Svensk på vikende front, engelsk dominerer stadig mer på lærestedene

Engelsk dominerer stadig mer på svenske universiteter, både som undervisningsspråk og publiseringsspråk.

Det viser den ferske rapporten «Språkval og internationalisering», fra det svenske Språkrådet. Rapporten er en oppfølging av en lignende rapport i 2010 og ser på hvordan engelsk har spist seg inn stadig mer de siste ti årene.

Som publiseringsspråk dominerer engelsk helt, på bekostning av svensk, slår rapporten fast. I 2019 ble 93 prosent av alle doktoravhandlinger og tidsskriftsartikler skrevet på engelsk.

les også

No kan norske samandrag verta lovbestemt

For doktoravhandlinger har engelskandelen økt over tid, fra 70 prosent i 1979 til 93 prosent i 2019.

Engelsk brer om seg også på områder der svensk tidligere har stått sterkt. I rapporten vises der til humaniora, der ble 34 prosent av tidsskriftsartiklene og 33 prosent av doktoravhandlingene skrevet på engelsk i 2004. I 2019, 15 år senere, var andelen henholdsvis 59 og 70 prosent.

Mer undervisning på engelsk

Det har også vært en betydelig økning i bruken av engelsk i undervisningen.

De har sammenlignet utviklingen på fem universiteter og fem høgskoler og konkluderer med at bruken av engelsk som undervisningsspråk har økt på alle ti læresteder.

Totalt gis 64 prosent av all programundervisning på avansert nivå hos svenskene på engelsk, det gjelder 53 prosent av kursene, mot henholdsvis 57 og 40 prosent for ti år siden.

Det har økt over hele linja, i alle emner, også der svensk tradisjonelt har stått sterkt, slår de fast. Økningen har vært størst innen humaniora og teologi. Her har andelen kurs med bruk av engelsk doblet seg.

De finner dessuten engelsk der svensk er det offisielle undervisningsspråket.

— Da vi undersøkte den obligatoriske litteraturen i svenskspråklige kurs på grunnivå ved ti læresteder så vi at det i 65 prosent av kursene var tekst på engelsk som studentene var tvunget til å lese. I 24 prosent av kursene ble det ikke bruke svensk litteratur i det hele tatt, heter det i en uttalelse fra Hans Malmström, professor ved Chalmers, i forbindelse med lanseringen av rapporten. Han er en av to forfattere bak rapporten.

les også

Viktigheten av gode norskkunnskaper i akademia

Engelsk og internasjonalisering

I rapporten knyttes den økte engelskdominansen til internasjonalisering av akademia.

«Mer internasjonalisering betyr mer engelsk og derfor i mange tilfeller mindre svensk. Det må kanskje ikke være slik teoretisk, men i praksis er det som regel det», heter det i rapporten.

De mener forholdet mellom engelsk og internasjonalisering er gjensidig, ved at mer internasjonalisering gir økt bruk av engelsk og økt bruk av engelsk bidrar til internasjonalisering.

«Når flere kurs tilbys på engelsk, kan flere internasjonale studenter delta på dem, og internasjonalt rekrutterte lærere og forskere kan undervise i kursene og samtidig utvikles nye kurs – på engelsk – av de internasjonalt rekrutterte lærerne. Når universitetet sørger for at flere nyansatte kan bruke engelsk, vil flere ansatte kunne delta i mobilitetsaktiviteter. Ettersom forskningsresultater i økende grad publiseres på engelsk, øker forskningens internasjonale gjennomslagskraft, noe som åpner for muligheter for internasjonalt samarbeid», skriver de i rapporten.

Dilemma

Malmström mener de står ved samme veiskille som for ti år siden.

— Om vi fortsetter på «internasjonaliseringsveien», noe mange mener er uungåelig, blir engelsken enda vanligere i framtida, på bekostning av svensk. Om vi i stedet velger «bevaringsveien» taler mye for at bevaringen av svensk får negative konsekvenser for lærestedenes internasjonaliseringsambisjoner, mener professoren.

