LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
forfatterskap
Strøk stipendidat fra forfatterlista og ble felt for vitenskapelig uredelighet
Forskningslederen syntes ikke ph.d.-kandidaten bidro nok, og strøk ham fra forfatterlista.
Publisert
En forskningsgruppeleder ved Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo (UiO), ble i september 2022 meldt til Forskningsetisk utvalg ved universitetet, i to separate saker.
Den ene varsleren var en ph.d.-kandidat hun var hovedveileder for. Den andre var en tidligere ph.d.-kandidat hun hadde vært hovedveileder for.
Begge sakene gjaldt forfatterskap på artikler de hadde samarbeidet med forskningslederen om.
Varslerne hadde opprinnelig vært førsteforfatter på hver sin artikkel, men ble degradert av forskningslederen.
I den ene saken ble ph.d.-kandidaten, mot sin vilje, til slutt strøket helt fra forfatterlista av veilederen. Artikkelen skulle egentlig inngå i hans avhandling. I denne saken ble forskningslederen felt for vitenskapelig uredelighet av to instanser.
I den andre saken ble forskningslederen først felt for vitenskapelig uredelighet av Forskningsetisk utvalg, men hun ble frikjent etter å ha klaget.
Forskningsgruppen hennes har, ifølge egen nettside, fått finansiering på mer enn 27 millioner kroner, primært fra UiO.
I tillegg til å være hovedveileder, har hun vært ph.d.-kandidatenes nærmeste administrative leder, hatt personalansvar for dem og var mottaker av forskningsmidlene som finansierte prosjektet.
Khrono har kontaktet forskningslederen, som ikke har besvart våre henvendelser.
Samarbeidet om artikkel
Saken som endte med fellelse handler om en artikkel som ph.d.-kandidaten, forskningslederen og en tredje forsker samarbeidet om.
Ph.d.-kandidaten hadde gjort mesteparten av forsøkene i studien, og han sto som førsteforfatter på den første artikkelversjonen de sendte til fagfellevurdering.
Fagfellene påpekte behov for forbedringer, og anbefalte at manuskriptet skulle revideres og sendes inn på nytt.
Alle de tre jobbet med å svare på tilbakemeldingene. Han var med å skrive et «rebuttal letter», et formelt svarbrev til tidsskriftet. Forskningslederen gjorde endringer i manuskriptet, etter innspill fra de to andre, framgår det av sakspapirene.
Mente han ikke bidro nok
Men lederen mente at ph.d.-kandidaten ikke bidro nok i revideringen til at han fortsatt skulle stå som førsteforfatter. Hun ville endre rekkefølgen, og flytte ph.d.-kandidaten fra førsteforfatter til nummer to.
Rekkefølgen signaliserer hvor mye den enkelte har bidratt. I forskning har førsteforfatteren vanligvis gjort den største og mest betydelige delen av arbeidet
Veilederen forsøkte gjentatte ganger å få ph.d.-kandidaten til å godta ny rekkefølge, men han nektet.
Likevel endret hun rekkefølgen i den andre versjonen av artikkelen.
Fjernet navnet hans
Det ble også sendt en tredje versjon til tidsskriftet. Ph.d.-kandidaten deltok ikke i revideringen av denne.
Og i denne versjonen fjernet forskningslederen ph.d.-kandidatens navn helt fra forfatterlisten, og satte den andre forfatteren som førsteforfatter.
Han ble nå kun takket for sine bidrag under «Acknowledgement». Forskningslederen hadde da sendt flere e-poster til ph.d.-kandidaten for at han skulle godkjenne det endelige manuskriptet, men han svarte ikke.
Da tidsskriftet fikk manuset, stilte det spørsmål ved den endrede forfatterrekkefølgen, og spurte ph.d.-kandidaten om han hadde samtykket.
Da han svarte nei, ba tidsskriftet forskerne om å bruke den opprinnelige forfatterrekkefølgen. Da trakk forskningslederen tilbake manuset fra fagfellevurderingen.
Forskningsetisk utvalg ved UiO konkluderte i august i fjor med at forskeren hadde opptrådt vitenskapelig uredelig ved å først endre rekkefølgen, og deretter fjerne navnet fra forfatterlista.
Veilederen klaget uttalelsen til det nasjonale Granskingsutvalget, som i mai i år opprettholdt konklusjonen om vitenskapelig uredelighet.
Utvalget offentliggjorde uttalelsen for to uker siden.
Høy terskel for å endre rekkefølge
Granskingsutvalget skriver at det generelt er høy terskel for å endre forfatterrekkefølgen etter at den er sendt til fagfellevurdering.
Det mener ph.d.-kandidaten kvalifiserte til å være førsteforfatter gjennom hele prosessen, fordi han gjorde hoveddelen av det eksperimentelle arbeidet og på grunn av hans vitenskapelige bidrag til den andre versjonen av artikkelen.
Det viser også til de såkalte Vancouveranbefalingene, som sier at endring av forfatterrekkefølgen skal bestemmes av forfattergruppa i fellesskap.
Granskningsutvalget mener at hun ikke tok tilstrekkelig hensyn
til hans «faglige og personlige integritet» da hun degraderte han til andreforfatter.
