Debatt ● Terje Hillesund

Den vanskelige lesingen

Det klages for tiden over dårlige leseferdigheter blant unge helt opp i universitetssystemet, men det finnes ingen enkel løsning. Problemet er kulturelt.

Mann leser bok mens han sitter på toppen av en bokhylle på et bibliotek.
De fleste unge har gjort seg avhengige av mobilen for flere kognitive oppgaver og til skjermene bringer de med seg mentale, kroppslige og sosiale vaner som ikke er tilpasset langvarig konsentrert lesing, skriver Terje Hillesund.
Terje Hillesund
Professor i medievitenskap ved Universitetet I Stavanger Terje Hillesund
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Minkende evne og vilje blant studenter til å lese lengre tekster, som artikler og bøker, har i det siste vært påpekt av flere professorer, blant andre Espen Ytreberg og Arne Johan Vetlesen. I Klassekampen frykter Guri Kulås for fremtiden til litterær lesing, og temaet var senest oppe 13. mars i Khronos og Universitet i Stavangers debatt om digitalisering i forbindelse med Kronos 10-års jubileum.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play

I debatten uttrykte professor Eirik Vassenden mange av de samme bekymringene som Ytreberg og Vetlesen, og i akademia diskuteres for tiden hvilke tiltak man må sette inn for å lære studentene å lese lange fagtekster. Forskning.no presenterte nylig et forskningsprosjekt om hvordan studenter kan øke sin konsentrasjon og bedre sin lesing.

Mye tyder imidlertid på at avbøtende tiltak ikke er nok for å redde den lange lesingen og den tekstbaserte litterære og vitenskapelige kulturen vi er vant med. Til det er de kulturelle endringene i samfunnet for store. En oppvekst dominert av digital teknologi, internett og sosiale medier setter sitt preg, ikke bare på de unges sosiale erfaringer, men også direkte på hjernen.

De fleste barn lærer ganske enkelt å snakke. Ingen ble derimot ikke født til å lese. På grunn av hjernens store plastisitet drar imidlertid tilegnelse av leseferdighet fordel av eksisterende områder og kretsløp i hjernen og gjenbruker disse til gjenkjennelse og forståelse av skrift og tekst. I tillegg skapes nye kretsløp i hjernen.

Etter hvert som et oppvoksende barn lærer å lese, tar et område i venstre hjernehalvdel på seg jobben med bokstav- og ordgjenkjenning. Gjennom nye nervebaner kobles dette området for visuell ordforming til det talespråklige nettverket i hjernen. Etter hvert som barnets lesing bedres, øker ordforrådet og forståelsen av syntaks. Leseren lærer gradvis å integrere bakgrunnskunnskap og metaforisk, inferensiell og analogisk tenking i lesingen. Barnet, som nå er blitt en ungdom, er på nippet til å bli en ekspertleser, men bare dersom det har lest mye. Det kreves langvarig trening for å forme hjernen til kyndig lesing.

Nå foregår imidlertid ikke lesingen bare i hjernen. Den er også kroppslig og fysisk. Ingenting skjer før en språklig tekst plasseres i riktig avstand til øynene og oppmerksomheten rettes mot innholdet i teksten. Mening oppstår i møtet mellom leser og tekst, og lesingen er avhengig av en teknologi som kan presentere teksten i en lesbar fysisk form. Til sammen utgjør hjerne, kropp, tekst og teknologi et dynamisk kognitivt system der alle elementene er medkonstituerende for den kognitive prosessen. Lesingen vil altså variere med tekst-teknologien.

Historisk har mennesker utviklet en lang rekke kognitive verktøy, som tall, skrift, bøker, diagrammer, kart, klokker og kalkulatorer, som sammen med sosiale og institusjonelle praksiser utgjør vårt kognitiv-kulturelle økosystem. Artefaktene muliggjør kognisjon og erfaringer som ikke ville vært mulig uten disse verktøyene og teknologiene. Gjennom læring og kreativ bruk tilpasser kroppen, sansene og den plastiske hjernen seg verktøyene, som dermed formidler og påvirker måten vi opplever og forstår verden.

De siste femti årene har utviklingen av digital teknologi, internett og kunstig intelligens gjort en rekke nye kognitive prosesser mulig, og teknologien har i tillegg ført til store endringer i mange av våre etablerte kognitive systemer. Lite tyder imidlertid på at endringene har vært til fordel for utviklingen av leseferdighetene, særlig ikke blant barn og unge.

