Debatt ● Anne Brit Ingholm og Nina Bigum Udnesseter
Til dere som jobber i UH-sektoren: Skolebibliotekene trenger dere nå!
Vi har kjempet i mange år, men kommer ikke i mål alene. Uten øremerkede midler til skolebibliotekene er det liten grunn til å tro at fremtidige studenter vil ha bedre leseferdigheter enn dagens.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Som ansatte i høgskole- og universitetssektoren er dere godt kjent med hvordan leseferdigheter påvirker studentenes evne til å forholde seg til pensum, tilegne seg kunnskap og utvikle akademiske ferdigheter.
Å snu den synkende lesekompetansen står høyt på politikernes agenda, og skolebibliotek fremheves som et viktig virkemiddel i både opplæringsforskriften og den nasjonale leselyststrategien. Problemet er at i grunnskolen jobber skolebibliotekaren i snitt bare tre timer i uken, og bokbudsjettet er minimalt.
Verre skal det bli nå som kommunene har funnet frem den nyslipte sparekniven.
Det er et enormt gap mellom politiske ambisjoner og realiteten i skolebibliotekene. Uten nasjonale planer og øremerkede midler blir både lovverk og politiske mål om skolebibliotek lite mer enn luftslott. Politikerne erkjenner at forskjellene i skolebibliotek er for store, men det legges ikke mer penger på bordet for å heve kvaliteten eller tilgjengeligheten.
Hvis målet er å øke lesekompetanse, må barn og ungdom møte litteraturformidling der de er — i skolen — med skolebibliotekarer som har tid og ressurser til å gjøre jobben.
Nå trenger vi hjelp fra dere som jobber i UH-sektoren. Sammen må vi kreve økt satsing på litteraturformidling og tilgang til skolebibliotek gjennom hele skoleløpet. Vi har kjempet i mange år, men kommer ikke i mål alene. Uten øremerkede midler til bemanning og bokinnkjøp vil ikke litteraturformidlingen i skolen styrkes, og da er det liten grunn til å tro at fremtidige studenter vil ha bedre leseferdigheter enn dagens.
Prosjektmidler som Udirs tilskuddsordning til skolebibliotek og Kulturrådets skolebibliotekordning er ikke nok, for det når ikke alle. Lesekompetanse kan ikke baseres på midlertidige ordninger, men krever en nasjonal plan og langsiktige og øremerkede midler.
Vi vet allerede at gode leseferdigheter er grunnmuren i det å bli en lesekyndig, informasjonssøkende, kritisk tenkende medborger i demokratiet. Det vet politikerne også.
Anne Brit Ingholm og Nina Bigum Udnesseter
Alternativet er at lærere alene får ansvaret for å øke leselysten med egenkjøpte bøker, lest i egen fritid. Det kan vi ikke basere leseferdighetene på — det forstår alle.
Vi vet allerede at gode leseferdigheter er grunnmuren i det å bli en lesekyndig, informasjonssøkende, kritisk tenkende medborger i demokratiet. Det vet politikerne også.
Så — blir dere med? Vi gleder oss til å høre fra dere i UH-sektoren. Husk at vi trenger deres stemme i denne debatten. Ikke finn en trygg plass på gjerdet — det har vi rett og slett ikke tid til.