Trenering av finansiering

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

FINANSIERING| Arbeiderpartiet har lenge villet ha en helhetlig gjennomgang av finansieringssystemet i høyere utdanning. For ett år siden sørget vi for flertall i Stortinget for nettopp dette. Vi ba regjeringen foreslå en ny modell for finansiering, når den skulle utarbeide en melding til Stortinget om framtidig styring av universitet og høgskoler. Det er der en diskusjon om finansieringen hører hjemme – i en overordnet og prinsipiell diskusjon om hvordan vi best styrer kunnskapsarbeidere og legger til rette for at sektoren når nasjonale målsetninger.

Statsråd Asheim var raskt ute og kritiserte forslaget vårt. Universitets- og høgskolesektoren viste seg imidlertid å være mer nyansert i mottakelsen. Likevel har Asheim trenert Stortingets vedtak siden juni 2020, og kommer ikke med noen egne forslag. Statsråden la rett og slett ikke fram noe forslag til ny finansieringsmodell sammen med styringsmeldingen.

En ting er at en mindretallsregjering viser så lite respekt for stortingsflertallet. Solbergregjeringen kan ha sittet for lenge og blitt maktarrogant. Verre er det at statsråden med viten og vilje pakker sin egen trenering inn i en ansvarlighetsretorikk, og framstiller det som om det er Stortinget som er proppen i det politisk-administrative systemet. Asheim sa til Khrono 19. mars at han mener «(…) det er et behov for å se på dette i en helhetlig sammenheng, og derfor ber [regjeringen] nå stortinget jobbe sammen med oss på dette».

Ja vel, herr statsråd? Hele denne våren har en rekke saker som er vesentlige for den helhetlige sammenhengen statsråden vil se finansieringen i lys av, vært behandlet i Stortinget. Vi har i tur og orden behandlet meldinger om styringspolitikk, arbeidslivsrelevans, og studentmobilitet. Vi har vedtatt ny Universitets- og høgskolelov. Men ny finansieringsmodell var ikke en del av beslutningsprosessene. Det har da virkelig ikke stått på andre enn regjeringen selv. En regjering som nok en gang skylder på alle andre.

Spørsmålet er ikke om Stortinget vil samarbeide, men hvorfor det har vært så viktig for statsråden å parkere opposisjonens forslag på sidelinjen, og dermed sørge for at finansieringsmodellen nettopp ikke vurderes helhetlig?

I en replikkveksling med leder av Utdannings- og forskningskomiteen kom det nylig fram at statsrådens mål er å levere ny modell tidligst om et par år, fordi en kompleks sak krever utredning. Utredningen skulle vært igangsatt etter at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Fremskrittspartiet vedtok det i Stortinget for ett år siden! Det er kritikkverdig at statsråden skyver ny og bedre finansiering av høyere utdanning langt ut i tid.

Universitets- og høgskolesektoren har gjennomgått store forandringer siden dagens modell ble vedtatt i 2002. Institusjonslandskapet er et helt annet, digitaliseringen kommer for fullt, distriktene fraflyttes, kompetansebehovet øker, det samme behovet for mer tillit og mindre detaljstyring.

Det er på høy tid å rigge høyere utdanning for desentralisert utdanning, arbeidslivsrelevans og livslang læring. Arbeiderpartiet ønsker en finansiering som fremmer lærestedenes brede samfunnsoppdrag, bidrar til bedre studiekvalitet, livslang læring og at de faktiske utdanningskostnadene dekkes. Hva Asheim vil, vet vi enda ikke. Han skriver fortsatt kronikker der han drøfter ulike perspektiver, men noen særlig form for ledelse, det viser han ikke. Arbeiderpartiet lover at hvis vi får muligheten, får utdanningsinstitusjonene og de som jobber der, endelig den grundige finansieringsdiskusjonen vi har ventet så lenge på.

les også

Kommer med forslag til endringer i finansiering før påske