Viktigheten av gode norskkunnskaper i akademia

Etter at Cecilie Hellestveit mottok utmerkelsen «Årets navn» av Khrono har det vært mange kritiske røster. Selv om jeg er uenig i flere av påstandene til Hellestveit, støtter jeg allikevel utmerkelsen fordi det er viktig å støtte personer (spesielt kvinner) som tør å stå fram med tydelig meninger selv om de kan oppfattes som kontroversielle.

Samfunnsdebatten mangler dessverre mange slike røster som er sårt tiltrengt for å få en balansert debatt, og vi burde derfor heie fram slike meningsytringer. Det velkjente sitatet om ytringsfriheten «Jeg er uenig i dine meninger, men vil inntil døden forsvare din rett til å hevde dem.», oppleves som høyst relevant her selv om det kan virke vel dramatisk.

Intervu med Cecilie Hellestveit

— Ytringsfridomen bør brukast til å provosere. Ikkje til hurrarop og halleluja

Hellestveit har tydeligvis motivert meg til å skrive dette innlegget. Jeg er blant dem som ofte tenker at min mening ikke er så viktig, men på grunn av modige kvinner som Hellestveit så skriver jeg innlegget allikevel.

Jeg ønsker å bruke anledningen til å vri diskusjonen om utenlandske forskere i akademia over til betydningen av språket vårt. Jeg er personlig ikke bekymret for om hele forskningsfelt blir dominert av utenlandske forskere. Det viktigste er at vi har folk som gjør en god jobb og nasjonaliteten deres er irrelevant.

For oss som jobber på et forvaltningsinstitutt er språkkunnskaper en utfordring i større grad enn antall forskere med utenlandsk bakgrunn. Vår hovedoppgave er å gi kunnskapsbaserte råd til Nærings- og fiskeridepartementet, ofte i form av rapporter og foredrag.

Da stilles det også krav til å kommunisere på norsk, både muntlig og skriftlig. Forskere som ikke behersker det norske språket er da diskvalifisert til å bidra i dette arbeidet, og belastningen blir vesentlig større på de norskspråklige. De engelskspråklige får da mer tid til internasjonal publisering og dermed bygger CV-en sin raskere.

Debatt ● ingunn w. jolma

Refleksjoner over Årets navn i akademia

I staten er det et krav om å beherske norsk for å kunne få en fast stilling, men mange blir ansatt med en påfølgende plan om språkopplæring. Det er varierende i hvor stor grad dette blir fulgt opp. Det er spesielt utfordrende når man rekrutterer etablerte og «godt voksne» forskere, unge forskere er ofte mer motivert for å lære seg nye språk.

Det finnes flere eksempler på at forskere i faste vitenskapelige stillinger har gått helt til pensjonsalder med begrenset norskkunnskaper. Mest sannsynlig opplever nok godt etablerte forskere at det er lite tillitvekkende å ytre seg på dårlig norsk eller å skrive en rapport full av grammatiske feil. For det vil være en lang prosess å lære seg et nytt språk, og for en anerkjent forsker som er vant til å bli sett opp til kan det være utfordrende og selv være i en slik læringssituasjon.

Det er potensielt to løsninger på denne problemstillingen, enten så må kravet om norsk- kunnskaper håndheves strengere eller så kan forvaltningen i Norge bruke engelsk i større grad.

Årets navn i akademia

Pris skaper reaksjoner:— Bidrar til å polarisere

Basert på uttalelsene fra forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe så er det lite som tyder på at norskspråket kommer til å bli svekket i akademia. Samtidig burde departementer noen ganger tillate at råd og rapporter skrives på engelsk, for både å inkludere internasjonale miljø i rådgivningsprosessen og for lettere kunne sende ut rådene på internasjonal evaluering i etterkant.

Allikevel så er den første løsningen den mest optimale for alle, norskkunnskapene til faste vitenskapelige ansatte bør være god. Norskspråklige forskere har lettere for å bidra i det offentlige ordskifte og spesielt formidle forskningen til barn og unge. Gjennom å lære seg språket så viser man også svært tydelig at man er villig til å bli kjent med, og investerer i det norske samfunnet.

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Debatt ● Christian Jørgensen

«Jeg kårer Khronos prisutdeling til Årets avsporing»