Søknader om 700 millioner til desentraliserte studietilbud

Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) lyste ut 184 millioner kroner i to tilskuddsordninger for fleksibel og desentralisert utdanning i april.

Nå er søknadsfristen ute og det er kommet inn totalt 211 søknader med et samlet søknadsbeløp på 700 millioner kroner.

— Det er et overordnet mål å gjøre utdanning mer tilgjengelig der folk bor, og slik at bedrifter og offentlige virksomheter kan rekruttere bredere og få tilgang på flere fagfolk. Da blir det særlig viktig å sørge for god geografisk spredning av tilbudene. Desentraliserte tilbud med fysiske samlinger kommer til å bli prioritert, sier direktør Sveinung Skule i HK-dir.

budsjett

Nå kommer den bebudede satsingen på studiesentre

35 søknader om studiesentre

Den ene ordningen er ny og retter seg mot aktører som vil opprette studiesentre i samarbeid med fagskoler, høgskoler eller universiteter. Her er det 35 søknader med en total søknadssum på rett over 40 millioner kroner, som er det samme som potten som er avsatt til ordningen.

Søknadene om tilskudd til studiesentre kommer fra ulike aktører, blant dem etablerte studiesentre som Høgskolesenteret i Kongsvinger, Tynset studie- og høgskolesenter og Studiesenteret Midt-Troms AS. Her det et krav om medfinansiering fra andre aktører, som kommuner, fylkeskommuner og næringsliv.

desentralisert utdanning

Mener storbyene tjener på studiesentre på landet

USN med 16 søknader

Den andre ordningen er rettet mot universiteter, høgskoler og fagskoler som ønsker å opprette fleksible desentraliserte studietilbud. Til denne kom det inn hele 176 søknader med samlet søknadssum på 660 millioner kroner.

Universitetet i Sørøst-Norge har søkt om støtte til 16 desentraliserte studietilbud, Høgskolen i Innlandet om 14 og UiT Norges arktiske universitet om 13.

OsloMet har søkt om støtte til to tilbud, mens Universitetet i Oslo nøyer seg med én søknad.

Høyskolen Kristiania har i likhet med USN levert 14 søknader, 4 innen høyere utdanning og 10 innen høyere yrkesfaglig utdanning.

Mange fagskoler har også søkt om midler til å opprette flere desentraliserte tilbud, blant annet har Fagskolen i Viken sendt inn fire søknader.

Totalt sett fornøyd med søkningen

Sveinung Skule sier at de totalt sett er fornøyd med søkningen.

— Det er gledelig at mange både universiteter, høgskoler og fagskoler ønsker å tilby utdanning desentralisert og fleksibelt. Spredningen på søknadene er god, både når det gjelder geografi og institusjonstype. Den store søkermassen reflekterer nok også at det var et enkelt søknadsopplegg, sier han.

— Når det gjelder studiesentre, er det ikke så mange søknader. Hva kan grunnen være til det?

— Siden dette er første gang vi lyser ut midler med en slik innretning må vi gå grundig gjennom erfaringene. Før vi har gjort det, er vanskelig å si sikkert hva som påvirker søkermassen. At ordningen er ny har nok spilt inn. At søknadsfristen var relativt kort kan nok også ha hatt betydning, men dette vil vi få bedre grep om når vi går gjennom erfaringene, sier Skule.

Dette er de 35 søknadene om tilskudd til studiesentre:

• Lister kompetanse, 1 søknad
• Høgskolesenteret i Kongsvinger, 2 søknader
• Tynset studie- og høgskolesenter, 2 søknader
• Norske utdanningssentre, 1 søknad
• Regionalt kurs- og kompetansesenter for Vefsn, Grane og Haltfjelldal, 1 søknad
• Kommunalt oppgavefellesskap, Studiesenter RKK, Ytre Helgeland, 5 søknader
• Vesterålen regionråd, 1 søknad
• Dalane Upper Secondary School, 5 søknader
• Ryfylke IKS, 5 søknader
• Sør-Varanger Utvikling AS, 1 søknad
• Studiesenteret Midt-Troms AS, 2 søknader
• Campus Nord-Troms AS, 2 søknader
• Prios kompetanse AS, 1 søknad
• Namdal regionråd, 3 søknader
• Næringshagen på Voss AS, 1 søknad
• Inviro, 1 søknad
• Hol kommune, 1 søknad

Dette er søknadene om fleksible og desentraliserte studietilbud: