samordna opptak

SV vil ha 3000 nye studie­plasser når opptaket ikke skal endres

Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim vil ikke gjøre endringer i reglene for opptak til høyere utdanning. Nå lanserer SV et nytt forslag.

Mona Fagerås (SV) foreslår at Henrik Asheim putter på ekstra studieplasser når han ikke kan endre opptaksreglene.
Mona Fagerås (SV) foreslår at Henrik Asheim putter på ekstra studieplasser når han ikke kan endre opptaksreglene.
Publisert Oppdatert

Etter en grundig vurdering av flere forslag har Kunnskapsdepartementet (KD) bestemt seg for ikke å gjøre endringer i opptaksreglene til høyere utdanning.

— Dette er ikke en avgjørelse vi har tatt lett på. Vi har snudd alle steiner og forsøkt å finne andre løsninger som både treffer godt og er rettferdige. Etter å ha vurdert konsekvensene av alle forslagene og analyser av opptaket fra i fjor, har vi landet på at det beste totalt sett er å ikke gjøre endringer, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H), i en pressemelding fra departementet.

Det var NTB som først omtalte avgjørelsen.

Fakta

Opptaksreglene

  • Gjennom Samordna opptak kan du søke blant rundt 1300 studier ved 27 universiteter og høgskoler, og rundt 350 studier ved 30 fagskoler. Det ble åpnet for å søke 1. februar, og den første søknadsfristen var 1. mars, den store fristen er 15. april.
  • Søkerne deles i to grupper, førstegangsvitnemål og ordinær kvote, 50 prosent av plassene tildeles hver gruppe.
  • Du konkurrerer i kvoten for førstegangsvitnemål dersom du ikke fyller mer enn 21 år i året du søker opptak og har fått vitnemål merket som førstegangsvitnemål fra et studieforberedende utdanningsprogram i videregående opplæring, eller har generell studiekompetanse med vitnemål fra et yrkesfaglig utdanningsprogram tatt på normal tid, enten med Vg4 påbygg til generell studiekompetanse eller studiekompetansefagene tatt i tillegg.
  • Slik regnes poengsummen din ut (hentet direkte fra hjemmesidene til samordna opptak):

Karakterpoeng

+ realfagspoeng

+ språkpoeng

+ kjønnspoeng

+ poeng for opptaksprøver

= Skolepoeng (kvote for førstegangsvitnemål)

+ tilleggspoeng

+ alderspoeng

= Konkurransepoeng (ordinær kvote)

  • Skolepoeng er den poengsummen du har før vi har lagt til tilleggspoeng og alderspoeng. I kvote for førstegangsvitnemål er det denne poengsummen du konkurrerer med.
  • Konkurransepoeng er den poengsummen du får etter at tilleggspoeng og alderspoeng er lagt til. I den ordinære kvoten konkurrerer du med konkurransepoengene dine.
  • I tillegg til dette kommer lokale opptak til masterutdanninger og etter- og videreutdanning.
  • Lokalt har man også opptak vi det man kaller TRESS/Y-vei , noe som særlig er aktuelt på endel ingeniørutdanninger. Disse opptakstallene kommer ikke fram av de ordinære opptakstall og frammøte tall fra Samordna opptak.

Kilde: Hentet direkte fra hjemmesidene til Samordna opptak

Etter at skriftlig og muntlig eksamen ble avlyst i fjor og skriftlig eksamen er avlyst for årets avgangselever i videregående opplæring, har Kunnskapsdepartementet sett på ulike modeller for høstens opptak til høyere utdanning.

SV: Gi flere studieplasser

Mona Fagerås er utdanningspolitisk talsperson for SV.

— Det er skuffende at det ikke var mulig for Asheim å finne en løsning på utfordringene. Men vi ønsker nå å være konstruktive og foreslår konkret at Asheim hoster opp flere studieplasser for denne gruppen med studenter som søker i denne gruppen, kommenterer Fagerås i en epost til Khrono.

