Dette ønsker amerikanske universiteter seg fra den nye presidenten

I dag går amerikanerne til valgurnene for å velge landets neste president. På meningsmålingene dagen før dagen ligger de to kandidatene — demokratenes Kamala Harris og republikanernes Donald Trump — svært tett, og det står trolig om få stemmer i noen av de tetteste vippestatene.

I løpet av valgkampen har mange aktører, både privatpersoner og institusjoner, jobbet for å få gjennomslag for sine kampsaker. Også amerikanske universiteter og colleger kjemper om oppmerksomheten.

— Presidentkandidatene snakker om å gjøre Amerika sterkere. Vi mener den jobben starter på campus.

Det sier Jon Fansmith i American Council on Education (ACE). Han har jobbet i en årrekke med å fremme interessene til amerikanske universiteter opp mot føderale politiske institusjoner i Washington DC. Khrono snakker med ham idet valgkampen går i overdrive, og nasjonen alt har begynt å bite negler. 

Når vi spør ham om noen av kandidatene har tatt seg bryet med å snakke om universiteter og høyere utdanning i løpet av valgkampen, svarer han bekreftende:

— Jeg kan ikke huske at høyere utdanning har fått større oppmerksomhet i noen tidligere valgkamp, og jeg har jobbet med dette i 25 år. 

Begge kandidatene har holdt taler hvor de snakket om hva de ønsker å utrette politisk og hvilke mål de vil oppnå — og i Trumps tilfelle hvor stor misnøyen hans er med det som foregår på universitetene. Fansmith mener å se en trend hvor høyere utdanning har fått stadig mer oppmerksomhet de siste presidentvalgene.

— Men det er en av de tingene som er både veldig bra og veldig ubehagelig samtidig. Å være i rampelyset på denne måten betyr at folk bryr seg, og det er en flott ting, gitt hvor viktig høyere utdanning er for USA. Men det betyr også at man blir utsatt for mer gransking og kritikk, noe som kan være utfordrende.

USA

UiB-ansatt ser etter valgfusk i USA: — Det er veldig spennende

— Høyere utdanning bygger Amerika

Interesseorganisasjonen American Council on Education er en medlemsbasert forening for universiteter og colleger, og fungerer som en stor koordinator i amerikansk utdanningspolitikk. To av tre studenter i USA blir utdannet ved en av ACEs medlemsinstitusjoner, skriver de på sine nettsider. 

Under valgkampen publiserte ACE et åpent brev til de to presidentkandidatene, signert president Ted Mitchell. 

Seks krav står på ønskelisten til den nye presidenten, hvem det nå måtte bli. 

Først ønsker ACE at presidenten skal jobbe for å gjøre det rimeligere å studere. Organisasjonen tar til orde for betydelige økninger i føderal studiestøtte, inkludert å øke maksimumsbeløpet for Pell Grants (Pell-stipendet) til $13,000 (omtrent 143.000 kroner). 

I tillegg fremhever foreningen behovet for bedre studentvelferds­ordninger, og ber om økte midler til psykiske helsetjenester, bedre mat til studentene, og økt støtte til krigsveteraner. På ønskelisten står også bedre støtte til internasjonale studenter, og ACE ber den neste presidenten sørge for forbedringer i visum­prosessen for å tiltrekke seg og beholde internasjonale studenter.

Videre tar det åpne brevet til orde for statlig støtte til forskning. I brevet ber foreningen den neste presidenten om å sørge for stabil finansiering til føderale forskningsinstitusjoner og støtte til institusjoner som betjener minoriteter. Anbefalingene dreier seg også om skattepolitikk for høyere utdanning, inkludert å fjerne skatteplikt på stipendmidler, modernisere støtteordninger for utdanning, og reformere skatt på gavefond.

Etter et år med mange protester på amerikanske campus, oppfordrer organisasjonen til at nye retningslinjer rundt sikkerhet og ytringsfrihet på campus skal ivareta akademisk frihet og sikre gode læringsmiljøer. Rådet understreker også viktigheten av klare regler i Title IX-forskriften, som skal beskytte studenter mot diskriminering og trakassering.

