Tettere oppfølging hindret ikke frafall

Frafallet i høyere utdanning fortsetter å holde seg høyt. Statistisk sentralbyrås (SSB) årlige rapport viser at drøyt seks av ti studenter har fullført en grad etter åtte års studier.

Men tallene viser at fullføringsgraden har økt fra 61 prosent for de studentene som startet opp i 1998 og målt åtte år etterpå, sammenlignet med studentene som startet opp i 2008 der 66 prosent hadde fullført en grad etter åtte år.

SSB har også sett på noen utvalgte treårige bachelorutdanninger, som viser at det er stor forskjell på gjennomføring på de enkelte utdanningene.

NSO vil ha mer oppfølging

For fire år siden gjorde Norsk studentorganisasjon (NSO) et forsøk på å lage et regnestykke på hva frafallet i høyere utdanning kan koste, og endte opp med et anslag, om enn usikkert, på 6,5 milliarder kroner i året. Og studentene krevde tiltak med bedre oppfølging og veiledning under studiene.

(Foto: Ketil Blom)

Påtroppende leder for Norsk studentorganisasjon, Mats J. Beldo (bildet), er klar på hva studentene mener er løsningen:

— Det er ikke greit at institusjonene bare sitter og ser på at studentene gang på gang er misfornøyd med den faglige oppfølgingen de får. Nå er det på tide at de tar studentenes tilbakemeldinger på alvor og tilbyr faglig oppfølging fra første semester, sier Beldo i en pressemelding.

Videre viser han til at Studiebarometeret for 2016 for fjerde året på rad viste at det er oppfølging under studiene som studentene er minst fornøyde med.

Ingen konkret bedring i Bergen

Ved Universitetet i Bergen har de tatt studentenes ønsker på alvor et stykke på vei, og gjennomført pilotprosjekt på en mentorordning de siste tre årene i noen studier, men kan likevel ikke vise til konkrete resultater når det gjelder bedre gjennomføring. 

(Foto: Skjalg Bøhmer Vold)

— Vi har ikke systematiske tall som viser at vi kommer bedre ut av det der vi har pilotene. Men flere studier viser at denne type oppfølging er ett av flere viktige elementer for å bedre studentenes fullføring, sier UiB-rektor, Dag Rune Olsen, (bildet) til Khrono.

Studentene minst fornøyd med oppfølging

Mats Beldo i NSO er glad for at man skal utrede obligatorisk faglig veiledning. 

— Har ikke studentene selv et ansvar for å fullføre utdanningen de har begynt på?

— Dersom studenter vil bruke lengre tid, og har behov for det, så må det være greit. Med gjennomslaget i Kvalitetsmeldingen har vi studentene et ansvar for å ta i bruk midlene vi får tilgjengelig, sier han.

— Men tilbys disse tiltakene i særlig grad nå?

— Nei, og det er derfor vi glad for at Stortinget har vedtatt å utrede hvordan man kan pålegge faglig veiledning. Det er urettferdig at det ikke finnes flere løsninger når institusjonene ser en fullføringsgrad så lav som den er, og studentene melder tilbake at det er oppfølging og faglig veiledning de er minst fornøyde med.

— Hvilke andre tiltak tror dere vil hjelpe på andelen som fullfører studiene?

— Det å gjøre undervisningen mer engasjerende tror jeg veldig viktig, med mer aktive undervisningsformer hvor undervisningen ikke bare er for, men med, studentene, sier Beldo.

Foreldres utdanning har mye å si

Sadiq Kwesi Boateng, senior statistikkrådgiver i Statistisk sentralbyrå (SSB), forteller at jo høyere utdanning minst én av foreldrene hadde, jo større var andelen som fullførte en grad i løpet av åtte år.

— Blant de nye studentene fra 2008 som hadde foreldre med lang høyere utdanning, hadde 78 prosent oppnådd en grad etter åtte år, sier han.

47 prosent av studentene med foreldre med lang høyere utdanning fullførte en grad av denne typen i dette tidsrommet. Tilsvarende andel for studenter som hadde foreldre med kun grunnskoleutdanning, var åtte prosent.

De eldste studentene er verst

Totalt har 34,1 prosent ikke fullført noen grad etter åtte års studier, en nedgang på 4,9 prosentpoeng på 10 år.

Best i klassen er studentene som startet utdanningen til og med fylte 20 år, hvor bare 20,4 prosent ikke har fullført noen grad.

Blant de som var over 40 år da de startet studiene i 1998 hadde 40,9 prosent fullført en grad etter åtte år. Av 2008-generasjonen av studenter hadde fullføringen sunket til kun 20,5 prosent etter åtte år (våren 2016).

Olsens mentorordning

Rektor Dag Rune Olsen ved Universitetet i Bergen forteller at en mentorordning for studenter var noe av det han ville teste ut da han troppet på som rektor for snart fire år siden. Universitetet har nå hatt pilotprosjekter i flere miljøer i omtrent tre år.

— Vi tror at den dialogen med en faglig ansatt på universitetet bidrar til at man som student føler seg sett og inkludert. Man kan snakke med mentoren om studiesituasjon, progresjon, forventningsavklaring, og så videre, sier Olsen.

Han mener at det er flere tiltak som er viktige, og viser til Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet hvor det har vært gjort mye med studiestart for å motivere studenter.

— Vi ser en del frafall som vi tror kan motvirkes dersom vi inkluderer studentene i bedre studiefellesskap, og gir en klassefølelse. Ved studiestart har vi gjort en god del tiltak for å sørge for at studentene føler seg sett og ivaretatt.

Foreslår en rekke tiltak

Samtidig tror han at flere tiltak er nødvendig for å redusere frafall og nevner hyppigere oppfølging, flere gruppediskusjoner, mer praksis flere steder, og mer studenter inn i forskning for både økt læringsutbytte og å opprettholde studentenes nysgjerrighet for faget.

— Vi har for høye frafallstall, så det er viktig å arbeide med flere tiltak samtidig.

— Er planen å innføre mentorordningen generelt?

— Det vi tenker nå er kanskje å se mer helhetlig på det i lys av Kvalitetsmeldingen når vi nå jobber med handlingsplaner, og innfase de ulike tiltakene mer helhetlig. Jeg kan ikke svare direkte på når, sier rektor Olsen ved Universitetet i Bergen.

Bare 10 prosent fullfører ledelse og teologi

Blant bachelorstudentene som begynte på en treårig utdanning i 2012, viser Tilstandsrapporten for høyere utdanning, lagt fram i mai 2016, at fullføringsprosenten tre år senere var høyest hos Kunst- og designhøgskolen i Bergen (KHiB) med 83,5 prosent. Lavest gjennomføringsgrad hadde den private Høyskolen for Ledelse og Teologi (HLT) med 10,1 prosent. Der sluttet altså 9 av 10 studenter før de hadde fullført studiene.

Blant universitetene hadde Universitetet i Agder (UiA) høyest gjennomføringsgrad med 46,8 prosent, mens Universitetet i Oslo hadde lavest med 29,8 prosent.

Departementet skriver at på nasjonalt nivå skjer det meste av frafallet i de to første semestrene. Imidlertid er det et ikke ubetydelig antall som faller fra også i senere semestre. Av de studentene som startet i 2012 viser tallene at nesten 750 av 9800 frafalte bachelorstudenter sluttet i 3.-5. semester.