— I fjor ble antallet studieplasser økt på enkelte studier, dette må vi gjøre i år også. Dette er bra i en tid der flere står utenfor arbeid og utdanning, men også for å bøtte på den urettferdighet som enkelte avgangskull møter, poengterer Fagerås og legger til:

— Jeg skjønner veldig godt frustrasjonen til de som opplever urettferdigheten, og vi må gjøre det vi kan for å rette opp i dette. Så derfor foreslår vi å øke antall studieplasser med 3000 plasser, samt at en tredjedel av disse plassene kan avholdes til unge som gikk ut av videregående i 2019.

Les også: Forsker vil stryke eksamenskarakterer fra vitnemålene

Avlyste eksamener skaper hodebry

Eksamen for videregående elever ble avlyst våren 2020, og de blir avlyst også våren 2021. Gjennomsnittlig er det slik at elever får lavere karakter på eksamen enn standpunkt.

Noen søkere til høyere utdanning som er født i år 2000 er da i år de eneste i gruppen førstegangssøkere som har eksamen tellende på sitt vitnemål.

Noen studenter mener derfor at i gruppen som har eksamen på sitt vitnemål taper i konkurransen.

— Dette er noe vi kommer til å gå grundig inn i for å se om vi kan endre opptaket og eventuelt tredele dette. Vi må se om det er teknisk mulig å gjøre, og i så fall hvilke konsekvenser det kan få for andre, sa Asheim til NTB i februar.

Men Unit skriver at å droppe eksamenskarakterer kan være et gode for noen — mens det for andre kan bety at man ikke får vist alt man er god for, og derfor ikke får så mange gode karakterer på vitnemålet de ellers kunne fått.

I deres konklusjon heter det:

«Når vi vet at antall søkere til de ulike studieprogrammene og hvilke karakterer de har varierer fra år til år, er det umulig å forutsi om endringer i regelverket samlet sett vil gi ønsket effekt. Å endre i regelverk for å hjelpe én gruppe søkere har alltid konsekvenser for andre søkergrupper, og enhver endring vil føre til en rekke utilsiktede konsekvenser, også for gruppen endringen er ment å tilgodese. Unit fraråder derfor å endre på dagens regelverk som en hasteløsning nå.»

Les også:

Uheldig sider ved alle modeller

— Vi har fått en grundig vurdering fra Unit på alle modellene som har vært foreslått, fortsetter Asheim i pressemeldingen fra departementet.

— De har blant annet sett på forslag om at ingens eksamenskarakter skal telle, at kvoten burde bli delt opp i tre, eller om kullene skal konkurrere mot ulike poenggrenser. Alle modellene ville hatt uheldige konsekvenser for enkelte grupper, også for noen elever innenfor den gruppen endringene er ment å hjelpe, legger Asheim til.

Det er særlig tre ting som gjør det særlig utfordrende å skulle gjøre endringer i opptakssystemet nå:

  1. Vi vet ikke hva karaktersnittet til sommeren blir. Det betyr at vi kan lage en modell basert på antakelser som slår helt feil ut.
  2. Vi vet ikke hvor mange som søker fra de ulike kullene. Det betyr at en fordeling av studieplasser i de tre kvotene må gjøres basert på antakelser som kan slå helt feil ut.
  3. Mange søker seg til utdanning etter fylte 21 år. Hvis vi mener det er behov for å korrigere i førstegangsvitnemålskvoten, så må vi også gjøre det i ordinær kvote.

— Det har vist seg umulig å finne en helt ny modell som gjør det rettferdig for alle. Det som er så vanskelig med dette er at vi ikke vet hvordan elevenes karaktersnitt vil se ut til sommeren. Det er viktig å huske på at elevene som går ut av videregående i år har gått halve skoleløpet sitt under koronakrisen. For alt vi vet kan karaktersnittet gå ned til sommeren, og ikke opp, til tross for avlyste eksamener, sier Asheim.

Powered by Labrador CMS