Republikanerne jubler, men flere frykter angrep på den akademiske friheten

USA har talt. Republikanernes presidentkandidat Donald Trump ble natt til i går valgt til president. Etter at den viktige vippestaten Pennsylvania vippet i Trumps favør, inntok han scenen på valgvaken i Florida og holdt sin seierstale.

— Dette er en bevegelse som ingen noen gang har sett før. Og ærlig talt, tror jeg dette var den største politiske bevegelsen noensinne, sa Trump til støttespillerne sine i salen.

Det store flertallet av amerikanske akademikere stemmer på demokratene. Hele 78 prosent oppga nylig at de planla å stemme på Kamala Harris. De våknet i går opp til en ny hverdag.

Men i vippestaten Georgia er professor Mark Bauerlein godt fornøyd. Han underviste i engelsk ved Emory College i 30 år, og er en av relativt få akademikere som har stått fram offentlig som Trump-supporter — en del av de fattige 8 prosentene som har valgvinneren som sin favoritt, skal vi tro den ovennevnte meningsmålingen. 

Håper på umiddelbare endringer

— Hvordan kan Trump forandre akademia i USA?

— Jeg mener han bør iverksette noen konkrete tiltak umiddelbart. Han bør legge mangfoldspolitiske praksiser til på listen over former for diskriminering som bryter føderal lov, autorisere alternative akkrediteringsorganer som ikke krever at skoler driver med identitetspolitikk, og fjerne kjønnsidentitet fra Title IX-forskriften.

Bauerlein mener noe av det første Trump bør gjøre er å invitere til et toppmøte med republikanske guvernører om hvordan man kan få slutt på «en ideologisk skjevhet som dominerer offentlige universiteter» i deres delstater.

— Hvordan opplever du stemningen i akademiske kretser i dag?

— Jeg ser så lite moro og så mye gledesløshet på campus. Folk er ulykkelige, misfornøyde og ukomfortable. Det gir ingen mening. Her får de jobbe i disse fantastiske miljøene og studere fascinerende fenomener, men de ser ikke ut til å sette pris på det. Kanskje de ser sin gamle skoleliberalisme svekket, eller kanskje de er redde for å bli «kansellerte» for å tildele feil bøker på pensum, sier han.

USA

Han er professoren som støtter Trump

— Et langt mer fiendtlig regime

Dette er kjente toner for en annen amerikansk professor Khrono snakker med. David L. Swartz er sosiolog ved Boston University. I sommer ga han ut boken The Academic Trumpists: Radicals Against Liberal Diversity, som handler om det som skiller Trump-supportere i akademia mot andre konservative akademikere i USA.

— De akademiske Trump-tilhengerne, i motsetning til konservative professorer som var imot Trump, søker ikke å øke den politiske mangfoldigheten på campus. De ønsker full kontroll ved å innføre tiltak som plasserer politiske konservative i administrative lederstillinger og ansetter nye fagpersoner basert på deres politiske preferanser, forteller han.

Han mener utsiktene for amerikansk høyere utdanning, spesielt ved offentlige universiteter, er dystre.

— Et nytt Trump-regime vil sannsynligvis vil være langt mer fiendtlig mot universitetene enn i hans første periode. Planene som skisseres i «Project 2025» fra Heritage Foundation og «Agenda 47» fra Trump-fløyen i det republikanske partiet, representerer et radikalt angrep på autonomien til universitetsstyret og den liberale, mangfoldige kulturen. 

Swartz mener eliteuniversiteter med store fond vil være bedre beskyttet, mens offentlige og mindre institusjoner med svakere økonomi, som er avhengige av føderale midler til studentstøtte, kan oppleve økonomiske vanskeligheter og lavere opptakstall. 

— Hva tror du kan komme til å skje?

— Den påtroppende visepresidenten, JD Vance, har allerede kalt professorer «fiender» og kan godt lede det nye Trump-administrasjonens angrep på høyere utdanning. Han vil sannsynligvis fjerne positiv særbehandling eller kvotering fullstendig, han kan utfordre akkrediteringen til institusjoner som ikke slår hardt ned på propalestinske protester, og gå inn for å utvise internasjonale studenter involvert i campusprotester. Han kan også pålegge skatter på velstående høyskoler for å finansiere et nytt nasjonalt nettbasert universitet. 

Han avslutter med å peke på at Vance har uttalt seg sterkt kritisk til DEI (mangfold, likhet og inkludering), og at dette kan havne på presidentens bord.

USA

Slik vil Trump endre høyere utdanning i USA

Stor usikkerhet

I løpet av valgkampen ble mange temaer rundt høyere utdanning diskutert av presidentkandidatene og andre amerikanske politikere på begge sidene av det politiske skillet.

— Jeg kan ikke huske at høyere utdanning har fått større oppmerksomhet i noen tidligere valgkamp, og jeg har jobbet med dette i 25 år, sa Jon Fansmith i interesseorganisasjonen American Council on Education (ACE) da Khrono intervjuet ham i forkant av valget.

Onsdag ettermiddag arrangerte denne universitetsforeningen i Washington DC med 1600 medlemmer et seminar om valget, som et forsøk på å gjøre opp status. De fleste panelistene uttrykte usikkerhet for hva fremtiden vil bringe.

— Jeg er veldig engstelig, sa Ted Mitchell, president i ACE.

— Og jeg ble stadig mer bekymret i løpet av valgkampen. Vi så stadige angrep på høyere utdanning og at det ble malt et bilde av akademia som noe som ikke er bra for samfunnet. Resultatet er at mange amerikanere nå mener høyere utdanning fører samfunnet i feil retning.

ACE-presidenten prøvde likevel å ikke se helt mørkt på situasjonen:

— Vi har vært her før (under Trumps forrige periode, journ.anm.). Vi klarte å samarbeide med republikanerne da, og det er mulig å gjøre det igjen. Vi la en sekspunktsplan før valget, og vi vil følge den. 

I Washington sitter også fagforeningsmannen Greg Scholtz. Han og kollegene i American Association for University Professors (AAUP) har kort vei til Kongressen, og kan muligens forberede seg på nye runder med universitetspolitikk på det føderale plan.

Da han kom på kontoret onsdag morgen, ble han møtt av en stille gjeng. 

— Vi er sjokkerte og deprimerte, forteller han til Khrono.

Scholtz mener høyresiden i amerikansk politikk betrakter høyere utdanning som en fiende og professorer som farlige venstreorienterte. Han peker også på at JD Vance har vært spesielt frittalende om dette, og han peker på at Trump kan forsøke å avskaffe utdanningsdepartementet og angripe institusjonell akkreditering.

— Jeg forventer også at en Trump-administrasjon vil oppmuntre til angrepene på fast ansettelse og akademisk frihet som nå foregår i delstater styrt av republikanske flertall, sier han.

I fagforeningen arbeider de med mange personalsaker som handler om akademisk frihet eller rettferdige prosesser når universitetsledere og ansatte havner i konflikt.

— Hvordan kan valget påvirke dine medlemmer? 

— Jeg forventer ikke at de fleste universitetsledere vil speile Trumps anti-akademiske agenda, selv om noen kanskje gjør det. Men hele sektoren vil være under press, og atmosfæren generelt vil utvilsomt være mindre vennlig når det gjelder akademisk frihet og rettferdige prosesser, mener han.

— Under forrige Trump-administrasjon så vi mye målrettet trakassering av akademikere. En professor kunne bli rapportert for å ha sagt noe kontroversielt i klassen eller på nettet, og kommentaren ville bli plukket opp og forsterket av høyreorienterte medier. Resultatet kunne bli krav om oppsigelse, drapstrusler og ulike former for trakassering av både professoren og institusjonen, med støtte fra høyreorienterte politikere. 

Dette, forteller han, kunne føre til at professoren faktisk ble sagt opp.

— Så jeg frykter at en konsekvens kan være at professorer i enda større grad vil sensurere seg selv, noe som kan ha negative konsekvenser for undervisningen og den offentlige samtalen.

USA

USA har innført 21 lover som begrenser akademisk frihet

Curt Rice håper lite av Trumps prat blir realitet 

Administrerende direktør i Fulbright Norge Curt Rice sier det føles som dagen derpå når Khrono snakker med ham.

— Valgkampen i USA har vært ekstremt polarisert, også når det gjelder høyere utdanning. Temaer som har dominert er ytringsfrihet, tillit til forskning, kvinners helse og klima. Det er viktig å huske at valgkamp er noe annet enn administrasjon og hva som omsettes i praksis, sier han og legger til:

— Forhåpentligvis blir ikke en konfrontasjon med høyere utdanning det første som Trump vil gå løs på. Han har nok andre saker som haster mer å ta tak i når han starter presidentembetet, som krig og diplomati, grense muren mot Mexico, inflasjon og prisstigning, for å nevne noe. Men det er en bekymring at dette kan komme til å påvirke flere ting, som den akademiske friheten. Han har sagt at han vil slå hardt ned på studentdemonstranter.

Rice tror imidlertid ikke at det vil ha stor innvirkning på forskningssamarbeidet mellom Norge og USA.

— USA er en viktig partner for Norge i høyere utdanning og forskning. Dette er ikke basert på politiske beslutninger, men på kvaliteten på forskningen og utdanningen i USA. Norske forskningsmiljøer vil fortsatt ønske samarbeid og amerikanske myndigheter er opptatt av å tiltrekke seg de smarteste og de beste hodene.

Rice tror heller ikke det blir vanskeligere for norske akademikere som oppholder seg i USA.-Men det kan hende at det er annerledes for studentene og at vi nå vil si at interessen for å studere i USA avtar noe. Dette kan det være flere grunner til. Det kan være en kombinasjon av dårlig kronekurs, Trump og høy kriminalitet.

Selv synes han det er et stort dilemma hvilket råd han skal gi til unge kvinner som ønsker å reise til USA.

— Burde jeg oppfordre dem til å sjekke hvilke helserettigheter de har i den delstaten de ønsker å reise til? Det er et vanskelig spørsmål som blir vanskeligere med Donald Trump. Han ønsker å opprettholde et system med ulike rettigheter.

Førsteamanuensis ved Oslo Nye Høyskole Hilde Restad, som for tiden har Fulbright-stipend ved Clements Center for National Security, UT Austin i USA oppsummerer det kort: 

— På generelt grunnlag kan man jo si at Trumpismen ikke handler om ytringsfrihet, som kanskje noen tror, men at det handler om safe spaces for hvit, mannlig identitetspolitikk. Således tyder en Trump-seier på dårligere vilkår for ytringsfrihet og akademisk frihet på amerikanske universiteter.

Valg i USA

Valget i USA: Dette ønsker universitetene seg fra den nye presidenten