Dette kan universiteter og høgskoler vente seg i 2025

Ved årsskiftet trer nye regler for å bli universitet i kraft. Det samme gjør det nye finansieringssystemet for universiteter og høgskoler, med færre finansieringskategorier og færre indikatorer som gir økonomisk uttelling.

To nye stortingsmeldinger er ventet våren 2025, en om forskningssystemet og en om høyere yrkesfaglig utdanning.

I ledelsen ved universiteter og høgskoler kommer det nye koster i 2025. 10 av dem skal ha nye rektorer, av disse finner vi fire «gamle» rektorer som allerede er ansatt for en ny periode: Gunnar Yttri ved Høgskulen på Vestlandet fra 1. januar, Peer Jacob Svenkerud ved Universitetet i Innlandet fra 1. mai, Dag Rune Olsen ved UiT Norges arktiske universitet og Lars-Petter Jelsness-Jørgensen ved Høgskolen i Østfold fra 1. august.

Flere kan bli universitet

Regjeringen har fastsatt nye regler for universitetsakkreditering som trer i kraft 1. januar. Fra da av er det krav om minst ett doktorgradsprogram i stedet for fire, og det blir enklere for de vitenskapelige høgskolene å få opprykk til universitet.

I en høringsrunde var det få motforestillinger mot de nye reglene, selv om daværende Høgskolen i Innlandet blant annet var uenig i at beslutningen om hvem som skal bli universitetet, skal ligge hos Kongen i statsråd. 

8. november bestemte Kongen i statsråd at Høgskolen i Innlandet endrer status til Universitetet i Innlandet og dermed er blitt Norges 11. universitet. I 2025 kan flere komme etter. 

— Vi må være sikre på at vi bruker ressursene i høyere utdanning på best mulig måte. Det vi gjør nå er å avbyråkratisere, forenkle og realitetsorientere. Med de nye reglene kan institusjonene bruke tiden på å løse behov i samfunnet, i stedet for å delta i en unødig og omstendelig konkurranse for å kunne kalle seg universitet, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel.

universitet

Det kan bli mer enn 10 nye universiteter etter 2025

Mange vil søke

Sju av ni vitenskapelige høgskoler, hvorav tre private, har bekreftet overfor Khrono at det er høyaktuelt for dem å søke om å bli universitet. Ved Norges idrettshøgskole vedtok styret 11. desember å starte arbeidet med en universitetssøknad.

— Nasjonalt har det ikke veldig stor betydning. Men det har en betydning internasjonalt. Vi har omfattende internasjonalt samarbeid, og i det samarbeidet gir et en mer presis for forståelse av hva vi er for noe, hvis vi for eksempel heter «Norwegian University of Sports Sciences», sa rektor Lars Tore Rognlan på styremøtet.

Den forenklede prosedyren betyr at de vitenskapelige høgskolene selv redegjør overfor Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) for hvordan de oppfyller kravene til akkreditering som universitet. 

De skal kun dokumentere krav som er nye i forhold til kravene til vitenskapelige høgskoler, samt at de holder høy internasjonal kvalitet, går det fram av forskrift til universitets- og høyskoleloven.

VID vitenskapelige høgskole forbereder sin søknad om å bli et verdibasert universitet, mens Høyskolen Kristiania lenge hatt som ambisjon å bli Norges første private universitet. Målet til Kristiania er å bli et arbeidslivsuniversitet som skal prioritere studier og faglig arbeid som er nyttig for arbeidslivet, ifølge strategien.

Høgskulen på Vestlandet sendte inn sin søknad i juni 2024, og den vil bli behandlet etter at de nye reglene trådte i kraft og vurdert etter disse.

Selv om det skal være tilstrekkelig med ett doktorgradsprogram etter de nye reglene, må dette dekke det vesentlige av fagtilbudet. Dette gjør at institusjoner som har et bredt fagtilbud, slik som Høgskulen på Vestlandet og Høyskolen Kristiania, i praksis må ha mer enn én doktorgradsutdanning.

 Reglene åpner likevel for at institusjonene kan samarbeide om doktorgradsutdanninger.

