vil føre til trøbbel for helsetjenestene

Forbund bekymret for utdanningens fremtid

I en kartlegging i 2018 slo Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (Nifu) fast at det vil være behov for å ha erstattet 49 prosent av de ansatte med førstekompetanse i helseutdanningene i løpet av ti år som følge av pensjonering, dersom de fleste går av med pensjon ved 67 år.

Førstekompetanse betyr litt forenklet søkere med doktorgrad eller tilsvarende dokumentert vitenskapelig kompetanse.

Kombinasjonen av stort behov for nye førstekompetente i sykepleierutdannningene og få søkere på de stillingene som er ute, bekymrer Norsk Sykepleierforbund.

— Dette er en sektor som sliter med rekrutteringen, og det er stor mangel på førstekompetanse. Etter hvert som folk går av med pensjon, frykter vi at det vil bli vanskelig for utdanningene å beholde akkrediteringen, sier forbundets leder Lill Sverresdatter Larsen.

For å få akkreditering, eller godkjenning, for å utdanne på bachelornivå, må minimum 20 prosent av fagmiljøet knyttet til studiet ha førstekompetanse. På masternivået er kravet 50 prosent.

sykepleierutdanning

815 ledige plasser for studenter i sykepleie

— Stadig forverring av arbeidsforhold

Sykepleierforbundet tror årsaken til rekrutteringsvanskene er det høye arbeidspresset i sektoren, kombinert med lav lønn og få stipendiatstillinger. 

— Vi har nettopp hatt møter med våre tillitsvalgte i universitets- og høgskolesektoren, og de beskriver en stadig forverring av arbeidsforholdene, sier Larsen.

— Det kommer stadig nye historier om folk som må jobbe helg og ferie for å få kabalen til å gå opp.

Årsaken til at helg og ferie må jobbes inn igjen, er at de vitenskapelig ansatte ved flere norske universiteter er plassert i særlig uavhengige stillinger. I stedet for fast arbeidstid har de arbeidsplaner som sier hva det forventes at de skal gjøre av arbeidsoppgaver. Når de gjør det, er opp til dem selv, og om de ønsker å gjøre unna en ukes arbeid på to eller tre dager, er også det greit. Arbeidstidsreglene, og med det reglene for overtid, gjelder rett og slett ikke.

Men om en skal tro arbeidstidsundersøkelsene til Nifu, er ikke disse planene særlig realistiske. Ansattgruppene med førstekompetanse rapporterer i snitt mellom 45 og 50 timer arbeid per uke.

Et lignende bilde tegner Forskerforbundets medlemsundersøkelser der medlemmer melder om i overkant tidsoptimistiske arbeidsplaner.

Arbeidsforholdene er også årsaken til at Norsk Sykepleierforbund i 2021 leverte et varsel til Arbeidstilsynet om det de mener er misbruk av stillingskategorien «særlig uavhengig stilling».

tidsbruk

Frykter for statusen «særlig uavhengig stilling»

Peker på tynt arbeidstakermarked

Men at dette skal være utløsende årsak, og bruken av særlig uavhengige stillinger bakenforliggende årsak, til at så få med førstekompetanse ønsker å jobbe ved sykepleierutdanningene, det kjøper ikke helsedekan Siri Forsmo ved NTNU.

— Den første og enkleste forklaringen er at det ikke er så mange å rekruttere. Vi må utdanne dem selv. Det ble plutselig veldig mange institusjoner som etterspør sykepleiere med førstekompetanse, og det er jo ikke noe som vokser på trær, sier hun.

Ved Nord universitet ønsker ikke fakultetsdirektøren å kommentere påstanden om at høyt arbeidspress er årsaken til at det hos dem er få søkere, og påpeker at deres ansatte ikke er kategorisert som særlig uavhengige.

— Generelt er det lite tradisjon for førstekompetanse innenfor kliniske yrker. Samtidig er det en enorm konkurranse med sykehusene og helsesektoren for øvrig.

Fakultetsdirektøren forteller at de gjerne bare får en søker eller to når de lyser ut stipendiatstillinger med krav om sykepleierfaglig bakgrunn. 

— Det er noe med hvordan det løpet ofte blir. Studentene gjør ferdig bacheloren, jobber noen år, kommer tilbake for å ta en mastergrad, jobber noen år. Plutselig er de nesten 40 før de begynner å tenke på doktorgrad. Derfor jobber vi nå med å se på en forskerskole for å få et mer strømlinjet løp fra bacheloren og inn i akademia.