Tar oppgjør med romantisering av fattige studenter

— Jeg har inntrykk av at de som er ute og kritiserer studenter ofte ikke vet hvordan situasjonen egentlig er. Litt av vår jobb er å synliggjøre denne virkeligheten, sier den ferske lederen av Norsk studentorganisasjon (NSO), Tuva Todnem Lund.

Hun sier til Khrono at hun er lei av romantiseringen av fattige studenter.

— Det virker som om det er en opplest og vedtatt sannhet at studenter skal ha enormt dårlig råd, bo trangt og leve på pasta og ketchup. Man skal liksom bare ta til takke med at det er sånn det er. Det syns jeg er helt feil, for det trenger ikke å være sånn. Mange mener også at vi ikke har noe å klage på. Det syns jeg faktisk vi har! Det er klart at situasjonen kunne vært enda verre, men det betyr ikke at vi skal si oss fornøyde, sier hun.

Snakket med studenter som ikke hadde råd til mat

Tuva Todnem Lund er 25 år, og holder på med en lektorutdanning ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), med spesialisering i biologi. Det siste året har hun vært studentleder her, og nå har hun altså blitt leder for alle norske studenter.

— Hvordan var det å være studentleder på NMBU under koronakrisen, og hvilke lærdommer tar du med deg videre fra det?

— Å være studentleder dette året har vært krevende på mange måter. På NMBU har jeg hatt et godt team å samarbeide med i ledelsen, som har tatt oss på alvor, det har hjulpet veldig. Jeg har også opplevd at jeg har hatt godt støtte og forankring i studentmassen, sier hun.

Lund forteller at hun har blitt kontaktet av studenter som har fortalt om vanskelige måneder.

— Studenter har fortalt at de jobber hele dagen fra sengen eller på gulvet, eller at de ikke lenger har råd til mat og andre nødvendigheter. Det har vært mye sånt, og det har vært tøft. Situasjonen har vært såpass ekstrem for mange. Pandemien har virkelig synliggjort betydningen av studentdemokratier — over hele landet. Kontakten med de andre studentlederne har vært veldig verdifull, sier hun.

— Enormt urettferdig

— Hva syns du om måten myndighetene har håndtert krisen, med tanke på studenter?

— Jeg syns fortsatt det er helt vilt at studentene mottar lån, mens alle andre grupper i samfunnet får ren støtte for inntektsbortfall. Det er enormt urettferdig. Mitt inntrykk er også at mange retningslinjer og restriksjoner har vært veldig firkantete, uten mulighet for skjønn, sier hun og fortsetter:

— Det har vært utfordrende. Samtidig fikk vi ny krisepakke over jul, som veldig mange har hatt glede av, og studenter som trengte tilgang til undervisningslokaler og lesesaler, fikk komme tilbake til campus, til slutt og etter mye arbeid, sier hun.

Mener valgkravene er realistiske

Norsk studentorganisasjon er en nasjonal interesseorganisasjon for 31 ulike studentdemokrati ved norske universiteter og høyskoler, og representerer rundt 250 000 studenter.

Organisasjonen har lenge jobbet for å bedre økonomien til studentene — for det skal mye til å leve på bare studiestøtten. Ni av ti studenter jobber ved siden av studiene, og mange opplever at dette går utover studiene.

— Vi har ganske tydelige prioriteringer opp mot stortingsvalget, og klar politikk på hva vi ønsker. Vi ser at partiene har tatt mye bra inn i programmene sine, men dette må også reflekteres i en regjeringserklæring, sier hun.

— Tidligere har man fått gjennomslag for 11 måneder studiestøtte. Hva er et tilsvarende, realistisk mål opp mot dette valget?

— Vi har et mål om å heve studiestøtten til 1,5 G. Det har lenge vært en fanesak. Jeg mener dette er realistisk, sier hun.

Lund beskriver seg selv om en naturglad jente. Hun har bakgrunn fra organisasjoner som Natur og Ungdom, Speideren og Changemaker.

Den nye ledelsen i NSO — arbeidsutvalget — lader opp med et par uker ferie. Khrono snakker med den nye lederen på telefon fra hytta i Valdres.

— Jeg slapper av, har ullgenser og og bustete hår, og syns det er veldig deilig, sier hun.

Gleder seg til å møte folk

— Hvordan går det med deg nå? Har det sunket inn at du er leder for en så stor organisasjon?

— Det føles litt overveldende, men det har vel sunket inn nå ja. NSO er en stor organisasjon, med mange tillitsvalgte og stor påvirkningskraft. Det er gøy! Jeg gleder meg til å komme ordentlig i gang med arbeidet, sier hun.

Lund forteller at noe av det hun liker best er å bygge gode lag, og få fram det beste i folk. Derfor er det kanskje ikke så rart at noe av det hun gleder seg mest til er å få samlet de tillitsvalgte igjen. På grunn av pandemien, er det mange folk hun fortsatt ikke har møtt.

— Ja, jeg gleder meg veldig til å begynne med fysiske arrangementer igjen. Vi planlegger det første allerede i begynnelsen av august, forteller hun.

— Hvordan ble du interessert i studentpolitikk egentlig?

— Jeg begynte å engasjere meg, og oppdaget fort at det faktisk er mulig å få til mye. Det er stas å være med å påvirke, og se at når man legger ned en innsats, bærer det frukter. Veldig mange får noe igjen for jobben. Det gir en god følelse.

— Det er kanskje ikke alle som får det med seg, og som vet så godt hva de tillitsvalgte gjør. Hva er din plan for å gjøre NSO enda mer synlige og forankret blant vanlige studenter?

— Jeg er ikke sikker på at målet skal være at det er NSO som er mest synlige for studenter. Det er viktig at studentmassen opplever at noen snakker deres sak. Om det er NSO og jeg, eller de tillitsvalgte på lokalt nivå, har ikke så mye å si. Jeg er mest opptatt av at vi når gjennom og får gjennomslag for studentene, sier hun.

Det sosiale en viktig del av studietiden

Framover blir det viktig å følge opp «korona-studentene», mener Lund.

— Korona har forsterket de utfordringene som var der fra før. De som har studert de siste to årene har levd under ganske spesielle forhold. Vi må klare å følge dem opp — og vise dem hva studentlivet egentlig skal, og kan være, sier hun.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Hun er opptatt av at universitetene og høgskolene nå legger til rette for en god, og ikke minst sosial studiestart.

— Den første tiden på et studiested er helt avgjørende. Man skal bo der i mange år, og det er kjempeviktig at studiestedet legger til rette for et variert innhold — som også inkluderer, quiz, grilling og festkvelder. Det må skapes plattformer der folk kan bli kjent og bygge relasjoner, sier hun.

— Tror du korona har gjort at folk har fått øynene mer opp for det sosiale aspektet ved studietiden?

— Ja. Vi har sett viktigheten av det sosiale livet, og hvilke konsekvenser det har når dette mangler. Vi vet at mange har hatt det veldig tøft. Vi må fortsette å ha fokus på dette framover, sier hun.

Eksperter på det å være student

— Er det noe du mener universitets- og høgskolesektoren må bli bedre på?

— Mange institusjoner har nok mye å hente på å samarbeide bedre med studentdemokratiene sine. Som student er man ofte yngst, og den med minst formell kompetanse i råd og utvalg. Men det er en grunn til at vi skal være der. Vi er eksperter på det å være student. Gjennom samarbeid med andre tillitsvalgte vet jeg at det er mye å hente på dette flere steder, sier hun.

— Til slutt, hva drømmer du om å gjøre når du «blir stor»?

— Jeg trives godt med utdanningen min. Jeg har en drøm om å starte en skole som tenker litt nytt rundt faginndeling og det å jobbe med prosjektbasert. Undervisningen som gjennomføres i skolen i dag er utdatert, og jeg vil bidra til at vi tenker nytt i norske klasserom. Jeg har også trivdes godt med den typen arbeid jeg har gjort det siste året, og jeg føler jeg har mer å gi. Nå gleder jeg meg veldig til dette året!