USA
Harris' visepresidentkandidat ønsker gratis høgskoleutdanning
Guvernør i Minnesota Tim Walz er Kamala Harris valg som visepresidentkandidat. Dette har han sagt om høyere utdanning.
Tirsdag ble det klart at Kamala Harris har valgt sin følgesvenn i kampen om å bli USAs neste president.
Visepresidentkandidat Tim Walz (60) er inne i sin andre periode som guvernør i Minnesota, og blir av mange sett på som en progressiv demokrat.
Les mer om USA
-
Fra wrestling-imperium til utdanningsminister
-
Seks radikale endringer for akademia som kan finne sted i Donald Trumps USA
-
Republikanerne jubler, men flere frykter angrep på den akademiske friheten
-
Dette ønsker amerikanske universiteter seg fra den nye presidenten
-
Slik gikk det med Trump-universitetet: Svindelanklager, søksmål og millionerstatning
Walz er utdannet lærer og ble uteksaminert fra Chadron State College i 1989. Han jobbet i mange år som lærer, blant annet ett år som engelsk- og amerikansk historielærer i Kina.
Han har særlig gjort seg bemerket som en forkjemper for gratis offentlig høyere utdanning.
Ifølge Inside Higher Ed har Walz i sin tid som guvernør signert en lov som sikrer gratis høgskoleutdanning (college, red.anm.) for studenter fra familier som tjener mindre enn 80.000 dollar i året, eller cirka 860.000 kroner med dagens kurs.
Loven, kjent som North Star Promise, skal dekke kostnadene for undervisning.
Viktig forkjemper
Av andre tiltak som Walz og demokratene i Minnesota har fått gjennomslag for, er et stipendprogram for studenter som er en del av urbefolkningen. De har også lansert et program som garanterer studieplass for avgangselever på videregående skole på en høgskole som deltar i programmet.
Totalt har Walz bidratt til at 650 millioner dollar har blitt investert i høyere utdanning i løpet av de siste to årene.
En talsperson for høyere utdanningssystemet i Minnesota, Scott Olson, sier til Inside Higher Ed at Walz har vært en viktig forkjemper for universitetene og høgskolene i delstaten.
— Måten han jobbet med den lovgivende forsamlingen i fjor, førte til den største økningen i støtte for offentlig høyere utdanning i delstatens historie. Denne investeringen har gjort offentlig høyere utdanning mer overkommelig og tilgjengelig for mennesker fra alle bakgrunner i Minnesota og vil ha en varig effekt på Minnesotas økonomi og evne til å tiltrekke seg og holde på studenter.
Rake motsetninger
Da Walz ble presentert som visepresidentkandidat på et valgkampmøte tirsdag kveld, tok det ikke lang tid før han gikk til frontalangrep på den republikanske duoen Donald Trump og J.D. Vance.
Han angrep blant annet Project 2025, en skisse utarbeidet av konservative tenketanken The Heritage Foundation, som flere antar kan være en plan for konservativt styre av USA dersom Trump vinner. Hovedpersonen selv har tatt avstand fra Project 2025, som blant annet foreslår å fjerne utdanningsdepartementet i sin helhet.
I motsetning til Walz har republikanernes visepresidentkandidat skaffet seg et rykte som en svoren universitetskritiker i senatet. Han har blant annet fremmet flere lover som har blitt tolket som angrep på institusjonene.
«Det er på tide å få en slutt på denne nasjonale skammen,» sa Vance da han i mai foreslo en lov som ville slå ned på protestleirene som hadde oppstått på mange av landets campus.
Store prosjekter
Walz syn på høyere utdanning er i tråd med Harris, som har støttet gratis høgskoleutdannelse (community college, red.anm.) til alle og gratis fireårig universitetsutdannelse til studenter som fra husholdninger med en samlet årsinntekt under 125.000 dollar, omtrent 1.150.000 kroner med valutakursen i 2020.
Det er ikke kjent hvilke prosjekter som vil bli viktige for Harris og Walz, men det er antatt at de vil jobbe videre med noen av de store prestisjeprosjektene hun og Biden har jobbet med i de tre og halvt årene de har vært i Det hvite hus.
Sammen med president Biden har hun jobbet med «Student Debt Relief Plan», den storstilte planen som Biden og hans administrasjon har satt i gang for å håndtere den svimlende studiegjelden amerikanerne har.
Så langt har fem millioner amerikanere fått slettet 168,5 milliarder dollar i gjeld, men Biden har møtt motstand, blant annet i Høyesterett, som i 2023 satte ned foten og bestemte at presidenten ikke hadde myndighet til å ettergi studiegjeld.