samordna opptak

Asheim vurderer å endre regler i opptaket. Fagenheten Unit sier nei

Unit, som har ansvaret for Samordna opptak, anbefaler at politikerne ikke endrer opptaksregelene. Henrik Asheim er fortsatt i tenkeboksen.

Skal - skal ikke? Statsråd Henrik Asheim vurderer om han skal gjøre endringer eller ikke for Samordna opptak og søkere i førstegangsvitnemålgruppen.
Skal - skal ikke? Statsråd Henrik Asheim vurderer om han skal gjøre endringer eller ikke for Samordna opptak og søkere i førstegangsvitnemålgruppen.
Publisert Oppdatert

I midten av februar sa forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim til NTB at han vil vurdere en tredeling av førsteårsvitnemålkvoten ved opptaket til høyere utdanning. Dette på grunn av utfordringene avlyste eksamener skaper for konkurranseforholdene i opptaket.

Fakta

Opptaksreglene

  • Gjennom Samordna opptak kan du søke blant rundt 1300 studier ved 27 universiteter og høgskoler, og rundt 350 studier ved 30 fagskoler. Det ble åpnet for å søke 1. februar, og den første søknadsfristen var 1. mars, den store fristen er 15. april.
  • Søkerne deles i to grupper, førstegangsvitnemål og ordinær kvote, 50 prosent av plassene tildeles hver gruppe.
  • Du konkurrerer i kvoten for førstegangsvitnemål dersom du ikke fyller mer enn 21 år i året du søker opptak og har fått vitnemål merket som førstegangsvitnemål fra et studieforberedende utdanningsprogram i videregående opplæring, eller har generell studiekompetanse med vitnemål fra et yrkesfaglig utdanningsprogram tatt på normal tid, enten med Vg4 påbygg til generell studiekompetanse eller studiekompetansefagene tatt i tillegg.
  • Slik regnes poengsummen din ut (hentet direkte fra hjemmesidene til samordna opptak):

Karakterpoeng

+ realfagspoeng

+ språkpoeng

+ kjønnspoeng

+ poeng for opptaksprøver

= Skolepoeng (kvote for førstegangsvitnemål)

+ tilleggspoeng

+ alderspoeng

= Konkurransepoeng (ordinær kvote)

  • Skolepoeng er den poengsummen du har før vi har lagt til tilleggspoeng og alderspoeng. I kvote for førstegangsvitnemål er det denne poengsummen du konkurrerer med.
  • Konkurransepoeng er den poengsummen du får etter at tilleggspoeng og alderspoeng er lagt til. I den ordinære kvoten konkurrerer du med konkurransepoengene dine.
  • I tillegg til dette kommer lokale opptak til masterutdanninger og etter- og videreutdanning.
  • Lokalt har man også opptak vi det man kaller TRESS/Y-vei , noe som særlig er aktuelt på endel ingeniørutdanninger. Disse opptakstallene kommer ikke fram av de ordinære opptakstall og frammøte tall fra Samordna opptak.

Kilde: Hentet direkte fra hjemmesidene til Samordna opptak

Litt enkelt fortalt blir alle ledige studieplasser delt i to like store grupper. Halvparten av plassene reservert til studenter som ikke fyller mer enn 21 år i året de søker opptak, i år er det i hovedsak årskullene født i 2000, 2001 og 2002. De andre, den såkalte ordinære kvoten, får den andre halvparten av plassene.

Vurderer tredeling

Asheim sa i februar at han vurderer er en tredeling av kvoten til førstegangsvitnemål. Det vil bety at hver søker bare konkurrerer med søkere fra eget årskull.

Men Unit (Direktoratet for IKT og felles tjenester i høyere utdanning og forskning) mener at dette ikke er en god løsning. I en fersk rapport konkluderer Unit med at det ikke bør gjøres endringer. De viser blant annet til at den første søknadsfristen til Samordna opptak var allerede 1. mars.

— Å endre reglene etter at fristen er ute for noen av søkergruppene, oppfattes ikke som rettferdig, heter det.

Unit har i sin rapport vurdert følgende tiltak: Å droppe eksamenskarakterene i opptaksgrunnlaget, vurdere kull opp mot året de tidligst kunne søke høgere utdanning, og å dele førstegangskvoten opp i flere deler.

Tirsdag sa Asheim til Khrono at han for tiden diskuterer saken med blant annet med utdanningskomiteen på Stortinget.

Lover rask avklaring

Khrono har også kontaktet en rekke representanter for ulike partier i utdanningskomiteen på Stortinget og så langt har ingen rukket å se på rapporten eller ta stilling til den. Første nestleder i utdanningskomiteen på Stortinget, Kent Gudmundsen, skriver til Khrono i en epost onsdag at: «Vi har sendt saken til statsråden, så inntil noen i Stortinget mener saken må tilbake – så avgjøres den i regjering.»

— Vi bruker nå kunnskapsgrunnlaget fra Unit til å ta en beslutning om hvordan opptaket skal se ut til høsten, sier Asheim i en pressemelding fra Kunnskapsdepartementet.

