Debatt ● Per Arne Bjørkum

Tilbyr vi for mange kurs?

Mens vi venter på statsbudsjettet, står det fortsatt dårlig til med økonomien i akademia. Det er lite som tyder på at politikerne vil komme med mer penger. Så hva kan vi gjøre selv?

— Hvis vi reduserte antall kurs med 30 %, ville det alene redusere lønnsutgiftene med anslagsvis 10 milliarder kroner i året, skriver kronikkforfatteren.
Per Arne Bjørkum
Tidligere dekan ved UiS Per Arne Bjørkum
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Det står dårlig til med økonomien i store deler av akademia. Vi har «ikke» penger til å dekke reiser, kjøpe inn utstyr, etc. Det har ført til mye misnøye, men det er ikke enkelt å være leder når kassa er tom.

Jeg har tilbrakt det meste av mitt yrkesliv i en industri som hadde god inntjening. En av fordelene med det, var at når det oppsto et problem knyttet til manglende utstyr, overbelastning etc., så fantes det som regel penger til å støtte opp under tiltakene. Da jeg var dekan Universitetet i Stavanger (2007-2011), hadde jeg ikke det. Fakultetet gikk med underskudd.

Det er lite som tyder på at politikerne vil gi oss mer penger. UH-sektoren i Norge er nemlig blant de beste finansierte hele verden. Vi kan heller ikke forvente en kraftig økning i antall studenter. En stadig mindre andel av ungdommene ser nemlig for seg at de vil studere på universiteter og høyskoler.

Så hva kan vi gjøre selv — som monner? Å slå sammen institutt eller fakultet for å redusere utgiftene til ledelse/administrasjon, er ikke nok. Jeg har tidligere foreslått at de akademikerne som ikke kommer skikkelig i gang med forskningen, må undervise mer.

Jeg tror imidlertid at heller ikke det er nok til å få orden på økonomien. Vi er trolig også nødt til å redusere antall kurs som vi tilbyr studentene. Vi får nemlig ikke betalt i henhold til antall kurs, men antall studenter som består kursene. De siste 30-årene har imidlertid antall kurs økt raskere enn antall studenter Derfor koster det mer å utdanne studenter nå enn før. Studentene forventer dessuten mer av foreleserne nå enn før.

Hvis vi reduserte antall kurs med 30 %, ville det alene redusere lønnsutgiftene med anslagsvis 10 milliarder kroner i året. Ikke bare fordi det blir færre forelesere, men fordi behovet for ledere og administrativt støttepersonell også går ned. En slik innsparing vil kunne gi økt spillerom for å støtte den frie forskningen ved institusjonen.

Den økonomiske friheten bør også kunne benyttes til å opprettholde fagmiljø som i perioder sliter med å få studentenes oppmerksomhet. Mye av poenget med forskning, er å være forberedt på hva som kan komme. Derfor er det viktig at det akademiske miljøer i Norge til sammen dekker det meste. Men fordi vi er et så lite land, kan vi ikke regne med å til enhver tid kunne tilby utdanning innenfor fagområdene.

Det jeg foreslår kan fremstå som radikalt, men hver tredje fast ansatt akademiker vurderer å slutte. Dessuten tror jeg også studentene vil være tjent med det. Arbeidslivet som studentene kommer ut i, vil, på grunn av KI-teknologien, trolig endre seg radikalt. Vi som har passert 60 har imidlertid også vært med på betydelige endinger. Vi har ikke bare klart å henge med, vi har også vært pådrivere av utviklingen. Det tror jeg vi kan takke utdanningen vi fikk for.

Da mange av oss var studenter på 60- og 70-tallet, hadde NTH til eksempel kun to studieretninger innen «elektro»: sterkstrøm og svakstrøm. Begge studieretningene ga studentene grundig opplæring i realfagene (matematikk, fysikk og kjemi). Det satte dem i stand til å følge med i utviklingen i arbeidslivet — uten å måtte ta nye kurs ved et universitet eller en høgskole. Enhver spesialisering springer nemlig ut av den fundamentale kunnskapen, og den endrer seg svært lite i løpet av en generasjon (dette gjelder nok også samfunnsvitenskapene og de humanistiske fagene).

Noe av grunnen til spesialiseringen vi tilbyr studentene kan tilskrives akademikeres rett til å bestemme over innholdet i kursene vi tilbyr. Men også her må vi tenke nytt — tilpasse oss utviklingen. Det å ta høyere utdanning er nå nærmest blitt en allmennutdanning. Det bør reflekteres i de kurs som vi tilbyr studentene. Det er ikke opplagt at studentene har livslang nytte av å lære om det foreleserne er mest opptatt av i «øyeblikket».