I dag bruker unge mennesker mye tid på digital audiovisuell underholdning, spill, musikk og sosiale medier og desto mindre tid på sammenhengende lesing av lange tekster. Mange unge leser ikke nok bøker eller andre lange tekster til å utvikle hjernen for langlesing, det vil si fra å kunne dekode ord og lese sånn noenlunde flytende til å bli kyndige og reflekterte lesere av lengre tekster. Underveis er eksempelvis hjernens område for visuelle ordforming ikke ferdig utviklet før ut i tenårene, forutsatt at man har lest mye.

Det hjelper ikke på situasjonen at mange skoler bytter ut bøkene med digitale enheter. Mobiltelefoner, iPad-er og bærbare PC-er tilbyr ikke forhold som er gunstige for sammenhengende lesing. Til det er distraksjonene for mange og fristelsene for sterke, og tilbudet om stadige endringer av fokus støttes av hjernens belønningssystem. De fleste unge har gjort seg avhengige av mobilen for flere kognitive oppgaver og til skjermene bringer de med seg mentale, kroppslige og sosiale vaner som ikke er tilpasset langvarig konsentrert lesing.

En vanemessig bruk av internetts uendelige informasjonsbase er heller ikke optimalt for aktivering og utvikling av langtidshukommelsen. Mange unge får ikke opparbeidet den bakgrunnskunnskapen som er nødvendig for å kunne dra full nytte av lesingen av faglige tekster. Denne utviklingen gjør til sammen at mange ungdommer ikke har integrert lesing av lengre tekster blant deres mangeS distribuerte kognitive systemer. Det burde derfor ikke overraske noen at flere og flere studenter får problemer i møtet med universitetenes tekstbaserte kunnskapskultur.

terje hillesund meninger debatt eirik vassenden universitetet i stavanger språk tekstforståelse
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • 56 søkere til 15 studieplasser på sykepleie i nord

    Elise Lystad

    Desentralisert sykepleieutdanning i Nord-Troms har rekordmange søkere, skriver Campus Nord-Troms i en pressemelding.

    56 søkere kjemper om 15 plasser på desentralisert sykepleieutdanning som starter i januar/februar 2025. Framtid i Nord har også omtalt saken.

    Campus Nord-Troms er et studiesenter som samarbeider med UiT - Norges arktiske universitet.

    – Vi ser en trend i hele universitets- og høgskolesektoren med økt søkning til fleksible studier. Vi oppfatter at det henger sammen med at flere tar utdanning etter at de har etablert seg eller allerede er i jobb, sier prorektor ved UiT Kathrine Tveiterås.

    Den desentraliserte sykepleieutdanningen på Storslett har opptak annethvert år.

  • Brit Lisa Skjelkvåle fortsetter som direktør for Naturhistorisk museum

    Elise Lystad

    Universitetsstyret ved Universitetet i Oslo (UiO) bestemte i dag at Brit Lisa Skjelkvåle får tilbud om å fortsette som direktør ved Naturhistorisk museum.

    Skjelkvåle har vært direktør ved museet de siste fire årene, og får nå tilbud om nye fire år i en åremålsstilling, skriver Uniforum.

    — Jeg er utrolig stolt og glad over å få fortsette å lede et museum som har en så viktig rolle med å fremme kunnskap om vår levende natur og vår naturhistorie. Jeg gleder meg virkelig til å ta fatt på fire nye år, sier Skjelkvåle i en melding på UiOs nettside.

    — Skjelkvåle er en svært kompetent og samlende leder med en sterk fagprofil for utviklingen av museet. Jeg gleder meg over at Brit Lisa får mulighet til å utfolde flere av sine visjoner i den kommende perioden, sier styreleder ved Naturhistorisk museum, Anne-Marie Engel.

  • Kakefest for nytt Grieg­akademi

    Ragnhild Bjørge

    Dekan Frode Thorsen forsyner seg av ei av to store marsipankaker som det står «Griegakademiet» på.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) var det fest etter at det sundag kveld vart klart at 25 års arbeid har kasta av seg. SV vann fram med kravet om pengar til nytt Griegakademi ved Universitetet i Bergen. Det betyr 10 millionar kroner til nytt musikkbygg i Bergen på 2025-budsjettet.

