DFØ-problemene
Taper 27 millioner på at NTNU utsetter nytt datasystem
På grunn av massive problemer valgte NTNU å utsette nytt lønns- og økonomisystem med ett år. Det skaper pengetrøbbel for et allerede presset Direktoratet for forvaltning og økonomistyring.
Datatrøbbelet med nytt lønns- og økonomisystem til Universitetet i Bergen (UiB), Universitetet i Oslo (UiO), NTNU og UiT Norges arktiske universitet fører til pengeproblemer for Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ).
Etter varsler om systemer som ikke fungerer, folk som ikke får pengene sine og fortvilte ansatte etter at UiB og UiO har tatt systemet i bruk, valgte NTNU å utsette innføringen hos seg til 1.januar 2023. Det fører til et inntektstap på 27 millioner kroner for DFØ, ifølge møtereferater som Khrono har fått innsyn i.
Tar ikke regningen
I referatet fra et møte mellom BOTT-universitetene (Bergen, Oslo, Trondheim og Tromsø) går det frem at DFØ hadde gjort forberedelser til innføringen ved NTNU som deretter ble utsatt.
«Beslutningen kom på et tidspunkt der DFØ både hadde bygget opp organisasjonen for å møte NTNU som kunde og inngått avtaler om lisenskjøp», heter det i møtereferatet.
Det går også frem av referatet at UiO og UiB mener direktoratet her må ta ansvar for tapet selv.
«For UiB og UiO vil det ikke være aktuelt å betale for at NTNU ikke går opp som følge av en tjeneste som heller ikke fungerer tilfredsstillende for UIB og UiO. BOTT er likevel positive til å sammen med DFØ se på alternative måter å komme rundt problemstillingen, men DFØ må ta et selvstendig ansvar for å gjennomføre tiltak som reduserer kostnadsnivå og dermed de økonomiske konsekvensene av endringen», er teksten i referatet.
NTNU ikke klar
Direktoratet skal ha argumentert med at utsettelsen ikke bare skyldes problemer med de nye systemene, men også at NTNU ikke var godt nok forberedt. På møtet skal det ha blitt skissert flere former for løsning på økonomifloken.
Et alternativ handler om å gå til Finansdepartementet og Kunnskapsdepartementet for å dekke inn tapet. Det andre alternativet er at DFØ må ta inntektstapet innenfor eget budsjett. Et tredje alternativ er at BOTT skulle ta opp inntektsproblemet med UDIR. Det fjerde alternativet skal være at NTNU selv må dekke tapet på 27 millioner som følge av at de valgte å utsette. Dette er ifølge referatet avhengig av at DFØ greier å presentere et opplegg som skulle ha redusert risikoen for NTNU ved innføringen av lønns- og økonomisystemene.
Etter det Khrono kjenner til er det ennå ikke kommet til noen løsning med tanke på hvordan DFØ skal dekke inn de tapte inntektene.
Forsøker alternative inntekter
— Vi ser på ulike løsninger for å dekke inn de tapte inntektene. Delvis ved egne kutt hos oss, samtidig som vi har en dialog med universitetene om oppgaver vi kan ta for dem hvor vi kan benytte oss av den kapasiteten vi hadde bygget opp for å drifte lønns- og regnskapstjenester for NTNU, sier direktør Hilde Singsaas i Direktoratet for forvaltning og økonomistyring.
— Det fremgår av møtereferatene at DFØ mener utsettelsen ved NTNU også skyldtes at de ikke var klare på sin side. Hvor mye av de 27 millionene skyldees NTNU?
— NTNU tok sin beslutning om utsettelse basert på en helhetsvurdering. Det er naturlig at det er de som kommenterer disse vurderingene, sier Singsaas.
Presset økonomi
I en intern rapport ved Universitetet i Oslo går det frem at sentrale ansatte har vært rystet over at lønns- og økonomisystemene trass i problemene skal innføres ved UiT Norges arktiske universitet fra starten av 2022.
— Når det er såpass store tap som konsekvens av utsettelser. Betyr det at Universitetet i Tromsø har vært presset til å holde tidsplanen for oppstart?
— UiT besluttet å bli kunde fra 1. januar i år på selvstendig grunnlag og helt uavhengig av DFØs økonomi. Forøvrig har vi et godt samarbeid og oppstarten ved UiT har så langt gått veldig bra, sier Hilde Singsaas.
10 millioner i NTNU-regning
I en epostveksling med NTNU skriver DFØ-direktøren at hun forventer at deler av ekstrakostnadene dekkes av NTNU.
«.. i tillegg må mange av innføringsaktivitetene som ble gjennomført i 2021 gjøres på nytt i 2022. Dette medfører at DFØ får prosjekt- og innføringskostnader i 2022 som det ikke var budsjettert med, og vi forventer at disse kostnadene dekkes av NTNU», skriver DFØ-direktøren i en epost datert 10.desember i fjor.
I denne skisseres det ekstrakostnader på 7 millioner som DFØ mener skal dekkes av NTNU. I tillegg kommer forlengelser av driftsavtaler for eksisterende systemer som var driftet av DFØ på vegne av NTNU. Dette beløper seg til 3,4 millioner kroner.
Låner ut ledige ansatte
I tillegg fremgår det av eposten at DFØ allerede hadde rekruttert medarbeidere som skulle drifte den nye løsningen som NTNU etter opprinnelig plan skulle ta i bruk fra 1.januar 2022. For å spare penger foreslår DFØ å låne to medarbeidere til NTNU, selv om det nye systemet ikke skal tas i bruk før i 2023.
«En mulig løsning for å utnytte disse ressursene på best mulig måte, kan være at noen lånes ut til NTNU i 2022. Da NTNU i dag benytter andre systemer på de fleste områder enn det DFØ gjør, tror vi det kan være nyttig for NTNU å låne ressurser/bistand», skriver Singsaas i eposten som er stilet til konstituert organisasjonsdirektør Roar Tobro ved NTNU. Singsaas foreslår at NTNU låner inn to årsverk av de som DFØ har for mange fordi NTNU-prosjektet ble utsatt.
—Fikk arbeidsro
Det er Tobro som også svarer for NTNU i denne saken.
— Diskusjonen om eventuelle inntektstap som følge av at NTNU utsatte innføringen vil jeg ikke gå inn i. Det hører BOTT-fellesskapet til. Samtidig er det slik at når NTNU valgte å utsette fikk også de andre mer arbeidsro. Vi mener ikke det er en NTNU-sak isolert, sier Roar Tobro.
— Men DFØ mener også dere skal betale rundt 10 millioner delvis som følge av utsettelsen?
— Vi er i god dialog med DFØ om å få på plass en innføringsavtale med tilhørende aktiviteter og milepæler knyttet til innføring av økonomi- og lønnsløsningen på NTNU. NTNU starter ikke innføringsarbeidet på null igjen, men det er noen forberedende aktiviteter som må oppdateres som følge av utsettelsen. Vi har hatt to møter med DFØ om dette, det siste senest denne uken. Denne prosessen vil også avklare det økonomiske mellomværendet, sier Roar Tobro.
Nyeste artikler
Joakim er én av ti svensker som får stipend til EU-prestisjeskole. Norge har kuttet sine stipender
Har varslet behov for å kutte opp imot 100 årsverk. Kun åtte får tilbud om sluttpakke
Tilbake til penn og papir?
Hva vil vi med barnevernspedagogutdanningen?
Risikofylt forskning, pandemier og biovåpen
Mest lest
Sjokkmåling: Nær dobling for Frp blant studenter
Kvinner skjuler hvor tøft de har det på jobb etter sykdom. — Jeg lukket døra på kontoret og gråt
Khronos lesere med 37 forslag til Årets navn i akademia 2024
Juss-nestor mener Kjerkols fuskesak må behandles på nytt
1107 årsverk visket bort i akademia i 2024