Topp­­universiteter innfører «si ingenting»-vedtak. — Hyklersk, mener student

Chicago (Khrono): — Hele dette området var fullt av telt, sier Michael Miccioli, mens han viser oss The Main Quadrangle ved University of Chicago. 

Fakta

Khrono i USA

• I en reportasjeserie undersøker Khrono  hvordan det står til med akademisk frihet i USA og amerikanernes tillit til forskning.
• Vi skal se på tillit til forskning og universitetspolitikk i USA og politiske angrep på universiteter, vitenskapsfornekting og woke-konflikter. 
• Når USA i 2024 står overfor et nytt politisk veivalg, er kunnskap og forskning blant de mest eksplosive sakene i minefeltet. 
• I bakgrunnen lurer et polarisert samfunn og en markant endring i folks tillit til vitenskap.
• Reportasjereisen er finansiert med støtte fra Fritt Ord.
• Les flere artikler i serien her

Området i hjerte av universitetet, omgitt av gotiske bygg fra 1910-tallet, var i åtte dager i slutten av april og begynnelsen av mai hjem til et par hundre studenter som demonstrerte mot Israels krigføring i Gaza. 

Nå er plassen sperret av mens gravemaskiner jobber på området. 

Miccioli, som er i ferd med å fullføre sitt andre år som stipendiat i fysikk ved universitetet, var blant demonstrantene som ble fjernet fra leiren i mai, da universitetets egen politistyrke kom inn og ryddet området.

Politiaksjonen vakte nasjonal oppmerksomhet, blant annet fordi universitetet i flere tiår har skrytt av, og markedsført seg som, en bastion for ytringsfrihet på campus.

Universitetet var initiativtageren bak «The Chicago Statement», som slår fast at det skal være full ytringsfrihet på campus. Mer enn 100 andre utdanningsinstitusjoner har senere stilt seg bak, eller lagd lignende utgaver av dokumentet. 

Skal være nøytrale

Mens ytringsfriheten for ansatte og studenter skal være uten begrensning, er også universitetet kjent for et annet standpunkt som flere andre toppuniversiteter har brukt som inspirasjonskilde den siste tiden.

I 1967 satte daværende president ved universitetet, George W. Beadle, ned et utvalg som skulle vurdere hvilken rolle universitetet skulle ha i politiske og sosiale spørsmål. Resultatet ble «The Kalven Report», som slår fast at universitetet skal være nøytralt i politiske og sosiale spørsmål. 

Prinsippet har stått seg gjennom store studentdemonstrasjonen i forbindelse med Vietnamkrigen på 1960-tallet, sterkt påtrykk om å boikotte Sør-Afrika og apartheidregimet på 1980-tallet og i møte med dagens studenter som ønsker at universitetet tar avstand fra selskaper som har økonomisk samarbeid med Israel. 

Men Micciolo mener det ikke er sant at universitetet er så nøytralt som det skal ha det til. 

— University of Chicago har uttalt seg i en rekke ulike saker de siste årene. Da Trump nektet muslimer fra en rekke land innreise til USA, sendte universitetet ut en uttalelse. Det samme skjedde etter at George Floyd ble drept i 2020. Da uttalte universitetet at det fordømmer rasisme. Det finnes flere eksempler. Mitt poeng er at det har uttalt seg om en rekke sosiale og politiske spørsmål, sier Micciolo.

Finnes unntak

Micciolo poengterer at det finnes unntak fra nøytralitetsprinsippet i Kalven-rapporten, blant annet i saker som utfordrer de akademiske kjerneverdiene som universitetet står for.

— Hvis du spør dem, vil de si at disse uttalelsene skjedde i forbindelse med saker som handler om kjerneverdiene til et universitet. Da vil jeg stille dem et spørsmål tilbake: Hvorfor handler det ikke om de akademiske kjerneverdiene når Israel bomber hvert eneste universitet i Gaza og på Vestbredden? 

Også sønnen til Kalven-rapportens far, Jamie Kalven, har kastet seg inn i diskusjonen. Ifølge Forbes har yngstemann Kalven uttalt at universitetet har brukt rapporten som et skjold for å unngå å ta del i viktige diskusjoner.

— Det er viktig at universitetet tar del i disse samtalene og ikke automatisk trekker fram rapporten som en slags hellig gral. Min fars standpunkt var at det første grunnlovstillegget er nesten absolutt, men alt avhenger av ordet nesten. Vi må være forberedt på å ta den diskusjonen igjen og igjen. Hvis det er absolutt, vil folk bare bruke det på automatikk, tankeløst, og ikke virkelig ta stilling til prinsippets natur fra generasjon til generasjon, sa Kalven i 2018.

3100 personer arrestert

Gaza-krigen har skapt hodebry for ledelsen ved en rekke av verdens mest anerkjente universiteter. Før jul ble hele verden tilskuere til en kongresshøring der rektorene ved MIT, Harvard University og University of Pennsylvania ble kalt inn på teppe for å svare på spørsmål om antisemittisme på campus. 

Seansen ble en katastrofe for rektorene, og to av tre rektorer måtte gå fra sin stilling. 

Noen måneder senere ble gnisten tent på nytt, med store demonstrasjoner og teltleirer  som ble satt opp på mange av USAs mest prestisjetunge universiteter. Kampene mellom demonstrantene og politiet ble flere steder voldelige, og en opptelling New York Times gjorde denne uka viser at over 3100 personer ble arrestert.

Ikke overraskende har flere og flere universitetsledere sett til University of Chicago og The Kalven Rapport etter opptøyene. I mai la en arbeidsgruppe ved Harvard fram en gjennomgang av når, og om, universitetet skal gi offentlige uttalelser i viktige saker. 

Anbefalingen, som ledelsen senere har gjort til en del av retningslinjene, var at «universitetet og dens ledere bør ikke gi uttalelser om offentlige anliggende som ikke direkte påvirker universitetets primæroppgave».

USA

Over 3100 ble arrestert under campus­protestene

Uenige om nøytralitet

Begrunnelse er at slike uttalelser kan skade troverdigheten universitetet har og kan true den akademiske friheten til ansatte — ved at de gjør det vanskeligere å uttrykke meninger som går på tvers av universitetets offisielle standpunkt i saker. 

Lignende uttalelser har også Stanford University, Syracuse University og Purdue University lagt fram. 

Miccioli, som tidligere har vært bachelorstudent ved Harvard, reagerer på universitetets nye retningslinjer. 

— Det er hyklersk. De har brukt store deler av det siste året på å fordømme Hamas angrep på Israel og har tatt et tydelig standpunkt i Israel-Palestina-konflikten for å tilfredsstille sine Israel-vennlige støttespillere. Så er skoleåret omme, og teltleirene er tatt ned for sommeren, og så kommer de med dette utspillet. Nå skal de være nøytrale, sier han. 

Professor i vitenskapshistorie ved Harvard University, Naomi Oreskes, er tydelig på hva hun mener om Harvards nye standpunkt: Hun støtter det fullt ut. 

— Harvard burde ikke ha en utenrikspolitikk. Min mening, som er ganske nær det denne rapporten konkluderer med, er at vi bør ta standpunkt i spørsmål som har å gjøre med utdanningsmuligheter, rollen til utdanning i demokratiet, like muligheter for alle, ytringsfrihet og alt som har med primæroppgavene til universitetet å gjøre. Der bør vi være i front. Men vi skal ikke mene noe om Ukraina eller lignende saker, sier Oreskes. 

REKTOR

Harvard-rektoren gikk av: — Ikke overraskende