Han legger til:

— Jeg har stor forståelse for at det er mange som er nysgjerrige og som føler en slags urettferdighet oppi det hele, enten det er årskull med eksamenskarakter på vitnemålet eller de som nå ikke får muligheten til å vise hva de kan gjennom eksamen. Jeg håper vi får landet dette så raskt som mulig. Det er bare tiden og veien nå.

Avlyste eksamener skaper hodebry

Eksamen for videregående elever ble avlyst våren 2020, og de blir avlyst også våren 2021. Gjennomsnitlig er det slik at elever får lavere karakter på eksamen enn standpunkt.

Noen søkere til høyere utdanning som er født i år 2000 er da i år de eneste i gruppen førstegangssøkere som har eksamen tellende på sitt vitnemål.

Noen studenter mener derfor at i gruppen som har eksamen på sitt vitnemål taper i konkurransen.

— Dette er noe vi kommer til å gå grundig inn i for å se hvordan det kan fungere. Vi må se om det er teknisk mulig å gjøre, og i så fall hvilke konsekvenser det kan få for andre, sa Asheim til NTB i februar.

Men Unit skriver at å droppe eksamenskarakterer kan være et gode for noen — mens det for andre kan bety at man ikke får vist alt man er god for, og derfor ikke får så mange gode karakterer på vitnemålet de ellers kunne fått.

«Når vi vet at antall søkere til de ulike studieprogrammene og hvilke karakterer de har varierer fra år til år, er det umulig å forutsi om endringer i regelverket samlet sett vil gi ønsket effekt. Å endre i regelverk for å hjelpe én gruppe søkere har alltid konsekvenser for andre søkergrupper, og enhver endring vil føre til en rekke utilsiktede konsekvenser, også for gruppen endringen er ment å tilgodese. Unit fraråder derfor å endre på dagens regelverk som en hasteløsning nå.»

Les også:

Kan forsinke studiestart

I tillegg til mulig utilsiktede konsekvenser av endringer, påpeker Unit at man er veldig sent på banen i denne saken.

Opptaket åpnet 1. februar, den første søknadsfristen gjennom Samordna opptak var 1. mars og den ordinære fristen er 15. april.

De trekker fram at det kan være svært kompliserte endringer man må gjøre i opptakssystemet, som vil ta tid. Konsekvensen kan også være at langt flere søknader må behandles manuelt me de utfordringer dette gir både med tanke på feil, men også tidsmessig.

— Hvis endringer ikke kan digitaliseres, må søknadsbehandlingen måtte gjøres manuelt. Med komplekse regler fører dette til større risiko for feil. I tillegg vil opptaksprosessen ta mye lengre tid enn med digitaliserte prosesser. Det vil ikke være mulig å få tak i nødvendig antall nye saksbehandlere med riktig kompetanse på så kort varsel. Dette vil med høy sannsynlighet true studiestart i august, skriver Unit.

Kan få utilsiktede konsekvenser

I sin rapport trekker også unit fram endel regneeksempler som viser hvordan endringer kan få utilsiktede konsekvenser.

Som eksempel på en som vil inn på medisin og kvoten blir tredelt beskriver Unit:

«Marte er 21 år i 2021 og vil inn på medisinstudiet. Dette året er det større andel 21-åringer som søker enn tidligere år. Det høye antallet søkere gjør det vanskeligere for Marte å komme inn, fordi hun konkurrerer med mange søkere med høy poengsum i samme kvote. Lene, derimot, er 20 år i 2021. Det er færre 20-åringer som søker dette året og Lene får derfor ikke den samme harde konkurransen om studieplass. Lene har 0,4 skolepoeng mindre enn Marte, men får likevel tilbud om plass.»

Lavere eksamenskarakter kan likevel heve et snitt

Et annet eksempel Unit beskriver er for to fiktive søkere til lærerutdanning. De viser hvordan en eksamenskarakter som er lavere enn en standpunktkarakter i et konkret fag likevel kan heve et snitt, og gjøre at vedkommende kommer inn et ønsket sted.

Unit beskriver:

«Jan og Janne fikk vitnemål i 2019 og ønsker å bli lærere. Jan har 4 i standpunkt i både matematikk 1P og 2P, men fikk 3 på eksamen i 2P. Han dekker da ikke kravet om gjennomsnittskarakteren 4 i matematikk, og er derfor ikke kvalifisert til lærerutdanninger. Janne derimot, er veldig god i matematikk, men har lave karakterer i flere andre fag. Hun har 6 i standpunkt i 2P, men får 5 på eksamen. 5-eren trekker likevel opp snittet på alle fag nok til at hun dekker skolepoengkravet. Hun kvalifiserer til lærerutdanninger. Hvis vi fjerner eksamenskarakterene, snur situasjonen seg for begge. Jan dekker kravet om minimum 4 i snitt i matematikk og er nå kvalifisert. Janne derimot, mister en 5-er og dekker ikke kravet om 35 skolepoeng. Hun er ikke lenger kvalifisert for lærerutdanninger, selv om hun var kvalifisert da hun søkte opptak i februar 2021.»

Endringslogg:

Onsdag 24. mars klokken 10.00: Oppdatert med informasjon om at saken er sendt tilbake fra utdanningskomiteen til regjeringen.

Powered by Labrador CMS