USA

Han er professoren som støtter Trump

Global konkurransekraft

Brevet ble, i tillegg til at det ble sendt til presidentkandidatene, publisert i de større nasjonale avisene i USA.

— Fikk dere noen svar på brevet, Fansmith?

— Nei, vi gjorde ikke det. Men det var nok ikke helt uventet, det. I denne fasen er de to valgkamp­organisasjonene mest opptatt av å tromme ut velgerne sine, og valgprogrammene er utmeislet for lengst.

FAKTA

American Council on Education (ACE)

• Over 1600 amerikanske universiteter og colleges er medlemmer av ACE
• Medlemmene kommer fra hele det spennet av institusjoner i det amerikanske systemet, fra store forskningsuniversiteter til mindre og mer lokale colleger
  
• ACE er lokalisert i Washington D.C. og ledes av president Ted Mitchell

Motivasjonen bak var like mye å starte diskusjonene som starter når valget er over og den nye presidenten skal ta plass i Det hvite hus, forklarer han. En måte å minne kandidatene om behovet for å ta med høyere utdanning i de politiske planene for den nye administrasjonen.

— Vi har en tendens til å diskutere høyere utdanning som en individuell sak. Gir det å studere deg bedre lønn og bedre jobb? Dette er selvsagt viktige spørsmål å stille seg, men vi ville benytte muligheten nå til å synliggjøre høyere utdanning i et samfunnsperspektiv, sier Fansmith.

Dette argumentet går langt tilbake i amerikansk historie. Jon Fansmith mener det amerikanske samfunnet har fått store fordeler av den offentlige utdanningspolitikken ført gjennom snart 250 år — særlig gjennom å bygge universiteter og colleger, og støtte de som ønsker å studere ved dem.

— Man snakker mye om global konkurransekraft, og at teknologisk utvikling og forskning driver den. I fremtiden blir høyere utdanning stadig viktigere. Det er ikke lenger slik at man kan gå rett ut av skolen og få de gode jobbene samfunnet trenger.

— Nå foreslår dere seks punkter i brevet dere sendte. Men hva er det viktigste av dem?

— Jeg personlig vil si bedre studiestøtte, og går inn for å øke Pell-stipendet. Det er både enkelt og effektfullt å gjennomføre: Systemene finnes allerede og vi vet det virker for å rekruttere studenter fra alle bakgrunner. Den viktigste faktoren som holder folk utenfor høyere utdanning er kostnaden. Om vi klarer å få flere inn, kan vi bryte kjeder av fattigdom og skape en bølge av økonomisk vekst.

USA

USA har innført 21 lover som begrenser akademisk frihet

Harris kan være hard i klypen

Som visepresident i Joe Bidens presidentadministrasjon, har Kamala Harris jobbet litt med utdanningspolitikk de siste fire årene. Her har blant annet sletting av studielån stått høgt på listen over Bidens politiske ønsker. Det gjør at man har et relativt klart bilde over hva Harris ønsker å gjennomføre de neste fire årene, dersom hun blir valgt.

— I løpet av valgkampen snakket hun for eksempel om å doble Pell-stipendene, en videreføring av et løfte Biden ga. Det er søt musikk i våre ører, sier Jon Fansmith.

• Les også: Dette mener Kamala Harris om høyere utdanning

American Council on Education forventer at en Harris-ledet administrasjon vil sette akademia på dagsorden, investere i institusjonene og satse på at et bredere og mer mangfoldig lag av den amerikanske befolkningen får tilgang til høyere utdanning. Samtidig forventer de en president som øker kravene til kvaliteten som tilbys ved institusjonene.

— Vi så det da hun var senator for California. Hun var hard i klypen mot kommersielle tilbydere av kurs på universitetsnivå, som hun fryktet drev med svindel av studenter, særlig krigsveteraner.

Men et utspill fra Harris-leiren i valgkampen overrasket likevel ACE.

