Roya Sabetrasekh (i midten), her avbildet under rettssaken i tingrett i starten av 2018, ønsker å ta saken videre til høyeste nivå i rettssystemet. Foto: Siri Øverland Eriksen
Roya Sabetrasekh (i midten), her avbildet under rettssaken i tingrett i starten av 2018, ønsker å ta saken videre til høyeste nivå i rettssystemet. Foto: Siri Øverland Eriksen

Tidligere stipendiat anker dom til Høyesterett

Patent. Roya Sabetrasekh har tapt rettssaken mot Universitetet i Oslo både i tingretten og lagmannsretten. Hun mener domsavsigelsen i lagmannsretten åpner for misbruk av studenter og stipendiaters forskningsarbeid.

Publisert

Den tidligere Universitetet i Oslo-ansatte (UiO), Roya Sabetrasekh, saksøkte universitetet for å urettmessig ha videreformidlet hennes forskning og latt det svenske legemiddelfirmaet Ascendia AB søke patent på hennes forskning.

Sabetrasekh tapte søksmålet da saken ble behandlet i Oslo tingrett våren 2018, og ble dømt til å betale staten 150.000 kroner i sakskostnader.

Hun anket saken videre til Borgarting lagmanssrett, og tapte juridisk sett saken igjen.

Nå har hun bestemt seg for å anke saken til Høyesterett. Det bekrefter hun i en e-post til Uniforum.

En endelig dom i denne saken kan ha stor betydning for andre lignende saker

Roya Sabetrasekh

— Lagmannsrettens dom åpner for at universitetsprofessorer og veiledere med roller i næringslivet, gjennom misbruk av sin posisjon og ved bruk av egne private konsulentselskaper, kan erverve studenters og stipendiaters forskningsarbeider og omgå loven. En endelig dom i denne saken kan ha stor betydning for andre lignende saker og for hvordan forskningsresultater med kommersiell verdi, skapt ved norske universiteter, skal forvaltes i fremtiden, sier Sabetrasekh til avisa.

— En oppreisning

Et moment i domsavsigelsen i lagmannsretten gjorde derimot at Sabetrasekh følte hun hadde fått en form for oppreisning. Lagmannsretten kom, under tvil, fram til at Sabetrasekh er medoppfinner.

— Dette er på mange måter en oppreisning for meg etter at mine veiledere i flere år har benektet det faktum at jeg skulle vært medoppfinner. Gjennom den rettslige prosessen er det bevist at mine veiledere har vært behjelpelig i Ascendias patentsøknadsprosess, og at de har skjult dette for meg. Mine veiledere nektet hele tiden at de visste om patentsøknaden til Ascendia både under saksbehandlingen ved UiO i 2010 og i media, blant annet i dokumentar-filmen «Patentjegerne» fra NRK, sa Sabetrasekh til Khrono før jul.

Lagmannsretten slo fast at UiO ville vært erstatningsansvarlig hvis Sabetrasekh hadde lidd økonomiske tap i henhold til Åndsverkloven. Retten mente derimot at Sabetrasekh ikke har ført bevis for at hun har lidd økonomiske tap som følge av brudd på opphavsretten, og at det derfor ikke er grunn til å gi erstatning.

Strider om patent

For å forstå bakgrunnen for rettssaken, skrur vi klokken tilbake til 2007. Sabetrasekh jobbet med doktorgraden sin ved Institutt for klinisk odontologi ved Det odontologiske fakultetet.

Her forsket Sabetrasekh på tredimensjonal vekst av benceller i en type gel, som heter Histocare. Sabetrasekh mener hun gjorde en patentbar oppfinnelse, som UiO senere urettmessig har disponert.

UiO på sin side bestridte at Sabetrasekh gjorde en patenterbar oppfinnelse. De hevdet at kravene ikke oppfylles:

«UiO mener at Sabetrasekh ikke har ytt et selvstendig, intellektuelt bidrag som er tilstrekkelig til å gi grunnlag for medoppfinnerskap til den patentsøkte løsningen [...] Sabetrasekh besluttet ikke hva det skulle forskes på, og hun kom heller ikke opp med idéen om å bruke Histocare for dette formålet», skrev regjeringsadvokat Stein-Erik Jahr Dahl i sitt sluttinnlegg.

Da saken ble ført for tingretten hevdet Sabetrasekh at hun fant ut av det på egenhånd, mens hennes veileder, Janne Reseland, forklarte at hun hadde bedt henne om å se etter det.

I tingretten ble Reselands forklaring vektlagt. Retten skrev i sin avgjørelse: «Med bakgrunn i bevisførselen er retten kommet til at det var forventet at beincellene ville vokse tredimensjonalt i Histocare-gelen».