Til kjeller faller

OsloMets campus på Kjeller i Lillestrøm kommune har vært i spill i mange år, og spørsmålet som stadig er like ubesvart i dag er dette: Hvor skal ansatte og studenter på Kjeller være i framtiden når leieavtalen med gårdeier på Kjeller, Hemfosa, utløper?

Mandag 11. januar skulle de to partene, OsloMets eier staten ved Kunnskapsdepartementet og gårdeier Hemfosa, ha barket sammen i Nedre Romerike tingrett. Hemfosa krevde 380 millioner kroner fordi gårdeieren mente at OsloMet hadde inngått en ny, bindende avtale om å leie bygget på Kjeller fram til 2043. Avtalen var ikke signert og derfor ikke bindende, mente OsloMet og staten.

Onsdag kveld, 6. januar, kom så beskjeden om at partene hadde inngått et forlik, som innebærer at OsloMet skal betale leie ut 2024 og kan bruke lokalene hvis det blir nødvendig.

— Med usikkerheten rundt en eventuell rettssak ryddet av veien, kan vi holde god framdrift i campusprogrammet og etableringen av ny fullverdig campus på Romerike. Forliket gir også OsloMet mulighet til å kunne bruke noe mer tid hvis det viser seg nødvendig, i og med at vi da kan benytte bygget på Kjeller ut 2024. Det gir økt forutsigbarhet for ansatte og studenter på Kjeller, sier Curt Rice, om forliket i en pressemelding fra universitetet.

Styret for OsloMet vedtok i mars 2020 med 7 mot 3 stemmer at det skal etableres en fullverdig campus på Romerike, og at det ikke skal være på Kjeller.

Siden den gang har ordførere og eiendomsbesittere på Romerike logret for OsloMet og tilbudt lokalisering på Eidsvoll, Råholt, Jessheim, i Nittedal eller Lillestrøm. Hvem vil ikke gjerne ha et universitet med høykompetente arbeidsplasser og studenter som kan skape liv?

— Jeg har hatt en nagende og stadig økende tvil om at Kjeller ikke er det riktige stedet for oss, sa styreleder Trine Syvertsen ved OsloMet rett før styret vedtok å ikke inngå den framforhandlede leieavtalen med gårdeier på Kjeller.

15 ganger har styret ved først Høgskolen i Oslo og Akershus, deretter OsloMet, hatt Kjeller-saken på sitt sakskart siden 2014. Hvor den endelige plasseringen av det fullverdige campus blir er likevel foreløpig helt i det blå.

— Har Kjeller noen gang vært vellykket?

Jan Messel er historiker og forsker ved Senter for profesjonsstudier ved OsloMet. Han stiller spørsmålet om valget av Kjeller som campus egentlig noen gang har vært vellykket for høgskolen og etterhvert universitetets del.

Messel mener at en viktig årsak til at det ikke har vært vellykket kan ligge i kontrasten mellom de visjoner og drømmer som politikerne la til grunn for plasseringen, og de faktiske utdanningene som høgskolens bygg ble fylt med, også etter fusjonen med Høgskolen i Oslo.

— Politikerne drømte om innovasjonsmuligheter og teknologisk samspill i hele Kjeller-området, men utdanningene i bygget handlet om sykepleiere, vernepleiere, yrkesfaglærere og husstell og husøkonomer. De synergieffektene man så for seg stemte overhode ikke med studieporteføljen, trekker Messel fram.

Den andre store utfordringen som har forfulgt høgskolemiljøet på Romerike hele tiden mener Messel handler om økonomi og avstanden til Oslo.

— Det ble for dyrt i 2001 å lokalisere seg i Lillestrøm. Den samme utfordringen gjentar seg i 2017. Styret for OsloMet har i 2020 vedtatt at man skal etablere en ny fullverdig campus på Romerike. Men skal man få til dette må man finne en attraktiv plassering, og jeg tror ikke det må være for langt unna Oslo.

— Kjeller-debatten startet på 80-tallet

Jan Messel skriver på historien bak og om OsloMet, om forløperne til det som i 1994 ble til de to høgskolene i Oslo og Akershus som ble Høgskolen i Oslo og Akershus - nå OsloMet - storbyuniversitetet.

— Vi må tilbake til 80-tallet for å finne startskuddet for lokaliseringsdebatten som endte med endelig plassering av Høgskolen i Akershus (HiAk) på Kjeller. Vedtaket ble gjort i 2001 og man åpnet dørene i 2003, sier Jan Messel.

Han forteller at i det som på 80-tallet het Det regionale høgskolestyret for Oslo og Akershus var det en drøm om å skape et høgskolesenter på Kjeller. Telenor forskning, Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og Institutt for energiteknikk (IFE) var plassert der, og i samarbeid med Universitetet i Oslo var det etablert et universitetssenter på Kjeller. Senere kom også NTNU med i dette samarbeidet for forskning og universitetsstudier.

Det regionale høgskolestyret hadde også støtte blant lokalpolitikerne for sin Kjeller-tankegang.

— Den første planen var jo å flytte daværende Oslo ingeniørhøgskole til Kjeller, men ingeniørhøgskolen satte seg skikkelig på bakbeina. På OiH ønsket man å beholde en sentral plassering i Oslo, og man mente man ikke hadde den type utdanninger som naturlig passet inn i den innovasjons- og teknologirammen, som lokalpolitikere og andre så for seg i drømmene og visjonene om høgskolesenteret på Kjeller, trekker Messel fram.

— Bærum ville ikke ha høgskolen

Når man ikke fikk napp på noen utdanninger, så det regionale høgskolestyret for seg at man kunne plassere en ren administrasjon av høgskolen på Kjeller, men det fikk man ikke lov til.

