Veileder fikk kritikk for å kopiere fra master­oppgave, men ble ikke felt for uredelighet

En betent konflikt mellom en tidligere masterstudent og studentens veileder har nå fått en konklusjon.

Klageren, som studerte juss ved Universitetet i Bergen (UiB), hevdet at veilederen  brukte deler av teksten fra studentens masteroppgave i en vitenskapelig artikkel. Artikkelen refererte ikke til masteroppgaven.

Nå har redelighetsutvalget ved universitetet konkludert med at veilederen plagierte studentens arbeid minst fire steder i artikkelen. Dette er et brudd på anerkjente vitenskapelige normer, mener utvalget. Men det er ikke et alvorlig brudd og kan dermed ikke regnes som vitenskapelig uredelighet, konkluderer det.

Utvalget omtaler bruddet som «et mindre og uvesentlig tilfelle av tekstplagiat».

— Vet ikke hva jeg skal tenke 

Studenten meldte fra om saken til fakultetet i juni 2022. Oppgaven var levert et drøyt halvår før veilederens artikkel ble publisert.

«Jeg må si at jeg ble svært overrasket da jeg så en artikkel som var publisert over tilnærmet samme tittel som masteravhandlingen min, og desto mer overrasket da jeg så at det var veilederen min som hadde publisert den», skrev studenten til fakultetet. 

«Når jeg ser dette, vet jeg egentlig ikke hva jeg skal tenke. Dersom jeg på forhånd visste at dette ville skje tror jeg at jeg ville tenkt meg om to ganger før jeg delte tankene med veilederen min, noe jeg synes er trist.»

I et tilsvar på til sammen 41 sider svarte veilederen at studenten hadde blitt informert om at veilederen skrev innenfor samme tematikk. Og selv om artikkelen og masteroppgaven har et felles utgangspunkt, er analysene vesensforskjellige. Artikkelen bygger ikke på noen av de substansielle poengene i masteroppgaven. Tekstene med angivelig plagiat er ifølge veilederen blant annet enkle gjengivelser av innholdet i dommer og juridisk litteratur.

forskningsetikk

Professor får kritikk for ikke å referere til masteroppgave

Veilederen hadde ikke tillit til dekanen

Studenten og veilederen har gjennom prosessen kommet med omfattende kommentarer. I alt utgjør sakens dokumenter 343 sider.

Fakultetet satte ned et ad hoc-utvalg for å se på saken.

Hovedregelen er at slike saker først skal behandles lokalt på fakultet. Men veilederen ønsket at saken skulle gå direkte til universitetets sentrale redelighetsutvalg. Det ble begrunnet med manglende «tillit til at dekanen og fakultetsdirektøren har kompetanse og vilje til å revurdere saken i lys av min duplikk», og veilederen skrev at «begge virker svært forutinntatte i saken».

Veilederens skepsis til fakultetsledelsen ble imidlertid ikke tatt hensyn til. 

Konkluderte først med uredelighet

Ad hoc-utvalget innstilte 21. april i fjor på at veilederen hadde opptrådt vitenskapelig uredelig på grunn av tekstplagiatet. Det anbefalte ikke å trekke artikkelen tilbake, men mente det var på sin plass å beklage og opplyse om forholdet.

Det er svært sjelden forskere felles for uredelighet. I 2022 skjedde det bare én gang i Norge.

Men konklusjonen ble ikke stående da saken senere ble behandlet av det sentrale redelighetsutvalget. Veilederen kom med et tilsvar til ad-hoc-utvalget på 84 sider, hvor tekstplagiat igjen ble tilbakevist. Det var «mange ulike årsaker til at deler av tekstene er like», ble det anført.

forskningsetikk

Professor frikjent for vitenskapelig uredelighet. Universitetet får kritikk

Forsvunnet minnepinne 

Ifølge studenten går veilederen i sitt tilsvar også langt i å påstå at det egentlig er veilederen som har utformet de omstridte tekstpassasjene i masteroppgaven, blant annet med henvisning til et utkast på en forsvunnet minnepinne som skal underbygge dette. 

Studenten karakteriserte dette som «grove beskyldninger» uten dokumentasjon, som opplevdes som «ekstremt krenkende».

Veilederen skrev til utvalget at hen skulle ta en grundigere sjekk av loft og kjeller for å finne minnepinnen, «som inneholder nærmere dokumentasjon av når jeg startet mitt arbeid med den vitenskapelige artikkelen». Det står ikke noe i sakspapirene om denne ble funnet. 

Redelighetsutvalg: Åpenbare likheter

Saken ble deretter sendt til det sentrale redelighetsutvalget ved UiB. I motsetning til utvalget ved fakultet konkluderte dette utvalget med at det ikke er snakk om vitenskapelig uredelighet, selv om det mener at veilederen har plagiert studenten. 

