Studentenes tilbakemeldinger er viktig for kvalitetsutviklingen

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

For åttende gang har NOKUT lagt frem resultatene fra Studiebarometeret. Undersøkelsen gir utdanningsinstitusjonene, studieprogrammene, oss selv og resten av utdanningssektoren mye verdifull kunnskap om studiekvaliteten.

Studiebarometeret ble sendt ut til nesten 70.000 studenter i oktober i fjor, om lag 30.000 svarte på spørsmålene. Undersøkelsen hadde en egen del med spørsmål om hvordan koronasituasjonen har påvirket studielivet, både faglig og sosialt.

Svarene tyder på at mange studenter slet våren 2020 med ensomhet, vansker med å strukturere hverdagen, lavere studiemotivasjon og at de savnet sitt sosiale studentmiljø. Det har vært særlig utfordrende for de yngste studentene. Naturligvis var det de nedslående koronaresultatene som fikk mest oppmerksomhet da Studiebarometeret ble lagt frem torsdag 11. februar.

studiebarometeret

Her er studentene mest og minst fornøyd

Den ordinære delen av Studiebarometeret har gått litt mer under radaren i år. Vi som har fulgt lanseringene i en del år vet at det sjelden er store svingninger i gjennomsnittstallene når det gjelder overordnet tilfredshet, tilknytting til arbeidslivet, veiledning og tilbakemelding og de andre temaene som går igjen. Også denne gangen er gjennomsnittstallene relativt like som tidligere. Går vi ned på studieprogramnivå vil vi imidlertid finne større variasjoner.

Til tross for pandemien rapporterte studentene at de i all hovedsak er fornøyde med kvaliteten på utdanningen sin, dog med en liten nedgang sammenlignet med de siste årene. Dette indikerer at kvaliteten på studieprogrammene i Norge generelt sett er god. Selv om vi alltid ønsker forbedring mener jeg det er en styrke at gjennomsnittstallene ligger stabilt, og at vi ikke ser store svingninger fra år til år.

Også på spørsmålene om tilbakemelding og veiledning har studentene svart ganske likt som tidligere år. Dette er et av områdene studentene i flere år har gitt relativ lav score, noe de også gjør i den siste versjonen av Studiebarometeret. De er minst fornøyde når det gjelder antall tilbakemeldinger og faglig veiledning og diskusjon med faglig ansatte.

Likevel synes jeg det er verdt å merke seg at endringene ikke er større enn hva de faktisk er, da kontakten med undervisere primært har vært digital. Ser vi på de koronaspesifikke spørsmålene, ser vi at omtrent halvparten av studentene var enige i at veiledning over nett fungerte bra som et alternativ til vanlig veiledning, mens omtrent halvparten var uenig i dette. Dersom de i en normalsituasjon hadde vært veldig fornøyde med tilbakemelding og veiledning ville kanskje endringen vært større.

Når det gjelder tidsbruken ser vi at studentene i snitt bruker omtrent like mye tid på studiene som før, men med mindre tid på organiserte aktiviteter blir det mer egenstudier. Det er positivt å registrere at studentene ser ut til å ta et større ansvar for sin egen læring ved at de kompenserer med egne aktiviteter ved bortfall av undervisning. Hva dette vil ha å si på sikt er vanskelig å vite.

Det er ingen som ønsker denne unntakstilstanden velkommen, men det kan likevel være interessant å bruke erfaringene fra dette året til å utvikle nye undervisningsmetoder. Forskere ved Høyskolen Kristiania trekker i Khrono frem noen positive erfaringer fra landslaget i svømming, der miljøet opplever at koronapandemien faktisk har medført at utøverne har prestert bedre. Man kan ikke uten videre sammenligne toppidrettsutøvere med studenter, men de har et poeng i at man i en presset situasjon også må se hvilke nye muligheter som dukker opp når omgivelsene blir snudd på hodet.

«STUDENTENES BESTE ÅR»

Mener debattinnlegg minner om aprilspøk:— Livet fungerer ikke slik

Bruk av digitale verktøy er et annet av de faste temaene i Studiebarometeret. Pandemien har selvsagt gjort disse spørsmålene mer interessante. Her viser resultatene at litt over halvparten av studentene oppgir at bruken av digital læringsplattform fungerer godt, mens rundt 20 prosent mener at dette ikke fungerer godt nok. På dette spørsmålet var studentene mer kritiske sammenlignet med 2019. Det kan altså se ut til at økt bruk av digital undervisning har gjort studentene mindre fornøyde med den digitale læringsplattformen. Det blir spennende å se hvordan dette utvikler seg i fremtiden.

Studiebarometeret og andre undersøkelser vi gjennomfører bidrar til at samfunnet, sektoren, institusjonene og studieprogrammene får mye nyttig informasjon som kan brukes til å styrke kvaliteten. Vi i NOKUT får god innsikt og et godt kunnskapsgrunnlag for å kunne utøve vår rolle som et moderne og fremtidsrettet kvalitetssikringsorgan. Den kunnskapen vi får bruker vi også blant annet i evalueringer, analyser og tilsyn. Formålet med Studiebarometeret har alltid vært å styrke kunnskapen om utdanningskvaliteten, da særlig på institusjons- og studieprogramnivå. For dem er dette en viktig kilde i arbeidet med å utvikle kvaliteten.

Samtidig jobber vi med å gjøre undersøkelsen enda bedre. Vi skal i gang med en grundig evaluering av Studiebarometeret. Målet er å komme frem til en undersøkelse som blir mest mulig nyttig for kvalitetsarbeidet i UH-sektoren, til forskningsformål, til å informere studentene og som kunnskapsgrunnlag for NOKUT og andre myndigheter. Vi i NOKUT er glade for alle bidrag og innspill som kan gjøre Studiebarometeret til et enda viktigere verktøy i årene som kommer.