Demokratene hamret løs på republikanernes utdannings­politikk

Resultater fra EUROSTUDENT-undersøkelsen som Statistisk sentralbyrå (SSB) har vært involvert i, viser at det er relativt stor forskjell på praksis i høyere utdanning mellom kvinner og menn.

Mens 47 prosent av alle kvinner i høyere utdannig har praksisopphold i løpet av studietiden, er tallet 29 prosent for menn.

I 2022 hadde totalt 41 prosent av studentene i høyrer utdanning vært gjennom et praksisopphold i løpet av studietiden sin, viser tallene fra undersøkelsen.

— Kvinner og menn gjør ulike valg i universitets- og høgskoleutdanning. Kvinneandelen er større i fagfelt som lærerutdanning og helse- og sosialfag, hvor det er vanlig at studenter har praksis som en del av utdanningen, sier Anna-Lena Keute, seniorrådgiver i Statistisk sentralbyrå og ansvarlig for undersøkelsen.

Det er store variasjoner i hvorvidt studenter har hatt praksis når vi ser på hva de studerer. Lærerutdanning og pedagogikk og helse- og sosialfag er fagfelt med høy andel studenter med praksisopphold i alle land. I Norge har henholdsvis 75 og 73 prosent av studentene i disse fagfeltene hatt praksis, fremkommer det i rapporten fra SSB.

Handelshøyskolen BI og Revisorforeningen har slått seg sammen i et strategisk partnerskap. Målet er å lokke til segde skarpeste hodene og de mest talentfulle studentene til den spennende verdenen av regnskap og revisjon, skriver Revisorforeningen i en pressemelding.

Som en del av alliansen, lanseres et stipend for studenter på det toårige masterprogrammet i regnskap og revisjon.

Avtalen, som ble signert under Arendalsuka 2024, har ellers som mål å bygge kjennskap og omdømme til revisoryrket og inspirere studenter til å velge en karriere innen revisjon, står det i pressemeldingen.

BI-rektor Karen Spens gleder seg over den nye avtalen.

— Regnskap og revisjon har lenge vært blant kjernefagene i BIs økonomiutdannelse og kan være en døråpner for spennende karrieremuligheter både i Norge og internasjonalt, sier Spens.

I samband med bygginga av det nye Vikingtidsmuseet på Bygdøy, skal tre vikingskip flyttast over frå det gamle bygget.

I 2022 viste utrekningar at det ville kosta rundt 270 millionar kroner å flytta dei tre skipa. I dag skriv NRK at ny anslag viser at det vil kosta 550 millionar kroner å flytta skipa. Kostnadene inkluderer materiell, trening og testing av utstyr og sjølve flyttinga av tre vikingskip og tre vikingsledar, skriv statskanalen.

Det er Statsbygg som har kome med dei nye utrekningane. Noko av årsaka til den enorme skilnaden i pris er mellom anna at skipa må heisast med krane dei 100 metrane bort til det nye bygget, i staden for og slepast, som følge av at golvet ikkje vil tole slepeprosessen.

Flyttinga av skipa skal etter planen starte i september neste år, og dersom alt går vegen, vil det nye Vikingtidsmuseet vere klart for publikumsbesøk innan utgangen av 2027.

Leiinga ved kulturhistorisk museum, som Vikingtidsmuseet er ein del av, er uroa over budsjettauken i posten som omhandlar flytting av skipa.

— Men vi har stor forståing for at det har vore vanskeleg å stipulere, seier direktør Aud Tønnessen til NRK.

Forskings- og høgare utdanningsminister, Oddmund Hoel (Sp), seier at kostnadssprekken knytt til flytting av skipa ikkje vil gå ut over andre ting i prosjektet.

15 prosent av studentene klarer ikke å dekke uforutsette utgifter, melder Statistisk sentralbyrå (SSB).

63 prosent av studentene i Norge kan betale for større, uforutsette kostnader på 8000 kroner, viser nye resultater fra EUROSTUDENT-undersøkelsen, som er gjengitt av SSB.

Ytterliggere 22 prosent oppgir at de ikke kan betale slike kostnader selv, men at familie, partner eller andre kan betale for dem.

15 prosent av studentene i Norge er altså ikke i stand til å betale uforutsette kostnader og har heller ingen andre som kan betale for dem. I Danmark og på Island er det tilsvarende tallet 17 prosent, mens det i Finland ligger på 11 prosent. I Sverige ligger prosenten på omtrent halvparten av det den gjør i Norge, nemlig 8 prosent.

Norsk studentorganisasjon (NSO) reagerer på at studenter ofte må betale tusenvis av kroner for å delta på fadderuken.

– Når jeg hører at det kan koste over tusen kroner bare å være med, så går jo ikke det opp med hvordan studentøkonomien er i dag, sier NSO-leder Kaja Ingdal Hovdenak til NRK.

Ved BI og Høyskolen Kristiania kan studentene kjøpe ukespass for å være med på fadderuke-arrangementene. Da kan de få med seg artister som Arif, Dagny og Tix.

– Konsertene tar vi penger for fordi de er en stor utgift for oss ha attraktive artister, sier Vibecke Osfoss ved Høyskolen Kristiania til statskanalen.

300 søkte da NRK lyste ut stillingen som ny programleder for kunnskapsprogrammet Newton.

Helt til topps gikk lærerstudentene Viljar Natlandsmyr fra Stavanger, skriver Bergens Tidende, som har sitert NTB.

25-åringen holder for tiden på med en mastergrad i retning naturfag ved NTNU i Trondheim. På fritiden spiller han fiolin, melder NTB.

— Da noen spurte meg som barn om hva jeg ville bli da jeg ble stor, svarte jeg enten forsker eller skuespiller. Så denne jobben er en unik mulighet til å kombinere disse drømmene, sier Natlandsmyr i en kommentar.

En fersk rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at én av 25 (fire prosent) av studentene som startet på høyere utdanning i 2011 eller tidligere, benyttet seg av åtte år med lån og stipend fra Lånekassen.

Andelen var høyere blant studentene som tok masterutdanning, blant de med foreldre med lang høyere utdanning og de som fikk støtte til minst en annen utdanningsaktivitet i tillegg til universitets- og høgskoleutdanning, som for eksempel folkehøgskole.

Seks av ti blant de som brukte åtte år eller mer med stipend og lån hadde vært registrert i minst to utdanningsaktiviteter hos Lånekassen i perioden, fremkommer det i rapporten fra SSB.

For å kunne si om de ulike kjennetegnene ved studentene og deres studier faktisk hadde statistisk signifikant betydning for om studentene bruker mange år med stipend og lån, har SSB gjort ytterligere analyser, som blant annet viser at studenter med foreldre som selv har lang høyere utdanning har høyere odds for å bruke åtte år eller mer med stipend og lån.

Det å være kvinne eller 21 år og yngre gir også signifikant økt odds for å bruke 8 år eller mer med stipend og lån, skriver SSB i sin rapport.

Det siste funnet som trekkes frem er at et å ha hatt et utvekslingsopphold, være utenlandsstudent, samt å bytte eller forlate utdanningen etter første studieår, øker også oddsen for at man bruker åre år eller mer.