Disse andreårs sykepleierstudentene ved OsloMet campus Pilestredet forteller om en heftig studiestart som får mange til å hoppe av. Frafallet mannlige studenter er på 47 prosent. Fra venstre: Emilie Jørgensen, Aaron Wickmann, Julia Stawowy, Stian Sele. Foto: Runhild Heggem
Disse andreårs sykepleierstudentene ved OsloMet campus Pilestredet forteller om en heftig studiestart som får mange til å hoppe av. Frafallet mannlige studenter er på 47 prosent. Fra venstre: Emilie Jørgensen, Aaron Wickmann, Julia Stawowy, Stian Sele. Foto: Runhild Heggem

Nesten halvparten av de mannlige sykepleierstudentene avbryter studiene

Frafall. Nesten halvparten av OsloMets få mannlige sykepleierstudenter slutter på studiet, og en stor andel av dem forsvinner tilsynelatende helt fra høyere utdanning, viser ny rapport.

Publisert   Sist oppdatert
Fakta

Frafall fra profesjons-utdanningene ved OsloMet

Ny rapport fra Senter for profesjonsstudier, OsloMet.

Studie som har fulgt 2012-årskullet for 12 profesjonsutdanninger på bachelornivå i 5 år: Sosionom, barnevern, fysioterapi, mensendieck, førskolelærer, grunnskolelærer 1.-7.-trinn, grunnskolelærer 5.-10.-trinn, vernepleie, økonomi, yrkesfaglærer, sykepleier Pilestredet og sykepleier Kjeller.

Studien har koblet data fra to kilder: Databasen StudData, som baserer seg på et spørreskjema delt ut i første studieår, samt data fra det studieadministrative systemet Felles Studentsystem.

Hovedfunn:

  • Totalt 24 prosent av studentene har ikke fullført etter 5 år.
  • Grunnskoleutdanningene har høyest frafall, 38 prosent.
  • Lavest frafall, 17 prosent, har yrkesfaglærer, barnevern og sosialt arbeid.
  • Menn har nesten dobbelt så høyt frafall som kvinner, 37 prosent mot 20 prosent.
  • Både ved sykepleier- og grunnskolelærer-utdanningene er frafallet ekstra høyt blant mannlige studenter, hhv. 47og 48 prosent.

En fersk rapport fra Senter for profesjonsstudier (SPS), som har tatt for seg 12 profesjonsutdanninger ved OsloMet, viser at 47 prosent av mannlige sykepleierstudenter avbryter studiet. For kvinnene på studiet er tallet 19 prosent.

Det er dessuten kun en liten andel av de frafalne mannlige sykepleierstudentene som fullfører en annen høyere utdanning innen fem år etter at de begynte på sykepleie: 13 prosent av de frafalne mennene fra sykepleierstudiet står etter fem år oppført med grad fra et annet studie på OsloMet eller annen institusjon. 37 prosent av kvinnene som faller fra sykepleie, fullfører en annen grad innen fem år.

Totalt er frafallet på de 12 profesjonsutdanningene i studien beregnet til 24 prosent, men menn har nesten dobbelt så høyt frafall som kvinner: 37 prosent mot 20 prosent.

Grunnskolelærerutdanningene har det høyeste frafallet, 38 prosent, men studentene herfra er også de som i størst grad fullfører en annen utdanning i løpet av fem år.

Det er oppsikts-vekkende at en så stor andel av mannlige sykepleier-studenter faller fra.
Nina Waaler
Prorektor, OsloMet

Økende frafall

— Siden 2004 har trenden vært en økning i andelen som faller fra studieprogrammene, også ved profesjonsutdanningene, forteller professor Bente Abrahamsen ved SPS, som har signert rapporten sammen med SPS-forsker Oda Nedregård.

Rapporten sammenligner frafallstall for kullene som startet på utdanningene i henholdsvis 2004 og 2012, og finner en økning fra 14 prosent til 24 prosent på de ti årene.

Abrahamsen forteller at det inntil videre ikke finnes tallgrunnlag for å nøyaktig kunne sammenligne OsloMet-frafallet med profesjonsutdanninger rundt om i landet, men at ingenting tyder på at 24 prosent frafall er et tall som skiller seg ut i verken negativ eller positiv retning. Men profesjonsstudentene faller fra i mindre grad enn gjennomsnittet:

— Det var som forventet å finne at frafallet ved profesjonsutdanninger er mindre enn ved disiplinutdanninger. Gjennomsnittlig frafall blant alle norske bachelorstudenter er på rundt 40 prosent, sier Abrahamsen.

Les også: Hele rapporten om frafall fra SPS

Urovekkende

— Det er urovekkende for de mannlige sykepleierstudentene som gruppe at så mange av dem avbryter, og at så mange av disse ikke har fullført en annen grad etter fem år. Dette påvirker jo kjønnssammensetningen i sykepleieryrket, og andelen menn blant sykepleierstudentene er svært lav i utgangspunktet, sier Abrahamsen.

Kun 45 av de 361 sykepleierstudentene som er brukt som grunnlag i studien, 12,5 prosent, er menn. I rapporten pekes det på at «få mannlige yrkesrollemodeller kan gjøre mannlige studenter mindre motivert til å fullføre utdanningen enn kvinnelige studenter. I tillegg kan det være sosiale utfordringer knyttet til å tilhøre en minoritet på en utdanning.»