Vi har nok også latt oss presse av industriens ønske om å få studenter som kan gjøre nytte for seg fra dag én. Her tror jeg alle må tenke nytt — eller kanskje holder det å gjøre som i gamle dager.

Det å ta høyere utdanning er nå nærmest blitt en allmennutdanning. Det bør reflekteres i de kurs som vi tilbyr studentene.

Per Arne Bjørkum

Da jeg var ferdig utdannet, etter 7 års normert studietid, fikk jeg jobb i Esso. De fortalte meg at de ikke forventet at jeg skulle bidra med noe særlig nyttig for selskapet før om 2 år. De satte meg på et omfattende opplæringsprogram med intensive kurs og «on the job training».

Equinor har hatt god erfaring med å ansette realister og gjøre dem om til nyttige medarbeidere innenfor så å si alle fagområder i selskapet — ved å tilby intensive kurs (der man trakk inn forelesere fra akademia) kombinert med jobbrotasjon. Mange av dem ble raskt selskapets fremste fagfolk. Noen ble også dyktige ledere.

Vi ønsker at industrien skal bidra mer til vår forsking. Den ser imidlertid ikke ut til å ville det, men kanskje er de mer villige til å ta mer del i utdanningen — ta over stafettpinnen og fullføre løpet. Kvalifisert arbeidskraft er nemlig i ferd med å bli en mangel — eller som Ola Borten Moe formulerte det: «Vi går tom for folk før vi går tom for penger». Akademikere som blir overflødige, vil derfor kunne finne seg jobb i industrien — eller det offentlige.

per arne bjørkum statsbudsjettet 2024 økonomi debatt meninger
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Foreløpig pris på INN-logo en halv million

    Elise Lystad

    Utviklingen av alt logo-relatert materiale har kostet Universitetet i Innlandet (INN) rundt 500.000 kroner så langt.

    — Kostnaden til selve utviklingen inkludert alt av logoversjoner, animert logo, dokumentmaler og det som følger med en slik endring, er anslått til knapt 500.000 kroner, opplyser kommunikasjonsdirektør Tore Høyland til Østlendingen.

    Utskiftningen av skilt er ute på anbud, og dermed er ikke kostnaden for arbeidet kjent. Høyland opplyser til Khrono at prosessen ikke er landet enda, men at forventningen er at kontrakten tildeles på nyåret.

    — Vi har fornyet profilen og identiteten vår, som nå skal leve i 10—15 år til. Da må vi ivareta gjenkjennelighet samtidig som vi fornyer og forbedrer den gamle logoen. Det var blant annet utfordrende med flettemønsteret på små flater, sier Høyland.

    I forrige uke feiret INN sin nye universitetsstatus med en storslått fest. Det var rundt 700 gjester og på programmet sto blant annet komiker Else Kåss Furuseth. Festen kostet 1,4 millioner, opp fra 1 millioner etter at festen fikk flere påmeldte enn tidligere antatt.

    Rektor Peer Jacob Svenkerud, Oddmund Hoel, Else Kåss Furuseth, studentrepresentanter og ordførere på feiringen til det nye Universitetet i Innlandet.

  • 56 søkere til 15 studieplasser på sykepleie i nord

    Elise Lystad

    Desentralisert sykepleieutdanning i Nord-Troms har rekordmange søkere, skriver Campus Nord-Troms i en pressemelding.

    56 søkere kjemper om 15 plasser på desentralisert sykepleieutdanning som starter i januar/februar 2025. Framtid i Nord har også omtalt saken.

    Campus Nord-Troms er et studiesenter som samarbeider med UiT - Norges arktiske universitet.

    – Vi ser en trend i hele universitets- og høgskolesektoren med økt søkning til fleksible studier. Vi oppfatter at det henger sammen med at flere tar utdanning etter at de har etablert seg eller allerede er i jobb, sier prorektor ved UiT Kathrine Tveiterås.

    Den desentraliserte sykepleieutdanningen på Storslett har opptak annethvert år.

  • Brit Lisa Skjelkvåle fortsetter som direktør for Naturhistorisk museum

    Elise Lystad

    Universitetsstyret ved Universitetet i Oslo (UiO) bestemte i dag at Brit Lisa Skjelkvåle får tilbud om å fortsette som direktør ved Naturhistorisk museum.

    Skjelkvåle har vært direktør ved museet de siste fire årene, og får nå tilbud om nye fire år i en åremålsstilling, skriver Uniforum.

    — Jeg er utrolig stolt og glad over å få fortsette å lede et museum som har en så viktig rolle med å fremme kunnskap om vår levende natur og vår naturhistorie. Jeg gleder meg virkelig til å ta fatt på fire nye år, sier Skjelkvåle i en melding på UiOs nettside.

    — Skjelkvåle er en svært kompetent og samlende leder med en sterk fagprofil for utviklingen av museet. Jeg gleder meg over at Brit Lisa får mulighet til å utfolde flere av sine visjoner i den kommende perioden, sier styreleder ved Naturhistorisk museum, Anne-Marie Engel.

  • Kakefest for nytt Grieg­akademi

    Ragnhild Bjørge

    Dekan Frode Thorsen forsyner seg av ei av to store marsipankaker som det står «Griegakademiet» på.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) var det fest etter at det sundag kveld vart klart at 25 års arbeid har kasta av seg. SV vann fram med kravet om pengar til nytt Griegakademi ved Universitetet i Bergen. Det betyr 10 millionar kroner til nytt musikkbygg i Bergen på 2025-budsjettet.

    Dekanen på Fakultet for kunst, musikk og design Frode Thorsen vart fyrst klar over at budsjettforliket var klart då han såg Dagsrevyen sundag kveld.

    — Då fekk eg ein skikkeleg klump i magen. Eg har opplevd mange vonbrot i denne prosessen, så eg trudde ikkje heilt på det. Så ringde UiB-rektor Margareth Hagen like etter. Ho var heilt i fistel, og hadde problem med å gjera greie for seg – så glad var ho! Og eg hadde problem med å svara, så det var ein veldig sterk augneblink!, fortel Thorsen.

    Frode Thorsen feirar at nytt Griegakademi faktisk får pengar på statsbudsjettet for 2025.
    Alt etter 1946 har vore provisoriske eller halvferdige løysingar for musikkutdanning, seier dekan Frode Thorsen som måndag kunne feira at nytt Griegakademi får pengar på statsbudsjettet for 2025.

    Sundag kveld la UiB-rektor Margareth Hagen ut ei jubelmelding på facebooksida si:

    «Gullet kom til Bergen! Griegakademiet skal bygges!»

    — I dag vil eg takka SV! Me er uendeleg takknemleg for at dei har kjempa for Griegakademiet gjennom tre statsbudsjett og sytt for at me no får bygd nytt på Møllendal, sa ho til Khrono same kvelden.

    Frode Thorsen har arbeidd med nytt Griegakademi i eit kvart hundreår.

    Kakefest for at nytt Griegakademi faktisk får pengar på statsbudsjettet for 2025.
    Gullet kom til Bergen, sa UiB-rektor Margareth Hagen søndag kveld. Måndag var det kakefest.

    — I Bergen hadde me Noregs første spesialbygde lokale for musikkutdanning i perioden 1913 til 1946. Og alt etter 1946 har vore provisoriske eller halvferdige løysingar. Dette konkrete prosjektet starta med eit teoretisk romprogram som vart vedteke av universitetsstyret i 2001. Då hadde eg vore involvert i arbeide med det alt eit par år, så det er faktisk 25 år sidan dette prosjektet starta.

    Måndag stod stemninga i taket då dei feira statsbudsjettet i det noverande Griegakademiet i Bergen.

    — Det er veldig kjekt å sjå at det er mange tidlegare studentar her i dag som har fått dette med seg, og det er veldig mange menneske som har engasjert seg veldig intenst i dette, og som i dag er veldig er letta og som ser fram til at dette vert ein realitet, seier dekanen.

    — Kva betyr denne løyvinga?

    — Det betyr mykje. Me løyser eit gigantisk problem dei neste 2-3 åra. Det betyr eit veldig løft for kulturbyen Bergen og det betyr eit enormt løft for heile fakultetet. Dette handlar ikkje berre for musikkutdanninga, det handlar om ei samling av kunstfaga, kunst, musikk og design. Det betyr mykje for studentane, for dei tilsette og for kulturbyen Bergen.

  • William Hague ny chancellor i Oxford

    Glenn Mangerøy
    Tre portretter i kollasj.
    William Hague er tidligere britisk utenriksminister.

    Lord William Hague ble forrige uke valgt til ny chancellor (kansler) ved universitetet i Oxford, skriver universitetet i en nyhetssak på sine nettsider. Hague vant dermed majoriteten i siste runde av valget hvor tidligere studenter, nåværende og tidligere ansatte kunne stemme, og er den neste i rekken til å være universitetets frontfigur og seremonimester.