— Harris har snakket noen ganger om å fjerne kravet om å kunne vise til en universitetsgrad for å få tilgang til å søke på en rekke føderale, godt betalte jobber. Hun har snakket om å gjøre veien til middelklassen enklere om hun blir president, og en av måtene å gjøre dette er gjennom å fjerne dette kravet. Med dette mener hun det er ferdigheter heller enn kvalifikasjoner som skal telle, sier Fansmith.

— Dette er en interessant tanke, som skiller seg fra hva demokratene tidligere har ment. Og det åpner opp en rekke muligheter for hva høyere utdanning kan bidra med i samfunnet — det er ikke sikkert at alt nødvendigvis skal lede til en universitetsgrad. Faktisk minner dette litt om det Trump snakker om i hans idé om et American Academy som ikke skal lede ut i en grad.

USA

Dette mener Kamala Harris om høyere utdanning

Trump og universitetsakkrediteringen

— Og Trump? Hvordan vil de neste fire årene se ut under hans presidentskap?

— Donald Trump er litt vanskeligere å lese politisk, svarer Jon Fansmith.

— Når han snakker om utdanning i politiske termer, handler det som regel om skolepolitikk. Med noen unntak har han ikke markert seg nevneverdig på sentrale spørsmål rundt høyere utdanning, ut over at han ønsker å gjøre endringer i bestemmelsene i Title IX-forskriften, om mangfold og inkludering.

Les også: Slik vil Trump endre høyere utdanning i USA

I valgkampen har Trump og hans allierte kommet med mange utfall mot universiteter og colleger, forklarer han. Protester og påstander om antisemittisme på campus har vært stadige tema i ekspresidentens taler, og han har vært veldig kritisk til universitetenes håndtering av disse sakene.

Trump har også klart å overraske universitetsfolkene:

— Donald Trump har flere ganger snakket om universitetsakkreditering, noe vi synes er nokså usedvanlig. Den jevne amerikaner vet knapt hva dette er, men Trump og andre republikanere har snakket om dette i ganske detaljerte termer.

Kort fortalt ønsker Trump å legge ned den overordnede universitetsakkrediteringen på føderalt nivå i USA og legge ansvaret over til delstatene. 

— Dette kan virkelig ha stor betydning, for den føderale akkrediteringen er helt sentral i utdanningssystemet vårt. Hvis dette flyttes til delstatene, vil man sannsynligvis ende opp med 50 ulike sett med kriterier, om ikke flere, for hvordan en institusjon skal være. Så dette vil være en stor politisk endring.

— Apropos endring, Trump har snakket om å legge ned Kunnskapsdepartementet. Tror du det vil skje?

— Ah. Det er en morsom sak, for republikanere har snakket om dette i 40 år. Det var også en uttalt ambisjon under forrige Trump-administrasjon. Da Betsy DeVos ble Trumps kunnskapsminister, sa hun at hun bare ville takke ja til jobben med å lede departementet om hun fikk legge det ned. Det er jo en ganske uvanlig ting for en minister å si når man får en ny jobb, svarer Fansmith.

— Men Kunnskapsdepartementet gir ganske store muskler til å gjennomføre utdanningspolitikk, så jeg er usikker på om politikerne vil gi fra seg denne makten. Jeg tror nok dette er en sak det er lettere å snakke om enn å gjennomføre.

USA

Slik vil Trump endre høyere utdanning i USA

Den neste presidenten for høyere utdanning

American Council on Education er en organisasjon som ikke tar partipolitiske standpunkter, og den har ikke tradisjon for å uttrykke støtte til noen av kandidatene.

Men selv om Jon Fansmith peker på ting han mener begge kandidatene har sagt som verdt å tenke over, er han likevel klar på at det er en av kandidatene han helst vil se i Det hvite hus som den neste presidenten for høyere utdanning.

— Jeg vil nok si at Kamala Harris' politiske plattform er den som er nærmest det vi mener er viktigst for amerikanske universiteter og colleger fremover. Jeg tror hun vil jobbe mer for å fremme behovene til studenter og institusjoner enn det Trump vil gjøre, avslutter han.

— Og det er et så politisk svar som jeg kan gi.