Debatt ● Åse Johnsen

Rart at Norge ikke satser mer på fremmedspråk

I dette innlegget vil jeg prøve å begrunne fremmedspråkets plass i norsk utdanning og hvorfor språk er viktig, skriver Åse Johnsen.

Kunnskapsdepartementet opplyser at det er åpnet for fireårige bachelorgrader i kinesisk, japansk og arabisk, men det følger ikke med øremerkede ressurser til dette tiltaket. Da er vi like langt, skriver Åse Johnsen.
Åse Johnsen
Førsteamanuensis, Institutt for fremmedspråk Åse Johnsen
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

I sommer kunne vi lese i Khrono at søkertallet til studier i fremmedspråk har gått ned. Forrige uke kunne vi lese at dekaner vil ha nasjonal satsing på små språkfag. I dette innlegget vil jeg prøve å begrunne fremmedspråkets plass i norsk utdanning og hvorfor språk er viktig.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play

I bokmålsordboka er fremmedspråk definert som «språk som ikke er eget morsmål». «Fremmed» har flere definisjoner, blant annet: «1. som hører til et sted langt borte; utenlandsk, fjern» og «3. som gjelder eller tilhører en annen; uvedkommende». Selve termen fremmedspråk er derfor med på å skape avstand mellom morsmålet (vårt) og det fremmede språket (til de andre). Slik var det kanskje for 50 år siden, men det er ikke slik lenger. Norge er flerspråklig, og resten av verden er nærmere enn noen gang.

Til tross for at Norge kun har fem millioner innbyggere var det, ifølge språkrådets rapport Rom for språk fra 2015, mer enn 150 språk i den norske skolen. Dette er språk som snakkes ved frokostbord i Norge før elever går ut i den norskspråklige hverdagen. Dette er en uutnyttet ressurs ifølge professor Bente Allin Svendsen ved Senter for flerspråklighet ved UiO. «Lærere i skolen tar kun i begrenset grad i bruk alle de språklige ressursene som ligger der».

Disse flerspråklige norske ungdommene kunne bidra med sine språk- og kulturkunnskaper uansett yrke. De to journalistene Kadafi Zaman og Yama Wolasmal, med språklig og kulturell bakgrunn fra henholdsvis Pakistan og Afghanistan, har for eksempel kunne laget reportasjer fra miljøer de har fått tilgang til nettopp på grunn av sin flerflerkulturelle bakgrunn.

De unge flerspråklige trenger imidlertid å lære ‘hjemmespråkene’ sine på et høyere nivå enn det hverdagslige. Det burde også være mulig å studere disse språkene. I forbindelse med rapporten Rom for språk sa professor Svendsen at: «Vi bør styrke de tradisjonelle fremmedspråkene, men det er kanskje enda viktigere å arbeide for å utvide språktilbudet til for eksempel å inkludere arabisk, polsk og urdu. Verden er mer globalisert, og vi må huske at det som er minoritetsspråk i Norge, ofte er majoritetsspråk et annet sted, (…).»

Kanskje må vi tenke nytt for å kunne tilby disse gruppene et mer tilpasset studium?

Den ressursen som de flerspråklige besitter, må andre lære på skole, universitet eller på utveksling. I Norge er det tradisjonelt sett de store europeiske språkene som blir tilbudt som studiefag både i skolen og i høyere utdanning. Institutt for fremmedspråk (IF) ved UiB, hvor jeg var instituttleder i 7 år (2014-2021), har ni studieprogram i fremmedspråk inkludert ikke-europeiske språk som arabisk, kinesisk og japansk. Dette er språk de tradisjonelle fremmedspråkene konkurrerer med.

Alle fremmedspråk er en blanding av ferdighetstrening og kunnskapsfag. Vektleggingen av ferdighetsdelen vil variere med forkunnskapene studentene har før de starter på studiet. Når det ikke gis tilbud om et variert antall fremmedspråk i skolen må universitetene gi studentene de ferdighetene de trenger for å kunne tilegne seg kunnskapen på fremmedspråket. For at studentene i alle språkfag skal ha noenlunde samme ferdighetsnivå når de har en bachelorgrad i et fremmedspråk, burde planene med fireårige bachelorgrader vært gjennomført slik det var foreslått i humaniorameldingen.

I artikkelen i Khrono opplyser Kunnskapsdepartementet at det er åpnet for fireårige bachelorgrader i kinesisk, japansk og arabisk, men det følger ikke med øremerkede ressurser til dette tiltaket. Da er vi like langt.

Det må være et mål med studier i fremmedspråk at kunnskapen studentene skal tilegne seg skjer gjennom fremmedspråket. Ikke på norsk eller engelsk. Vi har studietilbud i f.eks. allmenn litteratur og sammenlignende politikk hvor studentene kan tilegne seg kunnskaper om et språkområde og dets kulturer uten å kunne fremmedspråket. Man får imidlertid tilgang til landenes kulturelle stemmer som selv beskriver sin virkelighet når man kan språket. På den måten ser vi de andre samfunnene fra innsiden og ikke gjennom et utstillingsvindu slik man betrakter de kulturene vi ikke kjenner og hvis språk vi ikke kan.

I Norge går diskusjonen om språk som oftest på forholdet mellom nynorsk og bokmål eller forholdet mellom norsk og engelsk. I Norge kommer derfor ofte fremmedspråkene i skyggen av den interne språkdebatten. Det er rart at Norge ikke satser mer på fremmedspråk. Vi liker å tro at vi nesten er tospråklige engelsk og norsk, men undersøkelser viser at så ikke er tilfelle.

Norge er også det eneste landet i Europa som ikke har systematisk utbygde gradsstudier i oversettelse- og tolkestudier. Det finnes i dag kun en bachelorgrad i tolking i offentlig sektor ved OsloMet og en master i oversettelse ved Universitetet i Agder. Praktisk oversettelse eller oversettelsesteori er inkludert i noen få av fremmedspråksstudiene. Sammenlignet med resten av Europa og våre naboland i Norden er dette på et absolutt minimumsnivå. Både oversettelse og tolking er fag med høy grad av ferdighetstrening, men også teoretiske fag som er høyst samfunnsrelevante og ville kunne trekke til seg mange studenter.

Språk åpner dører! Enten språket er ervervet gjennom studier og utenlandsopphold eller om man har det med seg fra barndommen så vil det å gå inn disse dørene gi tilgang til tradisjoner, hendelser og stemmer som ikke er tilgjengelig for de som ikke kan språket. Ved å gå inn i disse rommene vil man kunne utvide sin horisont og lære å betrakte et fenomen fra ulike perspektiver, noe som er overførbart til et hvilket som helst yrke. Noen sier at å lese litteratur er å leve flere liv. Det å kunne flere språk er på en måte å være flere personer, noe som åpner for toleranse og interkulturell forståelse.

åse johnsen fremmedspråk meninger debatt uib
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS