nobelpriser
Fredsprisen til forkjempere for presse- og ytringsfrihet
Journalistene Maria Ressa og Dmitrij Muratov får årets fredspris for 2021 for deres kamp for fri presse.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Denne uken har nyhetene om hvem som får årets nobelpriser kommet på løpende bånd.
Fredag kunngjorde Den Norske Nobelkomiteens leder Berit Reiss-Andersen at journalistene Maria Ressa og Dmitri Muratov får Nobels fredspris.
— Ressa og Muratov får prisen for innsatsen for ytringsfrihet i Filippinene og i Russland. De er samtidig representanter for journalister som står opp for dette idealet i en verden der demokrati og pressefrihet har stadig trangere kår, heter det i Nobelkomiteens begrunnelse.
I år var det 329 nominerte til Nobels fredspris. Det er det tredje høyeste antall nominerte noensinne.
I sjokk
Maria Ressa sier TV 2 at hun er i sjokk over at fredsprisen går til henne. Hun sier hun har fått reisebegrensninger flere ganger, men håper hun får kommet seg til Oslo for fredsprisutdelingen.
– Jeg er litt i sjokk. Det er virkelig emosjonelt. Men jeg er glad på vegne av teamet mitt og vil takke nobelkomiteen for å anerkjenne hva vi går igjennom, sier Ressa til TV 2.
– Maria Ressa bruker ytringsfriheten til å avsløre maktmisbruk, voldsbruk og en autoritær utvikling i sitt hjemland Filippinene, skriver Nobelkomiteen.
Hun var i 2012 med på å etablere nettstedet Rappler, et mediehus for undersøkende journalistikk, som hun fortsatt leder.
– Som undersøkende journalist og Rappler-sjef har Ressa markert seg som en uredd forsvarer av ytringsfriheten. Rappler har rettet kritisk søkelys på Duterte-regimets omstridte drapskampanje mot narkotika.
– Tallet på drepte er så høyt at kampanjen har preg av krigføring mot eget folk. Ressa og Rappler har videre dokumentert hvordan sosiale medier brukes til å spre falske nyheter, trakassere meningsmotstandere og manipulere det offentlige ordskiftet.
Forsvarer ytringsfriheten
Dmitrij Andrejevitsj Muratov har i en årrekke forsvart ytringsfriheten i Russland under stadig mer krevende forhold, ifølge komiteen. Han var i 1993 med på å grunnlegge den uavhengige avisen Novaja Gazeta.
– Siden 1995 har han vært avisens sjefredaktør i til sammen 24 år. Novaja Gazeta er den mest uavhengige og prinsipielt maktkritiske avisen i dagens Russland, heter det.
– Ved sin faktabaserte journalistikk og faglige integritet har avisen blitt en viktig kilde til informasjon om lite omtalte og kritikkverdige sider ved det russiske samfunn.
– Siden oppstarten i 1993 har Novaja Gazeta publisert kritiske artikler om alt fra korrupsjon, politivold, urettmessige arrestasjoner, valgfusk og «trollfabrikker» til bruk av russiske militære styrker i og utenfor Russland.
Et genialt verktøy
Onsdag ble det offentliggjort at vinneren av nobelprisen i kjemi er tyske Benjamin List og David MacMillian fra USA.
De to forskerne, som begge er 53 år gamle, får prisen for deres oppdagelse av det nobelkomiteen kaller «et genialt verktøy for å bygge kjemiske molekyler».
Metoden kalles «asymmetrisk organokatalyse», og har allerede hatt stor betydning for forskningen på nye legemidler.
Gurnah fikk litteraturprisen
Torsdag ble det klart at Abdulrazak Gurnah frå Tanzania får nobelprisen i litteratur.
Nobelprisen i litteratur sies å være den viktigste litteraturprisen på verdensbasis. Vinneren blir blant annet hedre med en pengegave på 10 millioner svenske kroner.
Abdulrazak Gurnah ble født i 1948 på Zanzibar. Han ankom England som flyktning på slutten av 1960-tallet. Siden har han skrevet en rekke romaner og noveller. Han er også professor.
Gurnah får prisen for å ha vist fram kolonialismens og flyktningers skjebne i gapet mellom kulturer og kontinenter, skriver NTB.
Reseptor-oppdagelse
Nobelpris-offentliggjøringen startet mandag, da det klart at årets nobelpris i fysiologi eller medisin går til David Julius (66) fra USA og Ardem Patapoutain (54) fra Libanon.
Førstnevnte er professor i fysiologi ved University of California, mens sistnevnte er professor i nevrovitenskap ved Howard Hughes Medical Institute i La Jolla i USA.
LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
Sammen har de to oppdaget reseptorer som gjør at mennesker kan føle varme, kulde og berøringer på huden, skriver forskning.no.
Blant ledesnorene som satte Julius og Patapoutain på sporet i arbeidet med å finne reseptorene på huden vår, var en ikke ukjent bærfrukt av den sterke sorten.
Julius og hans kolleger i California fant ut hvilke reseptor på tungen som var ansvarlig for den smertefulle varmefølelsen mange opplever når de spiser chili, og etter en «leteaksjon» på huden, fant forskningsgruppen flere lignende reseptorer.
De små sensorene på huden merker kulde eller varme og gir beskjed til hjernen. Etter denne oppdagelsen, forble berøringssansen fremdeles et mysterium, men her visste Patapoutian og hans forskerteam råd.
Ved å dytte på forskjellige celler som de dyrket i en skål på laboratoriet, fant de ut hvilke som reagerte på berøring. Det tok flere år før de fant ut hvordan det skjedde, men ved å slå ut ett og ett gen omgangen i de følsomme cellene, fikk forskerne omsider svaret de lette etter.
Når ett bestemt gen var borte, reagerte nemlig ikke cellene på berøring lenger. Genet kodet for en reseptor som finnes i huden vår, skriver forskning.no. Sammen er oppdagelsene blant annet ventet å bli viktige faktorer i utviklingen av mer spesifikke legemidler.
Klimaforskere får fysikkprisen
Tirsdag var det duket for avsløringen av hvem som får nobelprisen i fysikk, og i år falt valget på to klimaforskere, Syukuro Manabe (90) og Klaus Hasselmann (89), samt teoretikeren Giorgio Parisi.
— Syukuro Manabe og Klaus Hasselmann la grunnlaget for vår kunnskap om jordas klima og hvordan menneskeheten påvirker det, står det i begrunnelsen fra Kungliga Vetenskapsakademien i Stockholm.
Parisi belønnes for sine bidrag til teorien om «uordnede materialer og tilfeldige prosesser». Mens Parisi kommer fra Italia, er Hasselmann tysk, og Manabe har tilknytning til USA og Japan, skriver Teknisk ukeblad.
— Vi må handle veldig raskt. Det er tydelig at vi for framtidige generasjoner må handle nå, og vi må handle kraftfullt, sa Giorgio Parisi i forbindelse med utdelingen av prisen tirsdag.
Uttalelsen var rettet mot landene som snart skal møtes til nytt klimatoppmøte i Skottland.
Fredsprisen fredag
Torsdag blir det offentliggjort hvem som får nobelprisen i litteratur. Fredag klokken 11.00 rettes verdens øyne mot Oslo og Det Norske Nobelinstitutt, der vinneren av Nobels fredspris blir lansert.
I år er det 329 kandidater til prisen, et tall som er det tredje høyeste antall nominerte noensinne.
Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel offentliggjøres mandag 11. oktober.
PS! Artikkelen ble oppdatert klokken 13.09 7. oktober med vinneren av årets litteraturpris.
