En meget god studiefinansiering er en viktig faktor som holder det danske frafallet betydelig lavere enn det norske, mener Jørgen Søndergaard, leder for det danske kvalitetsutvalget. .
En meget god studiefinansiering er en viktig faktor som holder det danske frafallet betydelig lavere enn det norske, mener Jørgen Søndergaard, leder for det danske kvalitetsutvalget. .

Kutt i bevilgninger skal gi mindre dansk frafall

Institusjoner hvor studenter bruker lenger tid på studiene sine enn det som forventes, skal straffes på pungen i Danmark. Lav gjennomstrømning er institusjonenes ansvar og ikke studentenes, mener danskene.

Publisert   Sist oppdatert

Det er store forskjeller på hvor lang tid studenter bruker på utdanningen sin i Norge. 

— Her må institusjonene gå inn for å lære av de som lykkes best, sa statsråd Torbjørn Røe Isaksen da Tilstandsrapport om høyere utdanning ble lagt fram tidligere denne måneden. 

Jørgen Søndergaard (bildet over), leder for det danske Kvalitetsudvalget, er ikke like overbevist om at det er institusjonene selv som kan styre dette. Han viser til at det er helt andre grunner til at studenter faller fra.

— Det er vanskelig å si nøyaktig hva grunnen er, for her er det flere ting som spiller inn, sier Søndergaard til Uniforum.

God studie-finansiering er en viktig faktor som holder det danske frafallet betydelig lavere enn det norske.

Jørgen Søndergaard
Leder det danske Kvalitesudvalget

Viktig match

— Det må være en god match mellom opptakskrav og studiekrav, sier den danske økonomen.

For studier som i praksis er åpne, vil det være en del studenter som har dårlige forutsetninger for å fullføre studiene. Søndergaards eksempel er at i Danmark kan du komme inn på en utdanning i fysikk så lenge du har fysikk fra videregående, men det stilles ingen krav til karakteren du fikk i fysikk.

— For noen er det også et kultursjokk å komme over i høyere utdanning og måtte ta mer ansvar for sin egen læring, utdyper Søndergaard.

Han sier også at studiene har tilpasset seg på ulike måter til at alle med studiekompetanse kan komme inn. Noen studier har ekstra vanskelige eksamener det første året, for å skille ut de dårligste studentene. Andre studier har ekstra lette eksamener det første året, for å gi alle studentene et likt grunnlag. Begge deler vil virke inn på hvor tidlig i studieløpet en student faller fra eller blir hengende etter.

God støtteordning

Den andre faktoren Søndergaard trekker fram er den gode studiefinansieringen i Danmark, som har verdens høyeste stipend. Danske studenter får nesten 6000 danske kroner måneden i stipend. Med dagens kronekurs tilsvarer det nesten 7500 norske kroner. I tillegg har studentene mulighet til å ta opp studielån.

— Det er et tydelig signal til studentene om at studiene er et fulltidsengasjement, sier han.

Søndergaard mener det er en viktig faktor som holder det danske frafallet betydelig lavere enn det norske.

Et hovedstadsproblem?

— Jeg mener at det er Københavns universitet som har den dårligste gjennomføringen i Danmark. Kanskje det er et hovedstadsproblem?, under Søndergaard over at UiO kommer så dårlig ut.

Han viser også til at mye handler om fagsammensetningen på de enkelte institusjonene. Både i Danmark og Norge er det færrest som fullfører på normert tid på humaniora-fagene. I Danmark er det også her de eldste studentene befinner seg, og dermed de som i størst grad sjonglerer jobb, studier og familie.

Strammer inn fra 2020

Danske politikere har diskutert hva de skulle gjøre med at mange studenter ikke fullfører graden på normert tid.

— Det er åpenbart et problem for samfunnet, som ikke får tatt i bruk utdanningen de finansierer. Men det er ikke så stor bekymring for universitetene, for så lenge studentene blir på studiene sine så er det ingen insentiver for universitetene til å gjøre noe med gjennomstrømningen, sier Søndergaard.

De danske politikerne måtte dermed finne ut om det var studentene eller universitetene som skulle få strengere krav om å gjennomføre på normert tid. Politikerne kom fram til at de ikke ville stramme inn stipendordningen. Fortsatt kan danske studenter få fult stipend selv om de er inntil ett år forsinket på utdanningen sin, forklarer Søndergaard.

Men fra 2020 vil universiteter hvor studentene bruker for lang tid miste noe av bevilgningen sin.

Institusjonenes rolle

— Undervisningskvalitet har en signifikant betydning, sier Søndergaard mens han veier sine ord nøye, og han føyer raskt til at studiemiljøet er vel så viktig for gjennomføringen, og at studentene har et uformelt faglig miljø der de kan diskutere fagene sine utenom undervisningens formelle rammer.

Søndergaard mener at mange universiteter er for lite opptatt av det som gir god undervisning, og mye mer opptatte av å forske. Forskningen er det viktigste for de ansatte, selv når universitetene åpenbart har et oppdrag i å utdanne også.

Søndergaard vil dermed også oppfordre universiteter og høgskoler til å arbeide mer med utdanningskvalitet, ikke bare for å få studentene til å fullføre på normert tid.