— Fra tidligere forskning har vi sett at når menn er i minoritet på et studie, fører det til større frafall. Det samme mønsteret ser vi hos kvinner, sier Abrahamsen.

Bente Abrahamsen, professor ved Senter for profesjonsstudier, OsloMet. Foto: Runhild Heggem
Bente Abrahamsen, professor ved Senter for profesjonsstudier, OsloMet. Foto: Runhild Heggem

Tror menn skremmes vekk tidlig

Hvis den eneste andre mannen i klassen slutter, er det nok lettere å ta det valget selv også.
Aaron Wickmann
Sykepleiestudent

I kantina på Andrea Arntzens hus, som huser Fakultet for helsevitenskap ved OsloMet campus Pilestredet, har fire sykepleierstudenter på sitt andre år selv erfaring med at mange fra «guttegjengen» det første året nå er borte.

— Jeg tror mange skremmes vekk, rett og slett. Det er et krevende studie og et krevende yrke. Det første året på studiet er helt overlesset med teori og eksamener, i tillegg til den som regel verste praksisperioden, sier Stian Sele.

Aaron Wickman har inntrykk av at flere kvinner enn menn kommer til studiet fra helse- og oppvekstfag på videregående, og er bedre forberedt på realitetene.

— Og man er jo litt utsatt hvis man er veldig få menn i klassen. Hvis den eneste andre mannen slutter, er det nok lettere å ta det valget selv også, sier Wickmann.

Har ikke vurdert å slutte

Flere av studentene tror at de som lar seg motivere til sykepleierutdanning først og fremst av tanken om garantert jobb, også mister motivasjonen raskest i møte med yrket.

— Det kan nok også være at «flink pike-syndromet» slår litt inn hos kvinnene, at vi har høyere terskel for å avbryte, sier Emilie Jørgensen.

De to mannlige studentene i gruppa har ikke vært inne på tanken om å droppe studiet selv.

— Nei, jeg hadde bestemt meg da jeg søkte, og har flere helsefagarbeidere i familien, så jeg visste nok bedre enn mange hva jeg gikk til, sier Aaron Wickmann.

Oppsiktsvekkende

OsloMets prorektor for utdanning, Nina Waaler, takker for kunnskapen den nye rapporten bringer til bords. Hun var selv dekan på Fakultet for helsefag før hun ble prorektor ved OsloMet.

Når menn er i minoritet på et studie, fører det til større frafall. Det samme mønsteret ser vi hos kvinner.
Bente Abrahamsen
Professor, SPS

— Spesielt nyttig er det at forskerne skiller mellom ulike typer frafall. Dette gir oss helt ny kunnskap og et svært viktig grunnlag for å sette inn tiltak, skriver Waaler til Khrono, og fremhever arbeidet som gjøres for å sikre at førsteårsstudenter trives og mestrer studiene, kalt «First Year Experience», hvor alle fakultetene er involvert.

— Denne satsingen er et viktig tiltak for god utdanningskvalitet. Gjennom å kombinere faglige og sosiale tiltak gjennom hele første studieår, er målet å lette overgangen fra videregående til høyere utdanning og hindre frafall.

Prorektoren har merket seg tallene for de mannlige sykepleierstudentene:

— Det er oppsiktsvekkende at en så stor andel av mannlige sykepleierstudenter faller fra og ikke minst at så mange av dem heller ikke fullfører annen høyere utdanning. Jeg vet at fagmiljøene er veldig opptatt av denne problemstillingen. På sykepleieutdanningen jobber de aktivt med og prøver ut nye tiltak spesielt rettet mot å rekruttere flere mannlige studenter og beholde dem.

Faglig interesse og karakterer utslagsgivende

I rapporten fra SPS er det ikke fornøydhet med studiet som virker å være mest avgjørende for frafallet, koblingen til to andre faktorer er mye sterkere:

Mens 33 prosent av studentene med et karaktersnitt fra videregående på under 3,2 avbryter utdanningen, er tallet 23 prosent for studenter som har et snitt på over 4,7.

Også den faglige interessen er viktig:

Kun 22 prosent av studenter som oppgir at de vektlegger interesse for faget, avbryter. Til sammenligning er frafallet 42 prosent blant studenter som oppgir at faglig interesse ikke var viktig for valg av utdanning.

— Det er interessant at fornøydhet med studiet synes å være en mindre avgjørende faktor for om man velger å avbryte, påpeker professor Bente Abrahamsen.

Mer kunnskap på vei

Rapporten om frafallet ved OsloMet er finansiert av universitetet selv, og beskrives av professor Abrahamsen som et oppspark til en langt mer omfattende studie som per nå er helt i startgropa.

— Det er et samarbeidsprosjekt mellom Norge, Danmark og Storbritannia, som finansieres av Norges forskningsråd. Dette samarbeidet gir oss mulighet til å se på og sammenligne nasjonale frafallstall, følge de samme kullene enda lenger, og blant annet finne ut hvor studentene ender opp, både de som faller fra og de som fullfører, sier Abrahamsen.

Både Storbritannia og Danmark har lavere frafallstall enn Norge, noe den kommende studien også kan undersøke årsaker til.