    William Hague (63) er tidligere partileder for det konservative partiet i Storbritannia, Toryene. Han tok over lederskapet i partiet som tapte i Labours valgskred i 1997, og ledet det til 2001 da de konservative igjen tapte valget mot Tony Blairs den gang fortsatt populære regjering. Senere har Hague blant annet vært utenriksminister i David Camerons regjering frem til han gikk ut av politikken i 2015. På fritiden driver han med kampsport, og er medlem av den britiske judoforeningen. Hague lærte seg å spille piano da han var 40 år, skriver han i egen biografi.

    William Hague var en av 38 kandidater som stilte til valg i høst. Han var en av tidsskriftet The Spectators forhåndsfavoritter. På forhånd var det knyttet spenning til om en kvinne for forste gang skulle bli valgt til vervet, men Lady Elish Angiolini måtte se seg slått av Hague i siste valgrunde.

    Han studerte selv ved Oxford, en tid som ifølge søknaden «endret livet mitt.» Som kansler gledet han seg til å ta fatt på det seremonielle: «Det ligger i min natur å holde taler, og det er ikke meg imot å bruke universitetskappe», skrev han.

    Lord Hague kan nå se frem til å inneha chancellor-vervet i 10 år.

  • USN inngår samarbeid med Buskerud fylkeskommune

    Elise Lystad

    Sammen skal Universitetet i Sørøst-Norge (USN) og Buskerud fylkeskommune utvikle Buskerudregionen.

    Det vil si at aktørene skal samarbeide om verdiskapning, kompetanseutvikling, forskning, utvikling og innovasjon i regionen. Eksempler på dette er å ta initiativ til et kommunalt forskningssystem for Buskerudregionen, og å utvikle opplæringstilbud.

    — Det er fint at en ung fylkeskommune vil samarbeide med et ungt universitet. Jeg opplever at vi begge gjør nybrottsarbeid og at vi har overlappende satsinger. Vi kommer til å spille på fagmiljøer på hele universitetet og er veldig glade for dette samarbeidet, sier USN-rektor Pia Bing-Jonsson i en pressemelding.

    — Buskerud fylkeskommune og USN er to sentrale aktører i den regionale utviklingen av Buskerud. Med dette samarbeidet kobler fylkeskommunen og USN sine satsingsområder. Et målrettet og forpliktende samarbeid vil gagne hele Buskerudsamfunnet, sier fylkesordfører Tore Opdal Hansen (H).

    Pia Bing-Jonsson, rektor ved Universitetet i Sørøst-Norge og Tore Opdal Hansen, fylkesordfører i Buskerud fylkeskommune signerer avtale om samarbeid.

  • Ingen penger til psykologi ved Universitetet i Stavanger

    Hege Larsen

    Det kommer ingen penger til studieplasser i psykologi ved Universitetet i Stavanger (UiS) i 2025. Det er klart etter budsjettforliket mellom regjeringspartiene og SV søndag kveld.

    For rektor Klaus Mohn ved UiS var det et tungt budskap å få.

    — Dagen derpå. I dag er jeg veldig skuffet, på vegne av dyktige kolleger som har stått på i tre år for å få utdanne psykologer ved UiS. Vi har et gryteklart prosjekt som møter alle krav og forventninger, og som kunne demme opp for psykisk helse og utenforskap. Alt var klappet og klart. Men igjen blir vi sviktet av politikken, sier Mohn på Facebook.

    — Men vi skal reise oss igjen, ikke i dag, ny sjanse om et år, sier han.

    SV hadde midlene til studieplassene inne i sitt alternative statsbudsjett og ifølge stortingsrepresentant Ingrid Fiskaa hadde partiet det med seg helt til siste stund i forhandlingene.

    — SV hadde det på blokka helt til det aller siste møtet i kveld, men det gikk ikke. Vi prøver igjen neste gang, sier hun til Stavanger Aftenblad.

    Også Høyre, FrP, Venstre, KrF og Rødt har studieplasser i psykologi ved UiS i sine alternative statsbudsjetter for 2025.

    To ulike fond har dessuten gitt tilsagn om oppstartsmidler, under forutsetning av at studieplassene blir finansiert.

    Klaus Mohn i Vandrehallen på Stortinget
    Klaus Mohn kaller mandagen dagen derpå og er svært skuffet over at psykologiplasser ved UiS ikke er en del av budsjettforliket.

  • Jusstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS