USA

Harvard-rektoren gikk av: — Ikke overraskende

Etter flere måneder med sterkt press, og en ledelse som først støttet henne, sa Harvard-rektor Claudine Gay opp med øyeblikkelig virkning. 

Avgåtte Harvard-rektor Claudine Gay under høringen i kongressen i desember som skapte mediestorm og debatt om akademisk ytringsfrihet i USA.
Elise Lystad
Tekst: Elise Lystad
Publisert Sist oppdatert

Claudine Gay har trukket seg fra sin stilling som rektor ved Harvard University. Med det blir hennes tid i rektorsetet den korteste i Harvards historie, seks måneder og to dager. Gay var Harvards første svarte rektor. 

Anine Kierulf, som er førsteamanuensis ved Institutt for offentlig rett, skriver i en post på Facebook at denne avgangen ikke er overraskende, og kanskje kan bli viktig. Til Khrono sier hun at dette er en krise som har bygget seg opp over tid.

— Det er primært plagieringsproblematikken som vel er foranledningen for hennes avgang, men oppmerksomheten omkring hennes person og i det brede lag fikk en omdreining med denne kongresshøringen, sier Kierulf. 

Sterkt press

Anine Kierulf på debatt om ytringsfrihet i akademia.

Ifølge studentavisen The Harvard Crimson skyldes avgangen både kontroversen rundt en kongresshøring i desember og plagieringsanklager. 

Både Gay og Harvard Corporation, som er det øverste ledelsesorganet ved universitetet, har lagt ut uttalelser på nett. Sistnevnte beskriver et sterkt press mot rektoren, der hun ikke bare har fått sterk medieoppmerksomhet, men også har fått «motbydelige og i noen tilfeller rasistiske ytringer rettet mot seg i e-poster og telefonsamtaler».

— Er dette urovekkende, det presset Gay har stått i de siste månedene?

— Det er nok en eksponering av hvor voldsomt press det blir på enkeltpersoner som følge av til dels en måte politiske og samfunnsmessig samtaler har blitt polarisert på, men primært med tanke på sosiale mediers algoritmer. Det er en felles infrastruktur for samtale som får voldsom drahjelp av algoritmer styrt av følelsesmessig polarisering. Det er urovekkende helt uavhengig av hva man mener om den saken her, sier Kierulf. 

Kontrovers, konflikt og utfordringer

I uttalelsene fra Harvard og Gay står det ingen direkte referanser til verken kongresshøringer eller plagiat. Det refereres til konflikt, kontroverser og utfordringer de siste månedene. 

Gay sier hun har konferert med ledelsen, og skriver at det er best for Harvard at hun trekker seg, så universitetet kan fokusere på å navigere i det hun kaller ekstraordinære tider uten at fokuset trekkes mot enkeltpersoner.

I høringsrunden i kongressen i desember kom det sterke reaksjoner mot rektorene ved Harvard, MIT og Penn University (UPenn) fordi de ikke ville gi et ja/nei-svar på om det var brudd på deres retningslinjer å oppfordre til folkemord på jøder. Alle tre rektorene sa det var kontekstavhengig. Rektoren ved UPenn fratrådte sin stilling i etterkant av høringen.

Anine Kierulf skriver i en tekst publisert i DN og på nettsidene til Norges institusjon for menneskerettigheter: 

«Så grusomt det enn høres, er jo dette som det skal være: Universiteter har ingen ting med å sanksjonere studenters eller ansattes ytringer».

Universiteter skal ikke sanksjonere

— Oppmerksomheten rundt ytringsklima på universitetene i USA har vært viktig, og det kan vel bli en omdreining på en samtale som lenge har vært preget av polarisering. I forlengelsen av denne situasjonen, med krig mellom Hamas og Israel, så har man jo plutselig fått en situasjon der høyre- og venstresiden i USA bytter våpen, påpeker Kierulf.

Med dette refererer Kierulf til et bilde av USA som hun beskriver i teksten sin der venstresiden har en «woke» kansellerings- og uthengingskultur, mens høyresiden mener ingenting er lov å si lenger. «I trollspeilet har rollene skiftet: Nå er det de som ellers tar sterkt avstand fra slikt, som selv står for kanselleringer og uthengninger, og «woke» ytringer som utsettes for «ansvarlighetskulturen»», skriver Kierulf.

— Det handler vel egentlig om at venstre- og høyresiden i USA ikke er så ulike, der noen er tilhengere av mer liberale tilstander og noen av mer autoritære virkemidler på begge sider, påpeker Kierulf. 

— Det er et mulighetsrom for å få en åpnere debatt om utviklingen som har vært i ytringsklima i deler av amerikansk akademia. Om man klarer benytte det ytringsrommet er et annet spørsmål, sier Kierulf. 

Den omdiskuterte plagiaten

Det ble før jul sendt inn varsler til Harvard om mulig plagiat fra Gay, som universitetet undersøkte, og konklusjonen var at det ikke brøt noen regler. Det har på nyåret kommet et nytt, anonymt varsel som, gjengitt i Washington Free Beacon, en konservativ nyhetsside som ifølge New York Times har drevet en kampanje mot Gay de siste ukene. Varsleren beskriver over 50 tilfeller som beskrives som plagiert.

Flere av disse tilfellene er beskrevet i en artikkel fra New York Times. Av flere eksperter som CNN har spurt, er meningene delte om hvorvidt det Gay har gjort skal kalles plagiering eller ikke. Der skrives det også at en typisk undersøkelse av plagiat vil ta alt fra seks til 12 måneder, mens anklagene mot Gay ble undersøkt på få uker. 

Gays veileder, Gary King, har ikke kommentert anklagene som kom etter jul, men sa tidligere at Gay ikke har plagiert. King uttalte at hennes avhandling og alle utkast holder «de høyeste akademiske standarder». 

Studenter har reagert på måten anklagene har blitt vurdert. Blant annet skriver en anonym student en meningsartikkel, med tittelen «Jeg stemmer på plagiat-saker ved Harvard. Gay har kommet lett unna.» For studenter er å utelate sitattegn, eller å sitere kilder ufullstendig eller ikke i det hele tatt, definert som plagiat av Harvard. 

Endringslogg. Det er lagt til et avsnitt om studenters reaksjoner på plagiatanklagene mot Gay og referanser til ekspertstemmer på plagiat den 3. januar kl. 11:20. 

claudine gay anine kierulf nyheter akademisk ytringsfrihet harvard usa
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS