Debatt soldal, firmo og schröder

Støtte til forskere og stipendiater i Ukraina

Bildene og nyhetsreportasjene fra Ukraina har sjokkert oss alle. Det utenkelige har skjedd. Det er igjen aggresjonskrig i Europa. Et suverent europeisk land invaderes. Rett foran øynene våre.

Fra demonstrasjon mot Russlands invasjon av Ukraina
Fra demonstrasjon mot Russlands invasjon av Ukraina
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Det er ingen tvil om at akademisk frihet og rettssikkerhet er noe av det første som går ut vinduet i en krigssituasjon. For bare en uke siden tok mange av oss disse rettighetene for gitt. Torsdag forrige uke ble mange ukrainske forskere brått og brutalt frarøvet enhver frihet – ikke bare akademisk.

Mange av oss føler nå et behov for å støtte Ukrainas forskere og vitenskapelige ansatte, ikke minst våre ph.d.-kolleger, flere av de som vi har nære forhold til.

Er det noe universitets- og høgskolesektoren i Norge, som en sentral og ressurssterk samfunnssektor, kan gjøre for å redusere den akutte nøden som nå har oppstått i Ukraina?

Mange av oss føler nå et behov for å støtte Ukrainas forskere og vitenskapelige ansatte, ikke minst våre ph.d.-kolleger, flere av de som vi har nære forhold til.

Innleggsforfatterne

Utfrysing av Russland fra akademiske miljøer er åpenbart ett tiltak. Men vi mener dette må suppleres med en aktiv støtte til ukrainske forskere, på alle nivåer, slik også The Guild of European Research-Intensive Universities tar til orde for.

Situasjonen har allerede vært dramatisk etter de siste ukene med russiske trusler. Dette er selvfølgelig ikke noe nytt eller unikt for Ukraina, og har vært dekket av flere norske medier, for eksempel i forbindelse med forslaget om en ombudsperson for akademisk frihet.

Denne problemstillingen har også ledet til initiativer som Scholars at Risk (hvor nesten samtlige norske utdanningsinstitusjoner er medlem, deriblant BI) og det Europeiske initiativet for å «støtte, fremme og innlemme forskere under risiko i Europa».

Det EU-ledede programmet Marie Skłodowska-Curie Actions som tilbyr støtte til universiteter og høyskoler rundt om i Europa, definerer risikoutsatte forskere som: «vitenskapelig ansatte som opplever trusler mot deres liv, frihet eller forskerkarriere, og de som er eller har vært tvunget til å flykte på grunn av slike trusler.»

Med invasjonen av Ukraina har situasjonen i landet fort blitt akutt. Forskere her trenger umiddelbar støtte og oppmerksomhet fra det internasjonale samfunnet.

Under banneret #ScholarshipforUkrainains startet et opprop som oppfordrer forskere og forskningsinstitusjoner til å utlyse og nå ut til ukrainske forskere med muligheter for stillinger ved sine campuser. Det er hovedsakelig snakk om kortsiktige og/eller midlertidige prosjektstillinger, men tanken er å kunne være vertskap for en eller flere ukrainske forskere mens krigen og voldshendelsene raser som verst.

Dette er i våre øyne et veldig godt initiativ – noe som kan iverksettes raskt og med relativt stor virkning for de mange ukrainske forskerne som nå flykter fra sine hjemsted – og campuser.

Både Utlendingsdirektoratet (UDI) i Norge og Europakommisjonen i EU har annonsert midlertidige endringer i reglene for å kunne integrere Ukrainske arbeidere i våre arbeidsmarkeder. Vi forstår statsminister Jonas Gahr Støre har signalisert å følge EUs linje tett her.

Vi oppfordrer også universiteter og høgskoler i Norge som tilbyr ph.d.-kurs til å muliggjøre fjernundervisningsmuligheter for studenter i Ukraina, for å sikre at de støttes i sin frie, faglige utvikling.

Hvis alle UH-institusjoner over de neste dagene iverksetter slike steg, kan vi være med å trygge livene til et betydelig antall mennesker på flukt. Det kan også bety at viktig forskning, eller forskerkarrierer, ikke går tapt på grunn av denne meningsløse krigen.

La oss understreke at dette på ingen måte vil være en permanent eller tilstrekkelig løsning for å hjelpe et ukrainsk folk i stor og akutt nød. Vi tror likevel at et lite steg som dette, fra en samlet UH-sektor kan utgjøre forskjellen for en andel av ukrainske forskningsansatte som nå er på flukt fra sine hjem – og kanskje ikke kan vende tilbake på campus på mange måneder.

Når et europeisk land er under angrep og mennesker på flukt, må Norge bistå der vi kan. Med dette vil også den relativt store og betydningsfulle UH-sektoren i landet kunne gjøre en reell forskjell.

Les også:

Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside

Powered by Labrador CMS