— Administrasjonen av den nye høgskolen ble lagt til Stabekk, og tanken var vel at man skulle videreutvikle høgskolen og samlokalisering i Bærum, forteller Messel, men legger til:

— Men i Bærum var man jo i hvert fall ikke på den tiden veldig glad i høye hus, og i hvert fall ikke i det området høgskolens administrasjon nå var plassert, på Stabekk. Høyrepolitikerne i Bærum turte ikke å tråkke til i det omfang som høgskolen trengte, og man måtte begynne å lete etter et nytt sted.

Øynene falt nå på Lillestrøm. Og det gikk så langt at daværende Skedsmo kommune, nå Lillestrøm, tilbød høgskolen gratis tomt rett i nærheten av jernbanestasjonen. Og ledelsen for HiAk ønsket seg dit, men fikk ikke viljen sin.

Beslutningen måtte forankres i Stortinget, og lokalpolitikerne fra Romerike på tinget tok ikke sjansen på at lokaliseringen i Lillestrøm skulle få økonomisk støtte. De var også redd for at realiseringen skulle dra ut i tid.

— De gjorde det jo rett og slett til en valgkampsak høsten 2001, og rett før Stortingsvalget ble det bestemt at HiAk skulle inn i huset der Telenor forskning hadde holdt til. På Kjeller. Samlokaliseringen var realisert i 2003, forteller Messel.

— Har visjonene egentlig rot i virkeligheten?

De forslagene som i dag foreligger for plassering av campus Romerike ligger geografisk sett ikke noe bedre til enn dagens Kjeller-løsning. Messel synes derfor det er vanskelig å se for seg at man skal klare å få etablert det man ønsker.

— Igjen kan det synes om visjonene ikke har helt rot i virkeligheten. For meg er det vanskelig å se hvordan man kan løse dette. For å få til en attraktiv nok plassering, så blir det for dyrt. OsloMet har jo også dyre leieforhold i Oslo sentrum å forholde seg til. Samtidig som universitetet opplever stadige ostehøvelkutt i sine budsjetter. Det er vanskelig å se hvordan man skal få økonomi til å få etablert en campus på et attraktivt nok sted, til at det blir en fullverdig campus, og da er man jo igjen like langt, sier Messel.

Messel trekker fram at man selvsagt kunne se for seg å tvinge fagmiljøer fra Oslo til Romerike, men man har opp gjennom årene sett, også i 2015 da Grund foreslo det samme, og i 2017, at protestene da ikke lar vente på seg.

Og dagens campus på Kjeller er allerede tømt for mye. De ansatte som står for vernepleierutdanningen har sine hovedkontorer i Oslo. Yrkesfaglærerne ønsker en samlokalisering med lærerutdanningen, og fagene rundt husøkonom og hustell er allerede flyttet til Oslo.

— Da gjenstår produktdesign og sykepleierutdanningen. Man kunne kanskje se for seg at man kunne skape noe helt nytt knyttet til campus Romerike, men hvor realistisk er det, spør Messel.

— Man ønsket en sentral og attraktiv beliggenhet, men hadde ikke råd. Et uløselig dilemma som har hengt over miljøet knyttet til høyere utdanning på Romerike siden 80-tallet. Dette koblet med at lokalpolitikere fortsatt har drømmer og visjoner for et utdanningsmiljø, som altså ikke har rot i den studieporteføljen OsloMet faktisk tilbyr i området, er for meg de helt sentrale problemstillinger i Kjeller-saken, sier Messel.

Kjeller-ansatt: — Usikkerheten er like stor igjen

Heidi Snoen Glomsås er stipendiat og tidligere plasstillitsvalgt for Norsk sykepleierforbund på Kjeller. Hun er frustrert over at arbeidsplassen har vært i spill i mange år og fortsatt er det.

— Jeg var kjempeglad da styret ved OsloMet i oktober 2018 vedtok at vi skulle bli på Kjeller, men med ombygging av lokalene. Det var godt å få den avklaringen, selv om det er utfordringer med bygget på Kjeller. Etter styrevedtaket i mars 2020 var vi tilbake til status quo og usikkerheten er like stor igjen. Det går fort til 2023, sier hun.

Ifølge styrevedtaket 12. mars 2020 skal OsloMet avvikle leieforholdet på Kjeller innen sommeren 2023, men etter forlik inngått 6. januar har OsloMet nå mulighet for å bruke lokalene ut 2024.

Den største bekymringen Glomsås har nå, er hva som skjer fram til det er klart hvor OsloMets Romerike-campus skal lokaliseres. Hun forteller at de på hennes institutt har fått beskjed om å forberede midlertidig flytting til Pilestredet, noe hun frykter kan bli permanent.

— Det viser seg at midlertidig flytting fort blir permanent. Og det er ikke plass til oss i Pilestredet. Mange av oss driver med forskning, og da er det veldig forstyrrende hvis vi skal dele kontor, sier hun, men legger til at det er ulike oppfatninger blant de ansatte og at de som bor i Oslo gjerne vil flytte til Pilestredet.

Heidi Snoen Glomsås merket seg debatten på styremøtet ved OsloMet 8. desember, der styret kom med kritikk av rektors oppfølging av styrevedtaket om at det skal være én fullverdig campus med stedlig ledelse på Romerike.

— Jeg opplever det som at rektor ikke følger opp vedtaket om at det skal være én fullverdig campus på Romerike, og det er veldig skuffende, sier hun.

Dette var også styrets bekymring på styremøtet rett før jul.

— Hvor ønsker du at Romerike-campusen skal ligge?

— Den bør ligge sentralt på Romerike, men det viktigste er at det er velfungerende lokaler som er tilpasset virksomheten som skal inn der, og at det er et godt kollektivtilbud og muligheter for parkering, sier Heidi Snoen Glomsås.