Debatt ● marit knutsdatter strand
Tilgang på utdanning utjevner forskjeller mellom folk
Regjeringen prioriterer profesjonsutdanninger, grønt skifte og digitalisering i fordelingen av midler til desentrale utdanninger.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Stortings-representant (Sp) og medlem i Utdannings- og forskningskomiteen
Senterparti-Ap-regjeringa har bevilga 184 mill. kroner til desentrale utdanninger. Det betyr først og fremst at vi som innbyggere skal få større tilgang på høyere utdanning.
Flere av oss trenger mer kompetanse enten for å få oss jobb, bli værende i jobben eller bytte jobb. Samfunnet er i endring, og tilgangen på utdanning gjør at vi kan henge med – og ikke falle fra.
Konkret går tildelinga av penger til å iverksette ulike prosjekt for desentralisert høyere utdanning. Tilbudet lokalt kan både utformes som korte kurs, digitale kurs, eller studiepoeng ved å ta fag gjennom fagskole, høyskole eller universitet.
Poenget er at man får fylt på kompetansen sin. Det er nemlig et gap mellom det arbeidsmarkedet etterspør og det vi som samla befolkning har av kompetanse. Klarer flere av oss å ta mer utdanning, vil det både være bra for den enkelte og for arbeidsgiveren som får kvalifisert arbeidskraft.
Faga som er prioritert i denne omgang, er profesjonsutdanninger, grønt skifte og digitalisering. Det digitale er kommet for å bli, men når det stadig kommer nye løsninger og ny teknologi så krever det sitt.
Vi ønsker å gjøre alvor av «livslang læring» der man kan lære gjennom hele livet uavhengig livssituasjon eller bosted.
Mari Knutsdatter Strand, stortingsrepresentant for Oppland Senterparti
Vi må øke kompetansen alle som en. Grønt skifte vil også være et «være eller ikke være», blant annet for verdiskapningen og arbeidsplassene vi ønsker i Norge. Og sist, men ikke minst, profesjoner som sykepleiere og lærere blir bare viktigere og viktigere. Kloke hoder i disse yrkene er en forutsetning for at bygder som byer skal fungere, og for at innbyggerne skal ha gode tjenester.
Det er et stort spenn av tilbydere av høyere utdanning for at dørterskelen skal være lavest mulig for deg og meg. Både store etablerte institusjoner som UiT, NMBU, NTNU og USN har fått støtte, i tillegg har mindre aktører som AOF Fagskolen og studiesenter fått støtte.
Studiesenter er kort fortalt en tilrettelegger for høyere utdanning, der man kobler lokalt kompetansebehov med de som tilbyr den etterspurte utdanninga. Flere steder har med stor innsats utvikla sine utdanningstilbud lokalt gjennom studiesenter.
Det har vært omstillingsbehov som har drevet fram disse studiesentrene. Karrieresentrene til fylkeskommunen er en mulig infrastruktur å bygge videre på, men da må de bli koblet på satsinga som regjeringa nå står på for: mer desentralisert høyere utdanning.
184 mill. kroner er fordelt i denne runden. Det vil bety mye for å utvikle og forbedre tilgangen på høyere utdanning for alle nordmenn. Vi ønsker å gjøre alvor av «livslang læring» der man kan lære gjennom hele livet uavhengig livssituasjon eller bosted. Med ordninger gjennom lånekassa, skal det være mulig å studere uavhengig personlig økonomi.
Jeg håper nå flere ser sitt snitt til å ta den utdanninga som de kanskje har tenkt på eller drømt om i lang tid. Nå skal dørterskelen og «dørstokk-mila» bli betydelig mindre. Tilgang på utdanning utjevner forskjeller mellom folk.
(Innlegget er tidligere publisert i Nordnorsk debatt)
Les også:
Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside
