UiO-studentene fullfører mye sjeldnere etter oppsatt plan

I gjennomsnitt på statlige universiteter og høgskoler følger halvparten av studentene studieplanen på bachelornivå. Det vil si at de bruker de tre årene som er satt opp på heltid bachelorstudier.

Tall fra Tilstandsrapporten for høyere utdanning viser imidlertid at variasjonene er store, og mens noen de siste årene opplever en jevn bedring i tallene er det andre som står på stedet hvil.

NHH blant de beste - UiO blant de dårligste

Blant de aller beste i klassen finner vi Norges handelshøyskole (NHH) der 63 prosent av bachelorstudentene nå gjennomfører etter oppsatt plan. NHH har også en bedring på over 10 prosentpoeng, sammenlignet med resultatene for kullet som var ferdig i 2015.

På Norges idrettshøgskole (NIH) peker pilen den andre veien. I 2015 fullførte drøyt 60 prosent på normert tid, i 2017 ligger tallet nesten 10 prosentpoeng lavere.

Universitet i Oslo er fortsatt absolutt versting i klassen på dette feltet. Der fullfører bare 3 av 10 i henhold til oppsatt kjøreplan, og utviklingen har stagnert de siste årene. Universitetet i Bergen ligger litt bedre an enn UiO, men begge langt dårligere enn alle de andre institusjonene.

I Snitt har tallet bedret seg dra 45,5 prosent som fullfører på normert tid i 2015, til 47,3 prosent i 2017, en bedring på 1,8 prosentpoeng.

Tok tak etter dårlige tall i 2012

Ved Norges handelshøyskole (NHH) gjennomførte 63,8 prosent av bachelorstudentene i kullet som gikk ut i 2017 på normert tid.

I 2012 var tilsvarende tall på et bunnivå på 38 prosent.

Styret ved NHH tok tak i saken i 2015 og vedtok da at målet var at 60 prosent av bachelorstudentene fullførte på normert tid innen 2017. Videre står det i vedtaket at ambisjonsnivået på lengre sikt bør heves ytterligere.

Prorektor for utdanning, Linda Nøstbakken, sier at det er gjort flere tiltak for å bedre gjennomstrømmingen.

— Vi har nådd måltallet som styret satte og vel så det, så vi er fornøyde med utviklingen. Men det betyr ikke at vi ikke prøver å bli enda bedre, slik styret også ønsket, sier hun.

— Vi har jobbet godt for å bedre gjennomstrømmingen, men så skal det også sies at vi har svært flinke studenter og et høyt nivå på de som kommer inn hos oss, sier hun.

— Hvilke tiltak er det dere har gjort for å øke gjennomstrømmingen?

— Det er mange tiltak til sammen som har bidratt til å gi studiet et løft. Vi har gått gjennom og undersøkt på hvilke punkter i studieløpet det er flaskehalser og på bakgrunn av det er det gjort noen endringer i rekkefølgen og strukturen på studieprogrammet. Det er også gjort endringer i vurderingsformer og det er tatt pedagogiske grep for å øke gjennomstrømming, sier hun.

Studieveiledning

Andre tiltak er studieveiledning i en tidlig fase for studenter som kommer på etterskudd, en seminarserie i matematikk og mer gruppeundervisning.

— Vi har fortsatt store forelesninger, men det er mer som foregår i grupper og det gir bedre oppfølging av studentene, legger hun til.

Et annet tiltak som ble prøvd ut var en prøveordning med augusteksamen i 2016 og 2017 for å hjelpe studenter å bli ferdig med et krevende sjette semester i bachelorløpet. I år er det ingen slik augusteksamen.

— Siden gjennomstrømmingen er betydelig bedret og vi har gjort endringer for at sjette semester ikke skal være fullt så krevende, så er det ikke lenger det samme behovet for en slik ekstra eksamensmulighet i august, sier Nøstbakken.

Fortsatt bekymring på Universitetet i Oslo

Gro Bjørnerud Mo er prorektor for utdanning på Universitet i Oslo (UiO). Hun forteller at de ved UiO i mange år har vært bekymret for at for få studenter på fullfører sine studier på normert tid og at de også har mye frafall.

— Universitetet har jobbet med denne problemstillingen i mer enn 10 år, og UiO har en positiv utvikling på området, selv om vi fremdeles har svakere resultater enn institusjoner vi til vanlig sammenligner oss med, sier Mo.

Hun trekker fram at noe av utfordringene bunner i at problemene er sammensatte og at det ikke finnes en enkel forklaring på at bare 30 prosent ved UiO fullfører på normert tid.

Dette er langt under tall fra NTNU eksempelvis, og hakket dårligere enn Universitetet i Bergen.

— Vi har eksempelvis en utfordring med at vi har studenter registrert hos oss som aldri tar studiepoeng og som vi faktisk aldri ser. Det er vanskelig å finne årsaken til at de ikke tar fag eller eksamen når de ikke dukker opp hos oss og vi dermed ikke får dem i tale, sier Mo.

— Hva gjør dere for å få bedring?

— Vi jobber både med dokumentasjon og analyser for å få et så riktig bilde som mulig av situasjonen. Samtidig så vet vi at det å jobbe godt med mottak av nye studenter, og integrering mot andre studenter og fagmiljø er svært viktig. Vi jobber med å finne de riktige tiltakene innfor de ressursene vi disponerer og her jobber samtlige fakulteter systematisk, sier hun.

Ønkser mer kobling forskning - utdanning

Mo trekker også fram det arbeidet dagens rektorat har satt i gang med å sette utdanning høyere opp på dagsorden for universitetet, og ikke minst arbeidet med å integrere utdanning og forskning bedre.

— Hvis studentene møter aktive forskere tidligere i sitt studieløp tror vi dette vil ha stor betydning for en god integrering inn mot universitets fagmiljø. Vi vet også at en tettere faglig oppfølging kan bidra til at studentene fullfører raskere, og at de faktisk fullfører, sier Mo.

Blant mange forklaringer på UiOs tall trekker hun også fram at tallene deres viser at de studentene på UiO som er rekruttert fra Oslo og omegn har en tendens til å studere saktere enn studenter som kommer innflyttet.

— Vi vet også at studenter i Oslo jobber mer ved siden av studiene enn studenter ellers i landet. På UiO har vi mindre organisert undervisning enn andre steder og flere ansatte som ikke har undervisningsplikt. Alt dette kan være faktorer som påvirker tallene og arbeidet med å analysere situasjonen fortsetter, understreker Mo.