Debatt ● Espen Ytreberg

Hva kan vi gjøre med studentenes lesing og skriving?

Den «bekymrede professoren» Espen Ytreberg tror at høyere utdanning står overfor en stor utfordring.

Stabel med dokeumentmapper.
Mapper med dokumenter. Stabel med papir. Files / office / stackFoto: Robert Schlesinger / NTB
Espen Ytreberg
Professor - Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo Espen Ytreberg
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play

Studentene mine har problemer med å lese og skrive de lange og de mer krevende tekstene. Det har vært utgangspunktet mitt for å engasjere meg i hva institusjonene i høyere utdanning bør gjøre med saken. Jeg har også engasjert meg i offentlig debatt, og blitt utnevnt til «Bekymret Professor» av desken i Morgenbladet. Det er riktig at jeg er noe bekymret og tror at høyere utdanning står overfor en stor utfordring. Samtidig er det verd å reflektere over hva som egentlig er bekymringsfullt, og hva som mer konkret kan gjøres.

For meg startet det med studentenes egenopplevelse. I evalueringer har det kommet fram at svært mange av mine studenter opplever lesning av universitetets tekster som tungt og kjedelig, de er lite motiverte og ser på lesningen som noe av et ork. Mange sier de sliter med stadig konsentrasjonssvikt og prokrastinering. Bare et lite mindretall oppgir at de leser kunnskapsbaserte saktekster utenom pensumet de blir gitt. Flertallet skriver ikke slike tekster for egen motor heller. Påfallende mange studenter har ikke bare problemer med å lese hele bøker om "tungt" stoff, men også for eksempel vitenskapelige artikler. De studerer på et sted der det meste handler om lesing og skriving, men mange oppgir altså at de er fremmede overfor den samme lesingen og skrivingen.

Dette er selvfølgelig ikke helt nye plager. En del av forskningen på utviklingen i unges lesevaner og de distraherende virkningene av en del digital teknologi støtter samtidig tanken om at utviklingen har gått feil vei. Utbredt fremmedfølelse og motivasjonssvikt er uansett utfordringer som bør tas alvorlig, om de nå har vært økende over tid eller ikke. Det dreier seg om hvor bra eller dårlig svært mange studenter kommer til å gjøre det i høyere utdanning, og dessuten hvor bra eller dårlig de har det hos oss underveis.

Generelt sagt er dette en omstilling fra at undervisningen ved universitetene kan nøye seg med å handle om faget til at den også må handle om hvordan studentene skal tilegne seg det. Undervisningen må ta for seg det som nå heter grunnferdigheter eller basisferdigheter, særlig det å kunne lese, skrive og snakke om de kompliserte, kunnskapsbaserte tekstene.

Mange undervisere vil være skeptiske til å bli dratt inn i dette. De ser seg selv som fagfolk, ikke som skrivekursholdere eller coacher innen lesevaner. Det mest radikale ville formodentlig være at hver underviser også ble en grunnferdighetsunderviser, ethvert emne både et fag- og ferdighetsemne. I noen tilfeller vil ikke terskelen være så høy mellom fag og grunnferdigheter, men undervisernes kompetanser og interesser kan fort vise seg å være for ulike til at alle vil være med og dra dette lasset.

Så langt har tilbudet til studentene ofte kommet i form av kortere, frivillige kurs og dager der spesialister underviser: "shut up and write"-sesjoner, egne lesekvelder, kurs i hvordan komme i gang med skriving eller hvordan gi medstudentrespons på tekst. I de senere årene har noen av institusjonene fått egne skrivesentere. UiOs senter er svært verdifullt for meg, som et sted å finne læringsressurser og sende de svakeste videre for oppfølging.

Alt dette er bidrag i riktig retning. Det spørs imidlertid om slike tillegg til det eksisterende på mindre skala virkelig monner, i en situasjon der mektige samfunnskrefter trekker studentene bort fra konsentrasjonen om det som er mest krevende. Digitale medier distraherer. Studentene jobber mer og mer på si, de må velge mellom stadig flere og mindre kurskomponenter. Mitt inntrykk er at de også i stigende grad blir passive og usikre i møte med prestasjonskrav og krympende sosiale sikkerhetsnett.

På Institutt for medier og kommunikasjon (UiO) har vi løst utfordringen ved å ha tre egne emner som prioriterer grunnferdigheter gjennom forløpet - ex.fac. i starten av bachelor, et emne i "medievitenskapelige profesjonsferdigheter" på slutten, og et innledningsemne på master. Da får vi mulighet til å følge opp studentene mens de tilegner seg lese- og skriveferdigheter gjennom oppgaveløsning og workshopbasert undervisning. Vi snakker med dem om hvordan de kan utvikle seg langsiktig som skrivere og lesere. Vi får også mulighet til å bygge et læringsforløp gjennom programmene, og dessuten til å samkjøre grunnferdighets-emnene med fagemner, for eksempel gjennom å gi samkjørte oppgaver og lese pensum på tvers.

Vi er i gang, men ikke i havn. Jobben er stor og vil ta tid. Vi vil trenge innsiktene til andre som satser på beslektet vis, til pedagoger og andre som forsker på lesing og skriving. Dessuten krever denne typen satsning ressurser, og dermed utfordrer den institusjonene. Workshoper og individuell veiledning er dyrere enn enetaler i auditorier. Men det er ikke tilfeldig at de ypperste lærestedene i land som Tyskland, Storbritannia og USA har mye undervisning individuelt og i små grupper.

Min erfaring er at studentene vil ha denne undervisningen i grunnferdigheter. Etter noe forklaring og praktisering ser de at slike ferdigheter er nyttige både for oppgaveskrivingen deres og i arbeidslivet etterpå. Selv leter jeg for tiden etter gode verktøy for å få dem til å forstå at dette ikke bare er et spørsmål om hvor de skal jobbe, men også om hvem de skal bli. Humanioras tradisjon forteller at innsatsen når vi leser og skriver er fundamental, siden disse aktivitetene gir mulighet til tenke over hva andre mennesker har å si oss, hvem vi selv er, og hvem vi kan utvikle oss til.

Det moderne humaniora minner oss også om den dype forbindelsen mellom makt og kunnskap. I overskuelig framtid vil begge deler fortsatt være konsentrert i samfunnets kunnskapsbaserte, lange og krevende tekster. Hvor skal framtidige generasjoner lære seg å virkelig beherske dem, om ikke hos oss?

student tekstforståelse språk debatt meninger
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS