Den vanskelige lesingen

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Minkende evne og vilje blant studenter til å lese lengre tekster, som artikler og bøker, har i det siste vært påpekt av flere professorer, blant andre Espen Ytreberg og Arne Johan Vetlesen. I Klassekampen frykter Guri Kulås for fremtiden til litterær lesing, og temaet var senest oppe 13. mars i Khronos og Universitet i Stavangers debatt om digitalisering i forbindelse med Kronos 10-års jubileum.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

I debatten uttrykte professor Eirik Vassenden mange av de samme bekymringene som Ytreberg og Vetlesen, og i akademia diskuteres for tiden hvilke tiltak man må sette inn for å lære studentene å lese lange fagtekster. Forskning.no presenterte nylig et forskningsprosjekt om hvordan studenter kan øke sin konsentrasjon og bedre sin lesing.

khrono-debatt

Er vi for naive i møte med digitalisering? Ja, sier professor

Mye tyder imidlertid på at avbøtende tiltak ikke er nok for å redde den lange lesingen og den tekstbaserte litterære og vitenskapelige kulturen vi er vant med. Til det er de kulturelle endringene i samfunnet for store. En oppvekst dominert av digital teknologi, internett og sosiale medier setter sitt preg, ikke bare på de unges sosiale erfaringer, men også direkte på hjernen.

De fleste barn lærer ganske enkelt å snakke. Ingen ble derimot ikke født til å lese. På grunn av hjernens store plastisitet drar imidlertid tilegnelse av leseferdighet fordel av eksisterende områder og kretsløp i hjernen og gjenbruker disse til gjenkjennelse og forståelse av skrift og tekst. I tillegg skapes nye kretsløp i hjernen.

Etter hvert som et oppvoksende barn lærer å lese, tar et område i venstre hjernehalvdel på seg jobben med bokstav- og ordgjenkjenning. Gjennom nye nervebaner kobles dette området for visuell ordforming til det talespråklige nettverket i hjernen. Etter hvert som barnets lesing bedres, øker ordforrådet og forståelsen av syntaks. Leseren lærer gradvis å integrere bakgrunnskunnskap og metaforisk, inferensiell og analogisk tenking i lesingen. Barnet, som nå er blitt en ungdom, er på nippet til å bli en ekspertleser, men bare dersom det har lest mye. Det kreves langvarig trening for å forme hjernen til kyndig lesing.

digitalisering

Bekymret for det «raske spranget» til nye teknologier: — Det er absolutt en trussel

Nå foregår imidlertid ikke lesingen bare i hjernen. Den er også kroppslig og fysisk. Ingenting skjer før en språklig tekst plasseres i riktig avstand til øynene og oppmerksomheten rettes mot innholdet i teksten. Mening oppstår i møtet mellom leser og tekst, og lesingen er avhengig av en teknologi som kan presentere teksten i en lesbar fysisk form. Til sammen utgjør hjerne, kropp, tekst og teknologi et dynamisk kognitivt system der alle elementene er medkonstituerende for den kognitive prosessen. Lesingen vil altså variere med tekst-teknologien.

Historisk har mennesker utviklet en lang rekke kognitive verktøy, som tall, skrift, bøker, diagrammer, kart, klokker og kalkulatorer, som sammen med sosiale og institusjonelle praksiser utgjør vårt kognitiv-kulturelle økosystem. Artefaktene muliggjør kognisjon og erfaringer som ikke ville vært mulig uten disse verktøyene og teknologiene. Gjennom læring og kreativ bruk tilpasser kroppen, sansene og den plastiske hjernen seg verktøyene, som dermed formidler og påvirker måten vi opplever og forstår verden.

De siste femti årene har utviklingen av digital teknologi, internett og kunstig intelligens gjort en rekke nye kognitive prosesser mulig, og teknologien har i tillegg ført til store endringer i mange av våre etablerte kognitive systemer. Lite tyder imidlertid på at endringene har vært til fordel for utviklingen av leseferdighetene, særlig ikke blant barn og unge.

I dag bruker unge mennesker mye tid på digital audiovisuell underholdning, spill, musikk og sosiale medier og desto mindre tid på sammenhengende lesing av lange tekster. Mange unge leser ikke nok bøker eller andre lange tekster til å utvikle hjernen for langlesing, det vil si fra å kunne dekode ord og lese sånn noenlunde flytende til å bli kyndige og reflekterte lesere av lengre tekster. Underveis er eksempelvis hjernens område for visuelle ordforming ikke ferdig utviklet før ut i tenårene, forutsatt at man har lest mye.

Debatt ● Joar Sande

Klok digitalisering

Det hjelper ikke på situasjonen at mange skoler bytter ut bøkene med digitale enheter. Mobiltelefoner, iPad-er og bærbare PC-er tilbyr ikke forhold som er gunstige for sammenhengende lesing. Til det er distraksjonene for mange og fristelsene for sterke, og tilbudet om stadige endringer av fokus støttes av hjernens belønningssystem. De fleste unge har gjort seg avhengige av mobilen for flere kognitive oppgaver og til skjermene bringer de med seg mentale, kroppslige og sosiale vaner som ikke er tilpasset langvarig konsentrert lesing.

En vanemessig bruk av internetts uendelige informasjonsbase er heller ikke optimalt for aktivering og utvikling av langtidshukommelsen. Mange unge får ikke opparbeidet den bakgrunnskunnskapen som er nødvendig for å kunne dra full nytte av lesingen av faglige tekster. Denne utviklingen gjør til sammen at mange ungdommer ikke har integrert lesing av lengre tekster blant deres mangeS distribuerte kognitive systemer. Det burde derfor ikke overraske noen at flere og flere studenter får problemer i møtet med universitetenes tekstbaserte kunnskapskultur.