Det mener normbruddet er alvorlig, og viser til at det var et skjevt maktforhold mellom de to, og at artikkelen var viktig for kandidatens doktorgrad.
Mente han måtte strykes
Vancouveranbefalingene sier at et kriterium for å bli forfatter, er at du har gitt din endelige godkjenning til artikkelversjonen som skal publiseres. Dette hadde ikke ph.d.-kandidaten gjort. Det mente veilederen var grunn til å stryke han.
«Uten din godkjenning krever Vancouver-protokollen at du må fjernes fra forfatterlisten», skrev hun i en e-post til ph.d.-studenten.
Men Granskingsutvalget er uenig i regeltolkingen.
Han hadde altså allerede blitt degradert til andreforfatter. Da vil det være «sterkt urimelig» at det skulle være lov å fjerne han fra forfatterlisten fordi han ikke godtok dette, mente utvalgte.
Det viser også til at kravet om godkjenning blant annet er for at forfattere skal kunne rydde uenigheter og misforståelser av veien.
Men utvalget mener at veilederens henvendelser til ph.d.-kandidaten ikke bærer preg av «villighet til å diskutere verken faglig innhold eller forfatterrekkefølgen.»
Tvert imot er e-postene preget av å inneholde ultimatum om å godta den nye rekkefølgen, mener utvalget.
Sak 2: Først felt, deretter frikjent
Den andre saken handler om en kandidat som disputerte i 2021. Artikkelen det handler om inngikk i avhandlingen, men var ikke publisert da hun disputerte.
Hun var opprinnelig førsteforfatter av totalt seks forfattere, der forskningslederen — hennes tidligere hovedveileder — var såkalt korresponderende forfatter.
Det ble sendt inn flere versjoner til ulike tidsskrifter, som forfatterne fikk i retur og jobbet med å endre.
I et revidert manuskript ble også forfatterrekkefølgen endret. Den opprinnelige førsteforfatteren havnet som tredjeforfatter. Varsleren godkjente at den reviderte artikkelen ble sendt til et tidsskrift, men «uttrykte også bekymringer knyttet til revisjonsprosessen og endringene i forfatterrekkefølgen».
Rundt en måned etter innsendelse, varslet den tidligere ph-d.-en redelighetsutvalget om mulig brudd på forskningsetiske normer.
«Hunden spiste leksene mine»
Hun hevdet hun hadde blitt ekskludert som førsteforfatter, uten å ha fått mulighet til å påvirke eller drøfte dette. Hun mente at hun ble nektet tilgang til data hun trengte for å kunne delta i revisjonen, og derfor ikke kunne forsvare sin posisjon som førsteforfatter.
Forskningslederen skyldte imidlertid på den tidligere phd-en. Grunnen til at hun ikke hadde deltatt i revisjonen, var ikke at hun var blitt ekskludert. Men det var et resultat av «tvilsom arbeidsmoral», ifølge den tidligere veilederen hennes.
Hun hevdet klageren «kontinuerlig utsetter arbeidet og gjør seg selv utilgjengelig for å levere arbeidet», og at hun hadde levert unnskyldninger av typen «hunden spiste leksene mine».
Forskningsetisk utvalg ved UiO felte forskningslederen for vitenskapelig uredelighet, men dette ble altså ikke stående.
Selv om varsleren hadde godkjent innsending av manuskript med endret forfatterrekkefølge, hevdet hun at denne godkjenningen ble gitt under press, og i frykt for å miste forfatterskapet helt. Dette mente nemnda var troverdig. Den mente blant annet også at forskningslederen endret forfatterrekkefølgen uten å involvere den unge forskeren.
Granskingsutvalg: «Fått tilstrekkelige oppfordringer»
Forskningslederen klaget også denne uttalelsen inn for det nasjonale Granskingsutvalget. Det mente hun ikke hadde opptrådt vitenskapelig uredelig.
Utvalget mente varsleren hadde fått «tilstrekkelige oppfordringer og anledning til å engasjere seg og delta i arbeidet med revisjon av artikkelen».
«Det er relevant å stille spørsmål om hvor lenge en person skal kunne sitte med «vetorett» mot revisjon av artikkel og slik trenere publisering. Utvalgets vurdering er at denne situasjonen ikke utgjør brudd på anerkjente forskningsetiske normer», skriver Granskingsutvalget i sin avgjørelse i mars i år.
UiO vil ikke stille til intervju
Universitetet i Oslo vil ikke stille til intervju om saken. I en skriftlig kommentar sier universitetsdirektør Arne Benjaminsen:
«Enhver melding om mulige brudd på anerkjente forskningsetiske prinsipper er behandlet på selvstendig grunnlag både av UiOs redelighetsutvalg og GRU (Granskingsutvalget, journ.anm.) Den aktuelle veilederen veileder for tiden ikke ph.d. kandidater. Vi har ingen ytterligere kommentar til GRUs uttalelse.»
Rektor Svein Stølen sier i en skriftlig uttalelse blant annet at UiO har et omfattende system for forskningsintegritet og forskningsetikk, at UiO følger Vancouver-anbefalingene og at disse er tatt inn i UiOs standard for forskningsintegritet.