opptak
Forsker tar til orde for å stryke eksamenskarakterer
Eksamenskarakterene for kullene fra videregående skole i 2019 og 2020 bør strykes fra vitnemålene, mener Nifu-forsker, som ellers frykter for tilliten til opptakssystemet.
Publisert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Kullet som gikk ut fra videregående skole våren 2019 er det siste som har hatt både skriftlig og muntlig eksamen. Disse elevene frykter nå å tape i konkurransen om studieplassene med pandemi-kullene, som har fått eksamen avlyst.
Grunnen er at for de fleste vil skriftlige eksamener trekke ned karaktersnittet, spesielt for de som har gode karakterer og ønsker seg inn på studier som medisin, juss eller profesjonsstudiet i psykologi.
I direktoratet der administrasjonen bak Samordna opptak befinner seg, Unit, utreder de på oppdrag for Kunnskapsdepartementet på spreng konsekvenser av ulike endringer av dagens opptakssystem, men de signaliserer skepsis til forslagene.
— I verste fall kan endringer på et så sent tidspunkt forsinke studiestart, sier avdelingsdirektør i Unit, Terje Mørland.
Hovdhaugen: Fjern eksamenskarakterene!
Forsker Elisabeth Hovdhaugen ved Nifu (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) tar til orde for å fjerne eksamenskarakterene fra vitnemålet for kullene som gikk ut i fjor og i 2019.
«Pandemien har rokket ved systemet, siden ikke alle lenger søker på samme grunnlag, og endringer i hva som inkluderes i karaktersnittet truer stabilitet og forutsigbarhet», skriver hun i innlegget Opptakssystemet innen høyere utdannelse må oppleves som rettferdig i Dagens Næringsliv.
Der påpeker Hovdhaugen at det er praktisk mulig å fjerne alle eksamenskarakterene fra vitnemålet for kullene som gikk ut i fjor og i 2019, slik at de konkurrerer på like fot. Hun mener at eksamenskarakterer fra både 2. og 3. klasse må fjernes for at det skal bli rettferdig.
Rokker ved tillit til opptaket
I et innlegg i Khrono våren 2020 skrev Hovdhaugen og hennes forskerkollega Astrid Marie Jorde Sandsør at, basert på tidligere forskning ved Nifu, får elever i snitt lavere karakterer på skriftlig eksamen enn de får i standpunktkarakterer. I skriflig norsk hovedmål er for eksempel sannsynligheten for å gå ned en eller flere karakterer på eksamen 72-85 prosent.
— Forskjellen nå er at elevene som gikk ut fra videregående i 2019 er blitt klar over hvor urettferdig dette slår ut for dem. De har kanskje tatt et pauseår i trygg forvissning om at de hadde nok poeng til å komme inn på studiet de ønsket, men så er det ikke slik likevel. Da føler de seg lurt. De har gjort det de er blitt rådet til og jobbet hardt, men så kommer de ikke inn likevel fordi noen slipper eksamen og derfor får bedre gjennomsnittskarakter, sier Hovdhaugen til Khrono.
Hun mener at dette kan rokke ved tilliten til hele opptakssystemet i høyere utdanning.
— Det har vært bred enighet i Norge om at vi har et effektivt, stabilt system som oppfattes som rettferdig. Nå endres systemet og noen taper på det. Det kan få uheldige langsiktige konsekvenser, mener hun.
De har gjort det de er blitt rådet til og jobbet hardt, men så kommer de ikke inn likevel fordi noen slipper eksamen og derfor får bedre gjennomsnittskarakter.
Elisabeth Hovdhaugen
Avviser kvoter
Hovdhaugen synes ikke det er noen god idé å dele førstegangskvoten i tre, slik forsknings- og høgere utdanningsminister Henrik Asheim har sagt til Khrono at han vurderer.
Oppdelingen skulle ha som hensikt at de som ikke har hatt eksamen på videregående skole bare konkurrerer med hverandre.
— Det spørs hva man mener med kvoter, men å dele førstegangskvoten i tre er ingen god løsning. Andelen elever som søker opptak direkte og som utsetter å begynne i høyere utdanning er ikke like store i utgangspunktet, sier hun og viser til tidligere forskning som forteller at cirka 40 prosent av et avgangskull begynner direkte i høyere utdanning, omtrent 35 prosent venter ett år mens drøyt 10 prosent venter to år før de begynner å studere.
— Disse tallene har vært relativt stabile over tid, men ved opptaket i fjor skjedde det noen endringer og andelen som søkte høyere utdanning rett fra videregående økte, sier hun.
Mener det vil være verd prisen
I innlegget i Dagens Næringsliv påpeker Hovdhaugen at fjerning av eksamenskarakterene vil medføre ekstraarbeid og større kostnader for Samordna opptak.
— Det vil kreve manuell behandling av mange flere søkere enn i dag og det vil generere mye arbeid og åpenbart koste penger. Men hvis man mener at det er viktig å opprettholde tilliten til opptakssystemet, så bør prisen være verd å betale, sier hun og legger til at det haster.
— Søknadsfristen er 15. april, hvis man skal fjerne eksamenskarakterene må arbeidet begynne med én gang, sier hun.
— Endringer kan forsinke studiestart
Terje Mørland er avdelingsdirektør i avdeling for utdanningstjenester i Unit - Direktoratet for fellestjenester og IKT innen høyere utdanning og forskning.
Mørland bekrefter at de i Unit akkurat nå jobber med en konsekvensutredning for Kunnskapsdepartementet knyttet til de ulike forslagene om å endre opptaksreglene.
NIFU-forsker Hovdhaugen skriver i sin kronikk: «Det er sannsynlig at Samordna opptak kan trenge mer tid og penger til saksbehandling da fjerning av karakterer fra vitnemålet vil kreve manuell behandling av flere søkere, og dermed merarbeid. Likevel kan det være en pris verdt å betale for å opprettholde tilliten til opptakssystemet til høyere utdannelse.»
— Det jeg kan si akkurat nå er at hvis man bestemmer seg for å gjøre endringer på det nåværende tidspunkt vil det medføre betydelige merarbeid for svært mange, både hos oss, men også på universiteter og høgskoler, sier Mørland.
Han minner om at man åpnet for å søke seg til høyere utdanning allerede 1. februar.
— Skal vi rekke å komme i mål med alt søknadsarbeidet til de fristene vi har må vi begynne å jobbe med de søknadene som har kommet inn allerede nå. Skal vi gjøre endringer vil det gi en betydelig risiko for at vi ikke klarer å levere på de tidsfristene vi normalt levere opptaket på. Det vil kunne forsinke studiestarten, legger han til.
— Tredeling ikke veien å gå
Mørland forteller at de i Unit har konsentrert seg om de to hovedsporene for endringer som er foreslått til årets opptak.
— Det ene sporet er jo å tredele kvoten for førstegangsvitnemål i opptaket, det andre er å ta bort eksamensresultater. Og jeg kan vel allerede nå si at vi er enig med Hovdhaugen at en tredelingen neppe er en god vei å gå. For å få til det må vi treffe med prognoser på hvor mange i de ulike årskullene som søker seg til hvilke studietyper, og her vet vi av erfaring at dette varierer. Her kan vi lage et system som faktisk gjør vondt verre, og mange kommer skjevere ut enn med dagens løsning, sier Mørland.
Det andre sporet handler om at man tar bort eksamenskarakteren også for kullet 2019 når man skal beregne opptakspoeng.
— Utfordringen her er at selv om det normale er å gjøre det dårligere på eksamen, så er det faktisk 15 prosent som gjør det bedre. Den siste gruppen vil altså få en dårligere løsning. En spesielt sårbar gruppe er de som har 1 i standpunktkarakter, men har stått på eksamen, og dermed berger vitnemålet sitt. Hva med disse, spør Mørland.
— Det er altså en meget kompleks situasjon. Vi jobber på spreng med en utredning nå og å bringe fram ulike eksempler på hva som kan skje hvis man endrer på opptaket nå, fortsetter han.
Mørland trekker fram at en stor styrke ved det norske opptakssystemet er at det er forutsigbart, selv om det er et komplekst regelverk og opptaket kan oppleves veldig maskinelt.
— Dette er jo absolutt viktige suksessfaktorer for vårt system, legger han til. Han minner også om at det skal igangsettes et langsiktig arbeid med en NOU som skal se nettopp på endringer i opptakssystemet og der man skal gå grundig til verks for å vurdere helheten i systemet, nettopp av de grunnene han nå selv har nevnt.
