Anker dommen i patentsaken
Rettssak. Tidligere UiO-ansatt Roya Sabetrasekh anker dommen fra Oslo Tingrett, som konkluderte med at UiO ikke skyldte henne erstatning.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Universitetet i Oslo (UiO) ble frifunnet i saken der tidligere ansatt Roya Sabetrasekh saksøkte dem for å urettmessig ha videreformidlet hennes forskning og latt det svenske legemiddelfirmaet Ascendia AB søke patent på hennes forskning.
Tingretten dømte også Sabetrasekh til å betale 150.000 kroner i saksomkostninger.
- Les også: UiO frifunnet i sak om patent
Anken gjelder både bevisbedømmelsen og rettsanvendelsen.
Sverre Lilleng
Sabetrasekhs advokat Sverre Lilleng sier til Uniforum at de vil anke dommen til lagmannsretten.
— Ankeerklæringen er sendt. Anken gjelder både bevisbedømmelsen og rettsanvendelsen, altså både spørsmålet om Sabetrasekh har gjort en oppfinnelse eller skal anses som medoppfinner, og spørsmålet om UiOs ansvar for opphavsrettskrenkelsen, sier Lilleng til Uniforum.
«Ikke oppfinner»
Tingrettsdommer Torild Margrethe Brende konkluderte med at Sabetrasekh ikke kunne anses som oppfinner eller medoppfinner.
Det begrunnes i dommen med at «det ikke er sannsynliggjort at Sabetrasekhs forsøk med Histocare-gelen i laboratoriet innebar noe selvstendig intellektuelt bidrag til den eventuelle oppfinnelsen».
Sentralt i rettssaken var spørsmålet om hvorvidt Sabetrasekh fikk i oppgave å forske på tredimensjonal vekst av benceller i en type gel. Hun mener hun fant ut av det på egenhånd, mens hennes veileder, Janne Reseland, forklarte at hun hadde bedt henne om å se etter det.
Retten la vekt på Reselands forklaring: «Med bakgrunn i bevisførselen er retten kommet til at det var forventet at beincellene ville vokse tredimensjonalt i Histocare-gelen».
Sabetrasekhs sakkyndigvitne Lars Monrad-Krohn mente at hennes arbeid var nødvendig for det svenske legemiddelfirmaet Ascendia for å søke patent, men det var ikke retten enig i.
Uryddig om bierverv
Den andre av Sabetrasekhs veiledere, Ståle Petter Lyngstadaas, drev konsulentvirksomhet for Ascendia AB i patenteringsprosessen. I rettssaken var en epost fra Lyngstadaas tema, der han diskuterer mulig medforfatterskap og patent.
Christer Busch, som står som oppfinner i patentsøknaden til Ascendia, ønsket å utsette publisering av resultatene.
«Retten bemerker videre at det er kritikkverdig at Lyngstadaas ikke informerte UiO, Reseland og Sabetrasekh om denne henvendelsen fra Ascendia.»
I dommen står det også at: «Etter rettens oppfatning har Lyngstadaas opptrådt uryddig. Han burde ha informert sin arbeidsgiver om oppdraget vedrørende patentsøknaden i og med at forsøkene var utført ved UiO.»
Man legger likevel vekt på at det ikke er grunnlag for å ansvarliggjøre UiO for Lyngstadaas sine handlinger. I dommen står det også at selv om hans rolleblanding har vært «uheldig», så har det ingen «avgjørende betydning for rettens konklusjon».
Det står også at hans uheldige rolleblanding trolig har bidratt til at Sabetrasekh har opplevd at hun har blitt lurt, men at retten ikke ser at det er sannsynliggjort at hun har blitt det.
UiO ikke ansvarlig
Retten konkluderer med at Lyngastadaas i patentprosessen med Ascendia handlet som privatperson og ikke UiO-representant, og at UiO derfor ikke kan holdes ansvarlig for medvirkning til publisering av Sabetrasekhs artikkelutkast.
I desember 2014 var Sabetrasekhs doktoravhandling og Ascendias patentsøknad tema i Brennpunkt-dokumentaren «Patentjegerne».
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!