Debatt ● Oda Gravdal Ulriksen
Studenter med barn må få bedre vilkår
For studenter med barn kan det å balansere studieløp, omsorgsansvar og økonomiske utfordringer bli en umulig oppgave — spesielt når det kommer til praksis. FO-studentene krever bedre vilkår.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Å ta en utdanning skal være en mulighet for alle, uansett livssituasjon. Men for studenter med barn kan det å balansere studieløp, omsorgsansvar og økonomiske utfordringer bli en umulig oppgave — spesielt når det kommer til praksis. Dette gjelder ikke bare sosialarbeiderstudenter, men også mange andre studenter i helse- og velferdsfag.
Mangelen på tilrettelegging fører til at studenter med barn møter store hindringer, og noen ser seg nødt til å avslutte studiene. Dette er både unødvendig og urettferdig.
Å være student med barn er utfordrende nok i seg selv. Det krever tid og planlegging å kombinere hverdagen med barnepass, barnehage og studier. Når praksisperiodene legges til steder langt unna studentens hjem, uten hensyn til deres omsorgsforpliktelser, øker belastningen ytterligere. Mange sosialarbeiderstudenter har erfart at de blir tildelt praksisplasser med få ukers varsel, ofte flere timer unna hjemstedet. Dette til tross for at barna deres er tilknyttet barnehager og skoler i studiebyen.
Praksis er en obligatorisk og avgjørende del av utdanningen, men det virker som om utdanningsinstitusjonene glemmer at studenter med barn også har rett til å fullføre utdanningen sin uten urimelige hindringer. Selv om lovverket i Prop. 89 L (2018—2019) klart presiserer at utdanningsinstitusjonene har en plikt til å tilrettelegge praksis for studenter med omsorgsansvar, ser vi at dette ofte ikke blir fulgt opp.
Det gjør det praktisk umulig å kombinere foreldreansvar med studieløpet, og det er noe utdanningsinstitusjonene må forstå.
Oda Gravdal Ulriksen
Studenter blir møtt med avslag og en begrunnelse om at det ville være en «uforholdsmessig byrde» for institusjonen å tilpasse praksisen til studentenes behov.
Men er det virkelig urimelig å forvente at utdanningsinstitusjonene tar hensyn til studenter med barn?
Det er på tide at vi slutter å bruke begrepet «uforholdsmessig byrde» som et unnskyldning for å ikke tilrettelegge for studenter med barn. Å sørge for at praksisplasser legges nær studentens hjem er ikke bare en rimelig forventning, det er et lovfestet krav. For mange studenter med barn er lange pendleturer og ukentlige fravær fra hjemmet ganske enkelt urealistisk.
Det gjør det praktisk umulig å kombinere foreldreansvar med studieløpet, og det er noe utdanningsinstitusjonene må forstå.
Vi har allerede en stor mangel på sosialarbeidere i Norge, men dette problemet er ikke begrenset til denne gruppen. Studenter i helse- og velferdsutdanninger over hele landet står i lignende situasjoner. Sykepleierstudenter, vernepleierstudenter og andre studenter i praksisnære studier møter de samme utfordringene når det gjelder tilrettelegging. Disse studentene er ikke bare fremtidens arbeidskraft i viktige samfunnsyrker, men også foreldre som kjemper for å balansere utdanning med ansvaret for å gi barna sine en trygg oppvekst.
Vi må spørre oss: Hvilken byrde er egentlig størst — den som utdanningsinstitusjonene påføres ved å tilrettelegge, eller den byrden studenter med barn bærer ved å prøve å fullføre studiene uten tilstrekkelig støtte?
En utdanning skal være tilgjengelig for alle, uavhengig av livssituasjon, og det er på tide at vi erkjenner at studentforeldre har spesielle behov som må imøtekommes. Det finnes ingen gode grunner til at studenter med barn skal stå igjen med færre muligheter til å fullføre utdanningen enn sine medstudenter uten omsorgsansvar. Vi må gi alle studenter, uansett om de har barn eller ikke, de samme forutsetningene for å lykkes.
FO-studentene mener at dette problemet må tas på alvor — ikke bare for sosialarbeiderstudenter, men for alle studenter med foreldreansvar. Universiteter og høgskoler må følge lovverket og tilrettelegge for studenter med barn i både undervisningssituasjoner og praksisperioder. Dette inkluderer alt fra å legge praksisplasser nær studentenes hjem til fleksible timekrav og reelle tiltak som kan hjelpe studentforeldre med å balansere ansvarene sine.
Universiteter og høgskoler må følge lovverket og tilrettelegge for studenter med barn i både undervisningssituasjoner og praksisperioder.
Oda Gravdal Ulriksen
Utdanningsinstitusjonene må ta sitt ansvar på alvor. Vi kan ikke lenger akseptere at studenter med barn faller fra utdanningen på grunn av mangel på tilrettelegging. Det er ikke bare urettferdig, men det er også et tap for samfunnet som helhet. Studenter med barn er fremtidens arbeidstakere, og vi må gi dem de verktøyene de trenger for å lykkes.
FO-studentene krever:
- Tilrettelegging for alle studenter med barn: Praksisplasser og undervisningssituasjoner må tilpasses slik at studenter med barn kan kombinere utdanningen med sine omsorgsforpliktelser.
- Utdanningsinstitusjonene må følge lovverket: Universiteter og høgskoler må handle i tråd med Prop. 89 L, som gir studenter med omsorgsansvar rett til tilrettelegging. Det må slås ned på bruken av «uforholdsmessig byrde» som en unnskyldning for å ikke tilpasse utdanningsløpet.
- Reelle timekrav og fleksibilitet: Praksis og undervisning må tilpasses den virkeligheten studenter med barn lever i. Dette innebærer fleksible timekrav og muligheten til å gjennomføre praksisperioder i nærheten av hjemmet.
Ved å gi alle studenter like muligheter til å fullføre utdanningen, investerer vi i fremtiden til velferdsstaten. Norge trenger sosialarbeidere, sykepleiere, vernepleiere og andre helse- og sosialarbeidere, og vi kan ikke miste studentene på veien på grunn av manglende tilrettelegging. Det er på tide at utdanningsinstitusjonene anerkjenner sitt ansvar og legger til rette for at også studenter med barn kan fullføre utdanningen sin.
Dette er ikke bare et spørsmål om utdanning — det er et spørsmål om rettferdighet. La oss sørge for at alle studenter, uansett livssituasjon, har like muligheter til å lykkes.