    Dekanen på Fakultet for kunst, musikk og design Frode Thorsen vart fyrst klar over at budsjettforliket var klart då han såg Dagsrevyen sundag kveld.

    — Då fekk eg ein skikkeleg klump i magen. Eg har opplevd mange vonbrot i denne prosessen, så eg trudde ikkje heilt på det. Så ringde UiB-rektor Margareth Hagen like etter. Ho var heilt i fistel, og hadde problem med å gjera greie for seg – så glad var ho! Og eg hadde problem med å svara, så det var ein veldig sterk augneblink!, fortel Thorsen.

    Frode Thorsen feirar at nytt Griegakademi faktisk får pengar på statsbudsjettet for 2025.
    Alt etter 1946 har vore provisoriske eller halvferdige løysingar for musikkutdanning, seier dekan Frode Thorsen som måndag kunne feira at nytt Griegakademi får pengar på statsbudsjettet for 2025.

    Sundag kveld la UiB-rektor Margareth Hagen ut ei jubelmelding på facebooksida si:

    «Gullet kom til Bergen! Griegakademiet skal bygges!»

    — I dag vil eg takka SV! Me er uendeleg takknemleg for at dei har kjempa for Griegakademiet gjennom tre statsbudsjett og sytt for at me no får bygd nytt på Møllendal, sa ho til Khrono same kvelden.

    Frode Thorsen har arbeidd med nytt Griegakademi i eit kvart hundreår.

    Kakefest for at nytt Griegakademi faktisk får pengar på statsbudsjettet for 2025.
    Gullet kom til Bergen, sa UiB-rektor Margareth Hagen søndag kveld. Måndag var det kakefest.

    — I Bergen hadde me Noregs første spesialbygde lokale for musikkutdanning i perioden 1913 til 1946. Og alt etter 1946 har vore provisoriske eller halvferdige løysingar. Dette konkrete prosjektet starta med eit teoretisk romprogram som vart vedteke av universitetsstyret i 2001. Då hadde eg vore involvert i arbeide med det alt eit par år, så det er faktisk 25 år sidan dette prosjektet starta.

    Måndag stod stemninga i taket då dei feira statsbudsjettet i det noverande Griegakademiet i Bergen.

    — Det er veldig kjekt å sjå at det er mange tidlegare studentar her i dag som har fått dette med seg, og det er veldig mange menneske som har engasjert seg veldig intenst i dette, og som i dag er veldig er letta og som ser fram til at dette vert ein realitet, seier dekanen.

    — Kva betyr denne løyvinga?

    — Det betyr mykje. Me løyser eit gigantisk problem dei neste 2-3 åra. Det betyr eit veldig løft for kulturbyen Bergen og det betyr eit enormt løft for heile fakultetet. Dette handlar ikkje berre for musikkutdanninga, det handlar om ei samling av kunstfaga, kunst, musikk og design. Det betyr mykje for studentane, for dei tilsette og for kulturbyen Bergen.

  • William Hague ny chancellor i Oxford

    Glenn Mangerøy
    Tre portretter i kollasj.
    William Hague er tidligere britisk utenriksminister.

    Lord William Hague ble forrige uke valgt til ny chancellor (kansler) ved universitetet i Oxford, skriver universitetet i en nyhetssak på sine nettsider. Hague vant dermed majoriteten i siste runde av valget hvor tidligere studenter, nåværende og tidligere ansatte kunne stemme, og er den neste i rekken til å være universitetets frontfigur og seremonimester.

    William Hague (63) er tidligere partileder for det konservative partiet i Storbritannia, Toryene. Han tok over lederskapet i partiet som tapte i Labours valgskred i 1997, og ledet det til 2001 da de konservative igjen tapte valget mot Tony Blairs den gang fortsatt populære regjering. Senere har Hague blant annet vært utenriksminister i David Camerons regjering frem til han gikk ut av politikken i 2015. På fritiden driver han med kampsport, og er medlem av den britiske judoforeningen. Hague lærte seg å spille piano da han var 40 år, skriver han i egen biografi.

    William Hague var en av 38 kandidater som stilte til valg i høst. Han var en av tidsskriftet The Spectators forhåndsfavoritter. På forhånd var det knyttet spenning til om en kvinne for forste gang skulle bli valgt til vervet, men Lady Elish Angiolini måtte se seg slått av Hague i siste valgrunde.