Utreder kompetanse­reform

I januar skal Kompetansereformutvalget legge fram sin utredning om hvordan Norge skal lykkes med livslang læring i arbeidslivet. Utvalget består av partene i arbeidslivet, som utreder hvordan de kan samarbeide om å tilby kompetanseutvikling for ansatte.

I januar kommer også evalueringen av de nasjonale retningslinjene for helse- og sosialfagutdanningene (Rethos). Disse definerer sluttkompetansen for hver utdanning og setter en minstestandard for kompetanse.

Konsulentselskapet KPMG gjennomfører evalueringen, og det er allerede levert en delrapport om hvilken innflytelse helse- og sosialtjenestene har på utdanningene.

rethos

Anbefaler å samarbeide bedre om praksis

En del av oppussings­arbeidet

Stortingsmeldingen om forskningssystemet var et av punktene i tidligere forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moes ekstreme oppussingsprosjekt, som han presenterte i januar 2023. Våren 2025 blir meldingen lagt fram.

Regjeringen har for lengst gjort det klart at det ikke er aktuelt å splitte opp Forskningsrådet, men i stortingsmeldingen vil det bli klart hvordan forskningssystemet ellers tenkes rigget framover.

I en innspillsrunde med frist 2. mai 2024 kom det mange kritiske innspill, blant andre fra Forskningsrådet, NHO, Universitets- og høgskolerådet og Akademiet for yngre forskere.

Kritikken gikk blant annet på at høringsutkastet var preget av kortsiktig nyttetenkning og at en utredning om oppdragsforskningens rolle, utvikling og betydning ikke var ferdig da høringen pågikk.

— Vi mener at innrammingen ikke er god nok, og dermed får man innspill som spriker i alle retninger. Det blir et fragmentert bilde og litt «god dag mann økseskaft», sa leder av Forskerforbundet, Guro Lind.

Lind etterlyste en tydeligere systemtenkning, langsiktighet og ikke minst forskerperspektivet, som hun mener var nærmest fraværende i innspillsnotatet fra regjeringen.

Våren 2025 kommer også stortingsmeldingen om høyere yrkesfaglig utdanning, som vil ta for seg tiltak som styrker tilgang på kompetent arbeidskraft med høyere yrkesfaglig utdanning, og som trekker retningen for fagskolesektoren framover.

10 rektorer

10 statlige universitetene og høgskolene skal ha ny rektor i 2025. 

Fem skal velge rektor våren 2025: Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, Norges idrettshøgskole, NMBU og Norges musikkhøgskole.

Ved NMBU vedtok styret 3. desember å endre modell fra ansatt rektor og ekstern styreleder, til valgt rektor som også er styreleder.

Fem andre har ansatt rektor og har allerede gjennomført ansettelsesprosessen. Ved UiT Norges arktiske universitet er Dag Rune Olsen ansatt for en ny fireårsperiode. Høgskolen i Østfold har gitt Lars-Petter Jelsness-Jørgensen nye fire år, mens ved NHH blir det en ny rektor, Helge Thorbjørnsen.

Ved Universitetet i Innlandet starter Peer Jacob Svenkerud på nye fire nye år fra 1. mai, mens ved Høgskulen på Vestlandet tiltrer dagens rektor Gunnar Yttri for en ny periode fra 1. januar 2025.

Private MF vitenskapelige høgskole skal også ha ny rektor fra 1. august, og der er Sturla Stålsett nettopp ansatt som etterfølger etter Vidar Haanes som gir seg som rektor etter 20 år.

ledelse

Rektorjobbene til 10 rektorer blir ledige neste år

11 nye styrer

Universitetet i Oslo (UiO), Høgskolen i Østfold (HiØ), Norges musikkhøgskole (NMH), Norges idrettshøgskole (NIH), Norges handelshøyskole (NHH), og Universitetet i Bergen (UiB) har styreperioder som sammenfaller med rektorperiodene.

Unntatt HiØ har alle disse valgte rektorer som også er styreledere. 

Alle disse skal ha nye styrer fra 1. august 2025. Det skal også NMBU, som går over fra ansatt til valgt rektor fra 1. august 2025.

I tillegg skal Nord universitet, NTNU, Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo og NIH ha nye styrer fra samme dato.

Kunnskapsdepartementet utnevner de fire eksterne representantene i styrene, mens ansatte og studenter velger resten. I alt er det 11 medlemmer i hvert styre.

Av de private fikk VID vitenskapelige høgskole nytt styre fra 1. januar. Der har generalforsamlingen valgt professor Arne Krumsvik som ny styreleder for perioden 2025—26.

Nytt finansierings­system: Mange mer sårbare

Fra 1. januar gjelder det nye finansieringssystemet for universiteter og høgskoler. Mellom 65—70 prosent av bevilgningen får universiteter og høgskoler som en rammebevilgning. Resten utløses av ulike resultater man oppnår. I det tidligere systemet, fram til og med 2024, hadde man en lukket og en åpen ramme, nå er det bare indikatorer innen en åpen ramme som er beholdt.

2025 er det første året med uttelling etter det nye systemet. Det nye systemet innføres såkalt budsjettnøytralt. Dette betyr at hvis institusjonene leverer de samme resultater i årene framover, vil det nye systemet ikke få negative konsekvenser for dem.

På dette området er det paradoksalt nok slik at samtidig som verdien av studieplasser for lærerstudenter har økt, så er dette et område der universiteter og høgskoler leverer dårligere nå enn tidligere, og noe de da vil merke hardere framover med det nye systemet enn med det gamle finansieringssystemet.

den økonomiske nedturen

Vurderer å la de som taper på ny ordning betale regninga helt selv

Hovedendringene er at man går fra seks til tre finansieringskategorier for utdanningene, og at man reduserer antall indikatorer som gir uttelling fra åtte til tre.

Når det gjelder finansieringskategorier for utdanningene vil medisin, odontologi og veterinærmedisin ha en særskilt høy sats, de andre utdanningene deles i to grupper. Nye midler til studieplassendringer blir tildelt basert på en standardsats slik det er gjort de siste årene, likevel med en særskilt høy sats for medisin, odontologi og veterinærmedisin. 

Av resultatbaserte uttellinger er det uttelling beregnet ut fra studiepoengproduksjon, uttelling for gjennomføring av studieprogram og avlagte doktorgrader som videreføres i en åpen ramme.

Indikatorene for utvekslingsstudenter, publiseringspoeng og eksterne inntekter fra Forskingsrådet og regionale forskningsfond, EU og annen bidrags- og oppdragsfinansiert blir avviklet, og er nå lagt inn i budsjettrammen til universiteter og høgskoler. 

Forskningsrådet

Ola Borten Moe kaster styret i Forskningsrådet

Ny budsjettmodell for Forskningsrådet fra 2025 

Regjeringen varslet høsten 2022 at den ville legge fram forslag til ny budsjettmodell for Forskningsrådet. 

I forbindelse med statsbudsjettet for 2024 foreslo regjeringen at Forskningsrådet fra 1. januar 2025 skal gå over fra netto- til bruttobudsjettering, Begrunnelsen var å unngå oppbygging av avsetninger av ikke utbetalte bevilgninger til senere år.

I proposisjonen for 2024 ble det foretatt enkelte endringer som skal gjøre Forskningsrådets finansieringsstruktur enklere og mer oversiktlig. Blant annet har man redusert antall poster Forskningsrådet får bevilgning over.

Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (Nifu) skriver i sin analyse av statsbudsjettet for 2025 at overgang til bruttobudsjettering skal bidra til bedre økonomistyring og kontroll og forhindre oppbyggingen av store avsetninger. 

— Endringen skal sørge for at rådets økonomisystem er i samsvar med de overordnede prinsipper for budsjettering i staten, herunder ettårsprinsippet, fullstendighetsprinsippet, kontantprinsippet og bruttoprinsippet, skriver Nifu.

Intervju

Ola Borten Moe lover en «total makeover» i 2023

Statlige forvaltningsorganer er normalt bruttobudsjetterte virksomheter, men det er gitt unntak til såkalte forvaltningsorganer med særskilte fullmakter, blant annet universiteter og høgskoler, statlige forskningsinstitutter og — inntil nå — Forskningsrådet.

Endringslogg 2. januar 2025, kl. 11.20: 

Det står nå Universitetet i Innlandet alle steder der det er relevant.