desentral utdanning

Midlene til desentral utdanning er fordelt. Disse får støtte

43 prosjekter ved universiteter og høgskoler og 33 prosjekter knyttet til studiesentre fordeler til sammen 184 millioner mellom seg.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) sier at det er viktig å sikre et utdanningstilbud som gir alle, uansett bakgrunn eller bosted, mulighet til å ta høyere utdanning.
Marit Knutsdatter Strand (Sp) sier at det er viktig å sikre et utdanningstilbud som gir alle, uansett bakgrunn eller bosted, mulighet til å ta høyere utdanning.
Publisert Oppdatert

Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) lyste i våres ut 184 millioner kroner i to tilskuddsordninger for fleksibel og desentralisert utdanning i april.

Da søknadsfristen var det kommet inn totalt 211 søknader med et samlet søknadsbeløp på 700 millioner kroner. Nå er pengene fordelt.

To ordninger

Den ene av de to tilskuddsordningene er rettet mot universiteter, høgskoler og fagskoler som ønsker å opprette fleksible desentraliserte studietilbud. Til denne kom det inn hele 176 søknader med samlet søknadssum på 660 millioner kroner.

Fakta

Hva er hva, fleksibel, nettbasert eller desentral utdanning

  • Institusjon brukes i høyere utdanning for å betegne et universitet eller en høgskole som organisatorisk enhet, mens campus eller studiested brukes for å betegne en fysisk lokasjon.
  • I høyere yrkesfaglig utdanning brukes fagskole om institusjonen, mens den fysiske lokasjonen kalles studiested. En fagskole har ofte flere studiesteder.
  • Fleksible utdanningstilbud er tilbud med flere alternativer for hvordan læringsaktivitetene gjennomføres, bl.a. når det gjelder tid, sted, omfang og progresjon. Tilbudene kan både være nett- og stedbaserte.
  • I Database for statistikk for høgre utdanning (DBH) skilles det mellom nettbaserte og desentraliserte utdanningstilbud:
  • Nettbaserte utdanningstilbud kan være heldigitale, men kan også være supplert med regionale eller campusbaserte samlinger.
  • Desentraliserte utdanningstilbud foregår ved fysiske samlingssteder som ikke er universitets- eller høyskolecampus. Undervisningen blir gjerne gitt i bolker (ukes- eller helgesamlinger).
  • Stedbasert utdanning er tilbud som krever fysisk oppmøte på et campus/studiested. Med den økte bruken av digitale- og nettbaserte læringsressurser blir skillet mellom nettbasert-, desentralisert og stedbasert utdanning noen ganger uklart.

Kilde: Strategi fra Kunnskapsdepartementet, «Desentralisert og fleksibel utdanning ved fagskoler, høyskoler og universiteter»

Den andre ordningen er ny og retter seg mot aktører som vil opprette studiesentre i samarbeid med fagskoler, høgskoler eller universiteter. Her er det 35 søknader med en total søknadssum på rett over 40 millioner kroner, som er det samme som potten som er avsatt til ordningen.

Marit Knutsdatter Strand er utdanningspolitisk talsperson for Senterpartiet. Hun understreker at for dem er det viktig å sikre et utdanningstilbud som sikrer at alle uansett bakgrunn eller bosted har mulighet til å ta høgere utdanning.

— Blant de som får støtte nå er det mange piloter og utrulling av prosjekter, men for oss i Senterpartiet er det viktig å si at satsingen på desentral utdanning skal ha forutsigbarhet i seg og varighet, sier Strand og legger til:

— Gjennom mange prosjekter nå får man mulighet til å se hva som fungerer og hvordan vi best oppnår de resultater vi ønsker oss, sier Strand.

Hun trekker fram at regjeringen nå jobber med finansieringssystemet for universiteter og høgskoler. Der var det høringsfrist på forslagene fra Hatlenutvalget i juni.

— Det er tverrpolitisk enighet om å satse på livslang læring. Vi tror en viktig nøkkel her er desentrale tilbud som gir mulighet for folk å ta høyere utdanning eller videreutdanning, uavhengig av hvor de bor og hvilken livssituasjon de er i, sier Strand. Hun fortsetter:

— Universiteter og høgskoler har etterlyst tiltak som skal gjøre det mer attraktivt for dem å tilby etter- og videreutdanning. det blir spennende å gå gjennom høringsinnspillene som har kommet og se på hvilke løsninger man kan få til permanent støtte både til desentral utdanning og livslang læring.

17 institusjoner

I alt 43 prosjekter fordelt på 17 institusjoner har fått penger blant universiteter og høgskoler. Det er Fagskolen Kristiania og Universitetet i Sørøst-Norge som har nådd opp med flest prosjekter med henholdsvis støtte til sju og seks ulike prosjekter.

UiT Norges arktisk universitet får støtte til tre prosjekter, men er den institusjonen som henter inn flest desentrale millioner med 34,7 millioner kroner.

Høgskolen i Innlandet får støtte til både Tynset og Kongsvinger.

I tilskuddsordningene for studiesentre er det i alt 16 tiltak som har nådd opp i konkurransen om de 34 millionene som blir delt ut i denne runden.

Tre ulike aktører utmerker seg med støtte til fem prosjekter hver seg. Det er Dalane videregående skole, Kommunalt oppgavefellesskap studiesenter RKK, Ytre Helgeland og Ryfylke IKS.

Lister kompetanse er de som henter inn mest penger til et prosjekt som får drøyt 5 millioner kroner.

— Vi treng å nå ut med utdanningstilbud og kompetansepåfyll til flere, i flere aldre og ulike livssituasjoner. Vi ser at arbeidsmarkedet skriker etter kompetanse og at virksomheter ikke får tak i folka de trenger. Da må vi ha tilbud som finnes der folk bor, og som er tilpasset jobb og unger. Nå gir vi flere den muligheten, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp), i en pressemelding fra Kunnskapsdepartementet.

Etablerer to pilotklasser i Nordland

Blant de som får støtte i denne runden er Studieforbundet AOF Norge. Marthe Dirdal forteller at pengene skal brukes til å etablere to pilotklasser innen oppvekstfag i Nordland.

Marthe Dirdal.
Marthe Dirdal.

— Vi er ganske store innen oppvekstfag, men har ikke hatt et slikt tilbud i Nordland. derfor er vi veldig glad for å ha fått tilslag til dette prosjekter, sier Dirdal til Khrono.

Hun forteller at AOF både har studietilbud spredt rundt i distriktene men også i store byer.

— Våre studietilbud er i hovedsak basert på fysisk undervisning i klasserom, selv om vi har etablert noe digitalt i og i kjølvannet av pandemien, forteller Dirdal.

Hun trekker fram at det er deltidsutdanning det handler om.

— Det blir en sterk praksisnær utdanning. Studentene sitter på skolebenken den ene dagen og tar med seg kompetansen ut i arbeidshverdagen dagen etter på, sier Dirdal.

Hun peker på verdien av å skape utdanningstilbud der folk bor.

— Det gir flere mulighet til etter- og videreutdanning, og ikke minst gir det større muligheter for kommunene til å beholde sine flinke ansatte, så dette er viktig, understreker Dirdal.

Powered by Labrador CMS