    Han studerte selv ved Oxford, en tid som ifølge søknaden «endret livet mitt.» Som kansler gledet han seg til å ta fatt på det seremonielle: «Det ligger i min natur å holde taler, og det er ikke meg imot å bruke universitetskappe», skrev han.

    Lord Hague kan nå se frem til å inneha chancellor-vervet i 10 år.

  • USN inngår samarbeid med Buskerud fylkeskommune

    Elise Lystad

    Sammen skal Universitetet i Sørøst-Norge (USN) og Buskerud fylkeskommune utvikle Buskerudregionen.

    Det vil si at aktørene skal samarbeide om verdiskapning, kompetanseutvikling, forskning, utvikling og innovasjon i regionen. Eksempler på dette er å ta initiativ til et kommunalt forskningssystem for Buskerudregionen, og å utvikle opplæringstilbud.

    — Det er fint at en ung fylkeskommune vil samarbeide med et ungt universitet. Jeg opplever at vi begge gjør nybrottsarbeid og at vi har overlappende satsinger. Vi kommer til å spille på fagmiljøer på hele universitetet og er veldig glade for dette samarbeidet, sier USN-rektor Pia Bing-Jonsson i en pressemelding.

    — Buskerud fylkeskommune og USN er to sentrale aktører i den regionale utviklingen av Buskerud. Med dette samarbeidet kobler fylkeskommunen og USN sine satsingsområder. Et målrettet og forpliktende samarbeid vil gagne hele Buskerudsamfunnet, sier fylkesordfører Tore Opdal Hansen (H).

    Pia Bing-Jonsson, rektor ved Universitetet i Sørøst-Norge og Tore Opdal Hansen, fylkesordfører i Buskerud fylkeskommune signerer avtale om samarbeid.

  • Ingen penger til psykologi ved Universitetet i Stavanger

    Hege Larsen

    Det kommer ingen penger til studieplasser i psykologi ved Universitetet i Stavanger (UiS) i 2025. Det er klart etter budsjettforliket mellom regjeringspartiene og SV søndag kveld.

    For rektor Klaus Mohn ved UiS var det et tungt budskap å få.

    — Dagen derpå. I dag er jeg veldig skuffet, på vegne av dyktige kolleger som har stått på i tre år for å få utdanne psykologer ved UiS. Vi har et gryteklart prosjekt som møter alle krav og forventninger, og som kunne demme opp for psykisk helse og utenforskap. Alt var klappet og klart. Men igjen blir vi sviktet av politikken, sier Mohn på Facebook.

    — Men vi skal reise oss igjen, ikke i dag, ny sjanse om et år, sier han.

    SV hadde midlene til studieplassene inne i sitt alternative statsbudsjett og ifølge stortingsrepresentant Ingrid Fiskaa hadde partiet det med seg helt til siste stund i forhandlingene.

    — SV hadde det på blokka helt til det aller siste møtet i kveld, men det gikk ikke. Vi prøver igjen neste gang, sier hun til Stavanger Aftenblad.

    Også Høyre, FrP, Venstre, KrF og Rødt har studieplasser i psykologi ved UiS i sine alternative statsbudsjetter for 2025.

    To ulike fond har dessuten gitt tilsagn om oppstartsmidler, under forutsetning av at studieplassene blir finansiert.

    Klaus Mohn i Vandrehallen på Stortinget
    Klaus Mohn kaller mandagen dagen derpå og er svært skuffet over at psykologiplasser ved UiS ikke er en del av budsjettforliket.

  • Får 20 millioner til overvåkingsystem

    Joar Hystad

    COAT, som overvåker og varsler klimaendringene i nord, er sikret i budsjettforliket mellom SV og regjeringspartiene.

    Det skriver UiT Norges arktiske universitet i en pressemelding.

    UiT driver COAT sammen med Norsk Polarinstitutt, Meteorologisk institutt og Norsk institutt for naturforskning (NINA).

    I forliket om neste års statsbudsjett får COAT 20 millioner kroner. Systemet består av blant annet værstasjoner, kameraer, mikrofoner og en rekke andre sensorer som overvåker klima- og natur i Øst-Finnmark og på Spitsbergen.

    Budsjettforliket sikrer både næringsliv og forvaltning i nord helt nødvendig informasjon i en akutt og akselererende klima- og naturkrise, sier UiT-rektor Dag Rune Olsen.

    Hvit rype
    Rypa er en av artene COAT overvåker.

  • Jusstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

Powered by Labrador CMS