LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
USA
Antallet svarte studenter stuper etter kvoteringsdom
Ferske opptakstall fra flere amerikanske universiteter viser at andelen svarte studenter faller etter at Høyesterett i fjor sommer gjorde kvotering av studenter ulovlig.
Publisert
Sist oppdatert
Det nye studieåret er snart i gang ved amerikanske universiteter og colleger. Nyslåtte, grønne campusområder og slitne sovesaler fylles opp av spente, ferske studenter. For mange er dette starten på voksenlivet, men ikke alle kommer gjennom nåløyet inn til høyere utdanning.
I flere tiår har det vært vanlig praksis ved amerikanske utdanningsinstitusjoner å kvotere inn søkere fra marginaliserte grupper, i et forsøk på å forstørre dette nåløyet og skape mer mangfold på campus. Men i juni i fjor forbød USAs høyesterett universitetene å bruke dette verktøyet i en dom som ble kritisert av blant andre president Joe Biden.
Med høstens semesterstart er det første gang man kan se utfallet av forbudet. Ferske opptakstall fra flere universiteter viser nå at andelen svarte studenter er fallende, skriver The New York Times, som også har viet en episode av podcasten The Daily til temaet.
Store endringer
I midten av august slapp Massachusetts Institute of Technology (M.I.T.) høstens opptakstall. Boston-universitetet var det første av de store, prestisjetunge universitetene som delte tall rundt mangfold og etnisitet i det nye førsteårskullet. Statistikken viser at endringene fra i fjor er relativt store.
Andelen nye M.I.T.-studenter som identifiserer sin etniske bakgrunn som svart, latinamerikansk (hispanic) eller urbefolkning, ligger på rundt 16 prosent. Dette er vesentlig lavere enn vanlig. Disse gruppene normalt utgjør rundt 25 prosent av nye studenter, skal man tro det universitetet selv oppgir, ifølge The New York Times.
Den største endringen finner man blant svarte studenter: Der 15 prosent av fjorårets nye studenter var svarte, har dette i år falt til 5 prosent.
På den andre siden har andelen studenter med asiatisk-amerikansk bakgrunn økt fra 40 til 47 prosent. Andelen hvite studenter har holdt seg jevnt på 37—38 prosent av nye studenter.
Etter at M.I.T.-tallene kom, har også andre universiteter offentliggjort statistikk rundt opptaket, og andelen svarte studenter faller flere steder.
Ved Amherst College, et lite liberal arts college i Massachusetts, viser statistikken at andelen svarte blant de nye studentene stuper til 3 prosent, fra 11 prosent i fjor. På Tufts University utenfor Boston, faller andelen til 4,7 prosent, fra 7,3 prosent i fjor.
Ikke alle steder har en like stor nedgang, og noen eksperter advarer mot å konkludere på bakgrunn av situasjonen ved bare noen få institusjoner.
Andelen svarte studenter i førsteårskullet på University of Virginia gikk kun litt ned, til 7 prosent sammenliknet med 7,9 i fjor, og ved Yale har tallet holdt seg stabilt på 14 prosent. Faktisk har andelen med svart, latinamerikansk eller urbefolkningsbakgrunn ved dette prestisjeuniversitetet i New England økt litt, med ett prosentpoeng.
Dommen
Det har særlig vært knyttet spenning til hvordan årets opptakstall ser ut ved University of North Carolina (UNC) og Harvard University. Ved UNC i sørstatsbyen Chapel Hill rapporteres det også om en vesentlig nedgang av svarte studenter. I årets kull er det 7,8 prosent som oppgir dette som etnisk bakgrunn, mot 10,5 i fjor, en nedgang på 25 prosent.
Harvard University melder onsdag 11. september at de også kan spore en nedgang i andelen studenter som oppgir sin etniske bakgrunn som svart. I årets kull er andelen svarte studenter 14 prosent, en nedgang fra 18 prosent i fjorårets kull av førsteårsstudenter.
Det var nemlig Harvard og University of South Carolina som ble ført for retten av gruppen Students for Fair Admissions da prinsippet om kvotering av studenter ble felt i Høyesterett. Gruppen mente at universitetenes praksis for å kvotere inn studenter virket diskriminerende.
Sakene begynte å rulle i 2013, og i slutten av juni 2023 avsa Høyesterett sin dom: Med 6 mot 3 medlemmer mente retten at kvotering av studenter var i strid med likhetsprinsippet i den amerikanske Grunnloven. Høyesterettsjustitiarius John Roberts Jr. skrev at universitetene fremstilte etnisitet i et negativt lys, fremmet stereotyper, og kritiserte dem for å mangle målbare mål for ordningen.
Det var Høyesteretts tre liberale medlemmer som stemte mot. En av dem, Sonia Sotomayor, forsvarte prinsippet om kvotering og uttalte at hun fryktet at beslutningen ville forsterke etnisk ulikhet i utdanningssystemet i USA.
President Joe Biden kritiserte også beslutningen i presserommet i Det hvite hus samme kveld som dommen kom.
— Dette er ingen normal domstol, sa han og oppfordret amerikanerne til å sørge for at dommen ikke ble stående som siste ord i kvoteringsspørsmålet.
Kampen om Affirmative Action
Kvotering av studenter fra marginaliserte grupper, affirmative action i amerikansk sjargong, har røtter tilbake til president John F. Kennedy og den amerikanske borgerrettsbevegelsen. I 1961 skrev han under på en lov som skulle sikre alle offentlige ansettelser skulle gjøres uten at «etnisitet, trosbekjennelse, farge eller nasjonalt opphav» skulle ha betydning.
Kvotering har lenge vært et kontroversielt tema i amerikansk politikk, og fjorårets høyesterettsdom var ikke første gang prinsippet ble bragt inn for retten.
Men det er fortsatt mye som er usikkert rundt hvilken effekt kvoteringsforbudet har hatt på rekrutteringen til amerikanske universiteter og colleger i år.
M.I.T.-rektor Sally Kornbluth var rask med å peke på dommen som en årsak til at årets kull er mindre etnisk og rasemessig mangfoldig enn det de har jobbet for å oppnå de siste tiårene.
Jussprofessor Justin Driver forteller til The New York Times at det finnes alternative måter for universitetene å drive rekruttering på slik at marginaliserte studenter kan komme inn på studiene de ønsker seg, blant annet gjennom partnerskap med skoler i utsatte områder.
— Men jeg frykter at vi står på stupet av en tapt generasjon svarte studenter på ledende universiteter, sier han til avisen.
Edward Blum, som grunnla gruppen Students for Fair Admissions, mener på sin side at Høyesteretts beslutning har gitt positive effekter, ifølge The New York Times.
— Nå vet hver eneste student som kom inn på M.I.T. at de kun er der på bakgrunn av gode resultater, og ikke på grunn av fargen på huden, skriver han i en e-post til avisen.
Endringslogg: Oppdatert 12. september 2024 kl. 10:45 med statistikk fra Harvard.