Utvalget sammenlignet ni tekstpassasjer i masteroppgaven og artikkelen, og konstaterte at det «er åpenbare likheter og i noen tilfeller, direkte sammenfall mellom tekstene». Særlig gjelder dette fire tilfeller.

«De små variasjonene i formuleringene som oppstår i disse tilfellene kan best beskrives som mindre tilpasninger og omskrivninger, noe som ikke fjerner det originale uttrykkets sitatpreg», står det i uttalelsen.

Veilederen hadde blant annet argumentert med at det ut fra opphavsrettslige regler bare er forfatterens egne ideer og selvstendige skapende innsats som kan danne grunnlag for kreditering. De aktuelle tekstbitene inneholdt ikke noe nytt, og man trengte derfor ikke å sitere, lød argumentasjonen.

Det er utvalget uenig i, og skriver at det «legger avgjørende vekt på at det er flere tilfeller med ordrette sitat, som det etter utvalgets klare mening skulle vært markert for sitat og eller/henvisning til kilde/kilder.»

Det er ikke krav om at det som kopieres må være originalt eller holde høy kvalitet for at det skal betegnes som plagiat.

Utvalget konkluderte med at det er «klart sannsynlig» at fire tekstpassasjer i veilederens artikkel er plagiat. 

ChatGPT

To ord i artikkelen gjorde professoren mistenksom. Nå er den trukket tilbake

Utvalg: — Usannsynlig med annen forklaring 

Redelighetsutvalget skriver at det mener det er «usannsynlig at forklaringen skal være noe annet» enn at veilederen benyttet studentens tekst.

Utvalget mener det er «snakk om brudd på forskningsetiske normer både når det gjelder bruk av andres arbeid og god siteringspraksis.»

Det skriver at det har i vært i tvil om tekstplagiatet kan karakteriseres som alvorlig. Men flere av tilfellene handler om felleskunnskap i faget, i form av generelle juridiske utgangspunkt og gjengivelse av rettsavgjørelser. 

Sammenholdt med at dette er en vanlig måte å gjengi slike tekster på i juridiske fag, er «det vanskelig å konkludere med at det er alvorlig», skriver utvalget. Dermed er det ikke snakk om vitenskapelig uredelighet. 

«Et samlet utvalget finner under tvil og etter en konkret vurdering at det foreligger et mindre og uvesentlig tilfelle av tekstplagiat, som til sammen utgjør brudd på anerkjente forskningsetiske retningslinjer om plagiat (...) og om god henvisningsskikk.»

Det anbefaler ikke at artikkelen trekkes tilbake, men at veilederen skriver en korreksjon med henvisning til masteroppgaven.

Slik svarer veilederen

I en skriftlig kommentar til Khrono sier den UiB-ansatte veilederen at tekstlikheten delvis skyldes at de to brukte samme skriftlige kilder.

«Likhetene skyldes delvis at det er de samme kildene som er brukt, og delvis innspill fra min side til studenten slik jeg har redegjort for i mine forklaringer. At det kan bli likheter på grunn av dette, er desto mer sannsynlig når tekstlikheten er såpass begrenset.»

I tekstpassasjen med størst tekstlikhet er tre setninger helt identiske. En siste setning er svært lik.

Veilederen skriver til Khrono at hen har«gjort detaljert rede for hvordan jeg selv har utformet denne teksten på bakgrunn av eksisterende juridisk litteratur. Og det fremgår av min omfattende skriftlige kommentar til studentens utkast til masteroppgave kort tid før innleveringen, at den aktuelle litteraturen var et tema underveis i veiledningen.»

Veilederen svarer videre på anklager fra studenten: 

«Jeg kan dermed ikke se at jeg har kommet med grove beskyldninger uten dokumentasjon, eller at jeg har krenket studenten. Som redelighetsutvalget selv har lagt til grunn, dreier det seg om likheter i gjengivelsen av kjente og felles kilder.»

Når det gjelder utsagnet om at studenten ville tenkt seg om før hen delte sine tanker med veilederen, svarer veilederen at «jeg nok en gang minne om at tekstlikheten ikke gjelder studentens selvstendige tanker eller ideer rundt masteroppgavens tematikk. Det dreier seg om en begrenset likhet knyttet til gjengivelsen av felles kilder. Dette legger også redelighetsutvalget til grunn.»

plagiat

Forsker sendte inn plagiert tekst til tidsskrift. Sa han lastet opp feil fil

Kan universitetet lære noe av saken? 

Redelighetsutvalget minner om at det når en veileder publiserer en artikkel innenfor samme tema som en masterstudent, er viktig å være aktpågivende og ha en transparent kommunikasjon med studenten.

Universitetet kan lage tydelige retningslinjer for hvordan studenter og kollegaers arbeid skal håndteres, og dette kan være en del av universitetets etikkopplæring, foreslår utvalget.