Debatt ● Guro Elisabeth Lind
Stortinget må sikre trygge rammebetingelser til forskning
Forskning krever langsiktighet og forutsigbarhet, men nå er forskningsmiljøene preget av usikkerhet. Når Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning skal behandles på nyåret, bør partiene på Stortinget inngå et forskningsforlik, skriver Guro Elisabeth Lund.
Publisert
Sist oppdatert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Den økonomiske situasjonen i Forskningsrådet, nivået på de såkalte «Retur-EU»-midlene, og forslag om kutt i grunnbevilgningene til universiteter og høyskoler i statsbudsjettet, er tre av forholdene som nå bidrar til usikkerhet rundt finansieringen av norsk forskning. Signalene fra regjeringen er at forskningssektoren må bli mer effektiv og produktiv, og hente mer av inntektene sine selv.
Samtidig har regjeringen lagt fram en ambisiøs Langtidsplan for forskning og høyere utdanning, der enda flere forskningsområder skal prioriteres, og der forskning og høyere utdanning beskrives som «avgjørende for å løse samfunnsutfordringene vi står overfor». Disse utfordringene har – fortsatt ifølge regjeringen selv – «blitt enda mer akutte».
LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
Dessverre følges ikke ambisjonene i langtidsplanen av en like akutt plan for finansiering. Tvert imot er langtidsplanen mindre forpliktende enn tidligere. Det følger ingen penger med planen. Alt skal på plass i hvert enkelt statsbudsjett. Planen har et tiårig perspektiv, men finansieringen er ettårig. Da kunnskapsminister Kristin Halvorsen i sin tid la frem den første Langtidsplanen, ble den sagt å være kunnskapssektorens «Nasjonal transportplan». En plan som skulle bidra til mer forutsigbar finansiering, ut over enkeltbudsjettene. Slik har det ikke gått.
Forskning er langsomme prosesser. Mer enn mange andre samfunnsområder – som forskningen konkurrerer med i hvert enkelt statsbudsjett – trenger forskningen langsiktighet og forutsigbarhet. Det betyr ikke at forskningen automatisk skal skjermes når budsjettene må strammes inn. Men alle tjener på at forskningsmiljøene sikres arbeidsro og muligheten til å planlegge sine prosjekter over tid. Når oppgaven er å ta Norge gjennom det grønne skiftet, legge grunnlaget for framtidens næringer og gi oss friskere og lengre liv – kan ikke forskningsmiljøene drives av forskere på kortvarige, midlertidige kontrakter, med usikker finansiering.
Da vi i Forskerforbundet forrige uke arrangerte vårt Forskningspolitiske seminar, debatterte stortingspolitikere fra fem partier finansieringen av norsk forskning. Alle trakk fram forskningens betydning. Alle ønsket langsiktig finansiering. SVs Freddy Øvstegård tok til orde for at partiene burde samarbeide på tvers av partigrenser for å sikre en mer forpliktende langtidsplan, som bidrar til større forutsigbarhet for forskningsmiljøene. Høyre og Venstre var umiddelbart positive. Vi støtter helhjertet dette initiativet.
Når Langtidsplanen skal behandles på nyåret, er oppgaven å sørge for at ambisjonene i planen følges opp med forpliktende tiltak. Det er rørende enighet om nødvendigheten av forskning for å løse de store samfunnsutfordringene. Da er det også Stortingets oppgave å sikre forskningen trygge rammebetingelser. Det bør alle partier kunne samle seg om.