Han er også intervjuet av Universitetsläraren om rapporten, der han blant annet får spørsmål om engelskens frammarsj er problematisk.

— Det er ikke uproblematisk og vi vet for lite om konsekvensene av bruken av engelsk som undervisningsspråk. Vi kan ikke med sikkerhet si at det ikke har en negativ innvirkning på emneforståelsen å studere et emne som mekanikk eller antropologi på engelsk. Forskningsresultatene er heller ikke entydige på at man blir bedre på engelsk av å studere på engelsk. Her trengs det mye mer forskning, svarer han.

les også

Foreslår utredning om språk og kunnskaps­litteraturen

— Gigantisk eksperiment

— Vi kan konstatere at våre naboer i Sverige står i akkurat det samme som oss. Rapporten beskriver en endring av forsknings- og undervisningsspråk uten at det er noen god forskning på hva som skjer verken i undervisningsrommet eller med svensk som vitenskapsspråk, sier direktør i Språkrådet, Åse Wetås.

Hun viser til at både Språkrådet og andre likevel har en viss kunnskap om hva som skjer når engelsk byttes ut med norsk eller svensk som undervisnings- og vitenskapsspråk.

— Det er for lite harde fakta og for lite refleksjon rundt hva som skjer. Jeg vil hevde det er et gigantisk eksperiment, sier Åse Wetås.

Må kunne norsk

— Men er det ikke uansett slik at språk er som vann, det finner den enkleste veien?

— Nei, tvert i mot. Språk er et viktig politikkområde der vi ikke kan overlate utviklingen til seg selv. Dersom vi skal utdanne gode kandidater fra universitet og høgskoler som skal gå inn i yrkeslivet må de kunne kommunisere godt på norsk. Det må rett og slett beherske faget sitt på norsk.

Hun mener at språket også er vesentlig med tanke på å nyttiggjøre seg forskning.

— Dersom vi skal få god valuta for de store investeringene som gjøres i forskning må den forskningsresultatene flyte tilbake til samfunnet gjennom god formidling på et fagspråk som er norsk, sier Wetås.

Hun viser også til formidling i form av lærebøker og fagbøker, leksikon og dokumenter som inngår i politiske prosesser som beslutningsunderlag.

— Vi må ha en aktiv holdning til norsk som fagspråk. Det vil potensielt ha store konsekvenser for det opplyste ordskiftet om vi bare overlater fagspråket til seg selv, sier Åse Wetås.

Mer refleksjon

— Hva gjør Språkrådet for å skaffe mer forskning på feltet?

— Vi er ingen forskningsinstitusjon, og må få andre til å stå for forskningen på dette. Vi prøver også å få universitets- og høgskolesektoren til å reflektere mer over språkpraksis. Det betyr å undersøke konsekvensene av språkskiftene og finne de virkemidlene som vil gi mest mulig ønsket språkpolitisk effekt i denne sektoren, sier Wetås.

Hun viser til at Hurdalserklæringen inneholder politikkmål for mer norsk i forsknings- og utdanningssektoren, og at konkrete tiltak for å få til dette også er nedfelt i årets tildelingsbrev til institusjonene.

— Jeg tror institusjonene nå vil være godt tjente med å se nærmere på hva språkvalg har å si for kvalitet på utdanningen og flyt av forskningsresultater, sier Wetås.

les også

Regjeringa vurderer sterkare skyts: — Norsk skal ikkje berre brukast, men styrkast

Ikke for sent

Hun viser til at Næringslivets Hovedorganisasjons kompetansebarometer viser at 80 prosent av bedriftene ønsket seg ansatte som behersket norsk muntlig og skriftlig. Det er også et viktig signal om at å få tilgang til norsk fagspråk gir studentene en kompetanse som er verdifull i arbeidslivet.

— Men er det ikke slik som med enkelte av klimamålene at det er for sent å stoppe utviklingen mot bruk av engelsk som fagspråk?

— Nei, dette handler om politikk og vilje. Det er ingen grunn til å resignere, for vi kan absolutt gjøre noe med denne utviklingen, sier Åse Wetås.