Lagmannsretten: Tidligere stipendiat skulle vært oppgitt som medoppfinner

Den tidligere ansatte ved Universitetet i Oslo (UiO), Roya Sabetrasekh, saksøkte universitetet for å urettmessig ha videreformidlet hennes forskning og latt det svenske legemiddelfirmaet Ascendia AB søke patent på hennes forskning.

Sabetrasekh tapte søksmålet da saken ble behandlet i Oslo tingrett våren 2018, og ble dømt til å betale staten 150.000 kroner i sakskostnader.

Hun anket saken videre til Borgarting lagmanssrett, og rett før jul falt dommen. Lagmannsretten har, under tvil, kommet fram til at Sabetrasekh er medoppfinner.

— Dette er på mange måter en oppreisning for meg etter at mine veiledere i flere år har benektet det faktum at jeg skulle vært medoppfinner. Gjennom den rettslige prosessen er det bevist at mine veiledere har vært behjelpelig i Ascendias patentsøknadsprosess, og at de har skjult dette for meg. Mine veiledere nektet hele tiden at de visste om patentsøknaden til Ascendia både under saksbehandlingen ved UiO i 2010 og i media, blant annet i dokumentar-filmen «Patentjegerne» fra NRK, sier Sabetrasekh.

Fikk ikke godtgjørelse

Retten har dessuten slått fast at UiO ville vært erstatningsansvarlig hvis Sabetrasekh hadde lidd økonomiske tap i henhold til Åndsverkloven. Retten mener derimot at Sabetrasekh ikke har ført bevis for at hun har lidd økonomiske tap som følge av brudd på opphavsretten, og at det derfor ikke er grunn til å gi erstatning.

— Jeg føler meg litt rettsløs. Betyr dommen at professorer og veiledere ved norske universiteter kan gjøre hva de vil med studenters oppfinnelser og åndsverk uten at universitetet risikerer økonomisk ansvar? Gjelder dette til og med når de bryter loven? spør Sabetrasekh.

Dommen frikjenner ellers UiO på et par punkter. Sabetrasekh krevde godtgjørelse etter rettens skjønn. Det fikk hun ikke. Lagmannsretten mener Sabetrasekh ikke har krav på godtgjørelse, utover den lønnen hun allerede har fått gjennom stillingen som doktorgradstipendiat.

Strider om patent

For å forstå bakgrunnen for rettssaken, skrur vi klokken tilbake til 2007. Sabetrasekh jobbet med doktorgraden sin ved Institutt for klinisk odontologi ved Det odontologiske fakultetet.

Her forsket Sabetrasekh på tredimensjonal vekst av benceller i en type gel, som heter Histocare. Sabetrasekh mener hun gjorde en patentbar oppfinnelse, som UiO senere urettmessig har disponert.

UiO på sin side bestridte at Sabetrasekh gjorde en patenterbar oppfinnelse. De hevdet at kravene ikke oppfylles:

«UiO mener at Sabetrasekh ikke har ytt et selvstendig, intellektuelt bidrag som er tilstrekkelig til å gi grunnlag for medoppfinnerskap til den patentsøkte løsningen [...] Sabetrasekh besluttet ikke hva det skulle forskes på, og hun kom heller ikke opp med idéen om å bruke Histocare for dette formålet», skrev regjeringsadvokat Stein-Erik Jahr Dahl i sitt sluttinnlegg.

Da saken ble ført for tingretten hevdet Sabetrasekh at hun fant ut av det på egenhånd, mens hennes veileder, Janne Reseland, forklarte at hun hadde bedt henne om å se etter det.

I tingretten ble Reselands forklaring vektlagt. Retten skrev i sin avgjørelse: «Med bakgrunn i bevisførselen er retten kommet til at det var forventet at beincellene ville vokse tredimensjonalt i Histocare-gelen».

Uvisst om hun vil anke

I dommen kommer det fram at UiO tilbød Sabetrasekh et forlik i oktober. Tilbudet gikk ut på at UiO skulle betale 100.000 kroner til Sabetrasekh mot at hun trakk ankesaken og hver av partene dekket egne sakskostnader.

Sabetrasekh takket nei.

— Tilbudet ble lagt fram for meg to uker før rettsforhandlingene. Jeg anså ikke tilbudet som et reelt ønske om forlik, og sendte et svar tilbake til UiO at vi ser fram til et reelt tilbud og forhandling om de ønsket det, sier Sabetrasekh.

Ved å takke ja til forlikstilbudet ville Sabetrasekh kommet bedre ut av det rent økonomisk, sammenlignet med dommen som nå er avsagt. Retten mener det er tungveiende grunner til at Sabetrasekh skal fritas fra hoveddelen av skaskostnadsansvaret.

Sabetrasekh har ennå ikke tatt stilling til om hun ønsker å anke dommen. Fristen er i slutten av januar.

— Jeg skal diskutere dommen med mine advokater.

Les også: De nasjonale forskningsetiske komiteene følger rettssaken mellom Universitetet i Oslo og en tidligere ansatt med interesse.